Bekymringsmelding til barnevern

[Kosemose]

enig med Lillymin. Ring barnevernet og si at du ønsker å drøfte en anonym sak.

Så lenge man har en reell bekymring for et barn man vet om, bør man ta seg bryet med å i allefall drøfte saken anonymt.

[Gjest True Khaleesi]

Ut fra hva du skriver, så mener jeg ikke at du skal bry deg det grann. Blir kvalm av mennesker som prøver å ødelegge andres lykke.

[Lillymin]

Ut fra hva du skriver, så mener jeg ikke at du skal bry deg det grann. Blir kvalm av mennesker som prøver å ødelegge andres lykke.

Den historien her høres vel ikke akkurat ut som lykke slik hun skriver her.......

[Gjest True Khaleesi]

Den historien her høres vel ikke akkurat ut som lykke slik hun skriver her.......

Hadde bekymringen vært reell så hadde hun ringt uten å skrive noe her inne. Det virker for meg som at hun tviler på at hun har gode nok grunner og må derfor fiske støtte her inne.

[Kosemose]

Ut fra hva du skriver, så mener jeg ikke at du skal bry deg det grann. Blir kvalm av mennesker som prøver å ødelegge andres lykke.

Hva mener du med å ødelegge andres lykke?

Jeg gidder ikke ta stilling til moren TS forteller om, men på generelt grunnlag mener jeg det er vår plikt som medmennesker å gjøre noe hvis vi har en dårlig magefølelse for hvordan barn rundt oss har det.

Det er mange foreldre som trenger hjelp. Og det er mange store tragedier og ødelagte liv som kunne vært forhindret hvis nabokjerringa hadde meldt fra om sin bekymring til de som kan hjelpe, istedenfor å sitte med vond magefølelse selv/slarve om det på bygda.

Og hvorfor tenker du at det å melde fra til barnevernet betyr å ødelegge andres lykke? De som jobber i barnevernet er i stand til å vurdere om det er noen sak eller ikke. Og hvis de finner ut at denne mamman trenger hjelp, så er det ikke snakk om å liste seg inn og hente barent midt om natten. Sannsynligvis vil moren få et tilbud om samtaler og veiledning. Kanskje også noe praktisk hjelp, avlastning eller lignende.

Barnevernet jobber alltid for at foreldrene skal bli i stand til å være gode nok foreldre for barnet sitt. Det er ikke slik at barnevernet ønsker flest mulig plasseringer. Hvis noen skulle tro det.

[AnonymBruker]

Hadde bekymringen vært reell så hadde hun ringt uten å skrive noe her inne. Det virker for meg som at hun tviler på at hun har gode nok grunner og må derfor fiske støtte her inne.

Enig med deg her.. Er bekymringen reell så tviler man ikke.. Og det finnes faktisk noen som sender bekymringsmeldinger for å ødlegge ved å finne på historier, eller anta ting om folk de ikke kjenner så veldig godt som ikke stemmer..

[AnonymBruker]

Hei, damer!

Jeg lurer litt på hvordan dette med å sende bekymringsmelding til barnevern fungerer?

Er det sånn at når barnevernet mottar en melding så henter de inn opplysninger rundt saken og ringer så til mor/far og forteller at de har fått inn en bekymringsmelding?

Hva skal til for at det igangsettes tiltak? Vet om en mor som er nokså ustabil i psyken og dette går utover barnet som har påvirket det i så stor grad at det allerede er et nervøst, tilbaketrukken men samtidig et barn som fort får voldsomme raseriutbrudd, i en alder av bare 2 år.

Mor kommer fra en alkoholisert familie og far er foreløpig ute av bildet da mor nekter ham samvær. Samværsordnigen er svært ustabil og det er advokater og sakkyndige inne i bildet.

Mor gir barnet alt av klær og mat, men kostholdet er svært begrenset. Det går i brød med smør og potetmos og pølse til middag for det er visstnok det "eneste" barnet og mor vil ha..

Mor tolerer heller ikke NOEN annen måte å oppdra barnet på enn hennes egen, og gud ta vare på den som våger å gjøre noe annet enn det mor har sagt. Hun er svært vanskelig å forholde seg til.

Hva gjør man? Er dette noe barnevernet bør få vite om? Hva kan de i så tilfelle gjøre for å bedre oppvekstsituasjonen til det lihttp://forum.kvinneguiden.no/index.php?app=forums&module=post&section=post&do=reply_post&f=2&t=618716&qpid=10263359lle barnet?

Små barn har da raseriutbrudd til tider da de ikke helt vet hvordan de skal utrykke seg..! Og de er jaggu meg kresne på mat og skal jeg fortelle deg..! Har ei datter på snart to, og hun har da små utbrudd hun også og ekke all mat hun syns er god heller...! Det betyr ikke at HUN ikke har det bra hos pappaen sin for det!! Og selv om hun komemr fra en alkoholisert familie betyr ikke det at hun er det, og ikke er tilregnelig for å ta hånd om sitt eget barn... Pluss at nervøsitet og å være tilbake trukken er ikke nødvendigvis bekymringsverdig i det hele tatt - mange småttiser er sånn.. Kanskje du burde ha håndfaste beviser på at ting er så ille som du skriver føre du gjør noe som helst.. Og hva far har med barnet hennes å gjøre er faktisk ikke din case i det hele tatt.. Det er mange grunner til at den andre forelderen ikke er inne i bildet! Det skurrer litt for meg det du skriver her inne egentlig, det virker som du er ute etter hevn for ett og annet ovenfor mora..!

[idamoor]

Her mener jeg at enkelte elsker å leke moralpoliti og så kommer barnevernet som vil også leke moralpoliti og blåser opp ikke-saker. Sånn blir gode familier ødelagt.

Ja, du tok ordene ut av munnen min! Dessverre, men sant i visse tilfeller.. Vet om atfor mange tilfeller, dessverre hvor barneværnstjenesten virkelig har gjort store tabber.. Men de er sannelig gode å ha også, så lenge de klarer å samarbeide..

[VanessaA]

Her mener jeg at enkelte elsker å leke moralpoliti og så kommer barnevernet som vil også leke moralpoliti og blåser opp ikke-saker. Sånn blir gode familier ødelagt.

Vet om en familie som ble ødelagt av nabokjerringer som løp rundt å lekte moralpoliti. Pass deg TS.

[AnonymBruker]

Små barn har da raseriutbrudd til tider da de ikke helt vet hvordan de skal utrykke seg..! Og de er jaggu meg kresne på mat og skal jeg fortelle deg..! Har ei datter på snart to, og hun har da små utbrudd hun også og ekke all mat hun syns er god heller...! Det betyr ikke at HUN ikke har det bra hos pappaen sin for det!! Og selv om hun komemr fra en alkoholisert familie betyr ikke det at hun er det, og ikke er tilregnelig for å ta hånd om sitt eget barn... Pluss at nervøsitet og å være tilbake trukken er ikke nødvendigvis bekymringsverdig i det hele tatt - mange småttiser er sånn.. Kanskje du burde ha håndfaste beviser på at ting er så ille som du skriver føre du gjør noe som helst.. Og hva far har med barnet hennes å gjøre er faktisk ikke din case i det hele tatt.. Det er mange grunner til at den andre forelderen ikke er inne i bildet! Det skurrer litt for meg det du skriver her inne egentlig, det virker som du er ute etter hevn for ett og annet ovenfor mora..!

Dersom en må ha håndfaste bevis for å ha god nok grunn til sende bekymringsmelding er det mange som ikke ikke hadde fått hjelp.

[AnonymBruker]

Dersom en må ha håndfaste bevis for å ha god nok grunn til sende bekymringsmelding er det mange som ikke ikke hadde fått hjelp.

Om man skal sende en bekymrings melding bare fordi små barn har små raseriutbrudd innimellom blir for dumt. Og jo, man bude ha håndfaste beviser på at tilstanden ikke er bra.. I allefall bedre enn den med at barn får ett raserianfall titt som tatt..! Og det er faktisk MANGE som ikke får hjelp - som faktisk har behov for det, og som faktisk ber om det. BVT jobber litt dobbelmoralsk til tider....! Må ikke lese alt som står i avisen at de jobber så godt.. ;=)

[Gjest O___o]

Problemet et vel heller at alle vet om noen som trenger hjelp

Men nesten ingen ser at de trenger hjelp selv...

[AnonymBruker]

Oh for fu'ks sake! Ring og drøft med barneverntjenesten anonymt! Det vill alltid være noen som mener at du ikke skal gjøre det og bagatelliserer det til de grader, mens andre blåser det kraftig opp!! La barneverntjenesten vurdere det. Du ødelegger ingens liv ved gjøre det. Hvis de mener at det er grunn til bekymring så melder du. Det værste som finnes er oppgående og gode mennesker som ikke gjør en dritt!!!

[AnonymBruker]

Om man skal sende en bekymrings melding bare fordi små barn har små raseriutbrudd innimellom blir for dumt. Og jo, man bude ha håndfaste beviser på at tilstanden ikke er bra.. I allefall bedre enn den med at barn får ett raserianfall titt som tatt..! Og det er faktisk MANGE som ikke får hjelp - som faktisk har behov for det, og som faktisk ber om det. BVT jobber litt dobbelmoralsk til tider....! Må ikke lese alt som står i avisen at de jobber så godt.. ;=)

Det er det nok ikke så mange som gjør heller.

Når en skriver en bekymringsmelding til barnevernet skriver en hvorfor en er bekymret. Ut fra det vurderer barnevernet om det er grunn til å undersoeke nærmere og om det er behov for det blir det satt igang tiltak.

Støtter meg til de som mener du bør ta en anonym telefon til barnevernet og drøfte saken med dem.

[Gjest Gjest]

Skal barnevernet virkelig kaste bort sin tid på å snakke med folk som bekymrer seg for det toårige nabobarnets raseriutbrudd og ensidige kosthold?

Tror fortsatt ikke jeg har lest en tråd her inne hvor det ikke har blitt sagt ”ta en telefon, det skader ikke”. Jo, det skader faktisk, det er sløsing med ressurser og hvis det går videre er det en unødvendig belastning for familien det er snakk om.

[Dubbedingsen]

En toåring med raseriutbrudd som bare vil ha pølse og stappe?!

At mor kommer fra en alkoholisert familie gjør henne ikke til en dårlig mor. Det er mange med vonde oppvekster som blir bra foreldre. En mor som skal ha ting på SIN måte? Har du lest dagbøkene til førstegangsfødende og nybakte mødre her på forumet? Det er veldig etter skjema, alt skal følge en plan, men det er ikke noe uvanlig eller bekymringsverdig i det. Det er første barnet, de er redd for å gjøre noe feil.

Mor er svært vanskelig å forholde seg til. Virkelig... Du kjenner ikke tilfeldigvis barnefar, TS?

Tenker nok at du traff den berømelige spikeren på hodet

[AnonymBruker]

Skal barnevernet virkelig kaste bort sin tid på å snakke med folk som bekymrer seg for det toårige nabobarnets raseriutbrudd og ensidige kosthold?

Tror fortsatt ikke jeg har lest en tråd her inne hvor det ikke har blitt sagt ”ta en telefon, det skader ikke”. Jo, det skader faktisk, det er sløsing med ressurser og hvis det går videre er det en unødvendig belastning for familien det er snakk om.

...og på hvilken måte er du istand til å dømme om det vil være sløsing med ressurser eller ikke? Det bør vel barneverntjenesten selv vurdere. Hvis hun tar en telefon og drøfter saken uten å nevne sitt navn og familiens navn men bare sier problemstillingen, på hvilken måte belaster det familien???

[Gjest Gjest]

...og på hvilken måte er du istand til å dømme om det vil være sløsing med ressurser eller ikke? Det bør vel barneverntjenesten selv vurdere. Hvis hun tar en telefon og drøfter saken uten å nevne sitt navn og familiens navn men bare sier problemstillingen, på hvilken måte belaster det familien???

Ut fra det TS skriver, så er altså årsakene til bekymring at barnet er sjenert, får raseriutbrudd og er har ensidige preferanser for hva slags mat h*n liker. Alt dette er helt normalt for en 2- åring. Om du ikke tror meg på dette, kan du selv lese deg opp på barns utvikling. Hverken du eller jeg trenger å jobbe i BV for å ha en slik kjennskap.

Å ringe inn til barnevernet om dette, forklare situasjonen, og bli beroliget med at dette er normalt for en 2- åring, vil kreve av BVs tid. Mao vil selve vurderingen du mener BV bør ta kreve av deres ressurser. Riktignok ikke mye tid i dette enkelttilfellet. Men hvis dette skal være det gjengse råd; altså at man skal bruke BV for å få forklaringer på hva som er normal barneatferd, så vil det balle på seg og bli en uholdbar saituasjon for BV, og sterkt hemme deres muligheter til å ta tak i reell omsorgssvikt.

Det som vil bli en belastning for familien (ref din setning nr 2) vil altså være om saken går lengre enn bare til en anonym telefon. Hvis du leser innlegget mitt en gang til, så ser du at jeg skrev det.

[AnonymBruker]

Ut fra det TS skriver, så er altså årsakene til bekymring at barnet er sjenert, får raseriutbrudd og er har ensidige preferanser for hva slags mat h*n liker. Alt dette er helt normalt for en 2- åring. Om du ikke tror meg på dette, kan du selv lese deg opp på barns utvikling. Hverken du eller jeg trenger å jobbe i BV for å ha en slik kjennskap.

Å ringe inn til barnevernet om dette, forklare situasjonen, og bli beroliget med at dette er normalt for en 2- åring, vil kreve av BVs tid. Mao vil selve vurderingen du mener BV bør ta kreve av deres ressurser. Riktignok ikke mye tid i dette enkelttilfellet. Men hvis dette skal være det gjengse råd; altså at man skal bruke BV for å få forklaringer på hva som er normal barneatferd, så vil det balle på seg og bli en uholdbar saituasjon for BV, og sterkt hemme deres muligheter til å ta tak i reell omsorgssvikt.

Det som vil bli en belastning for familien (ref din setning nr 2) vil altså være om saken går lengre enn bare til en anonym telefon. Hvis du leser innlegget mitt en gang til, så ser du at jeg skrev det.

Det er vel bedre det enn å ikke gjøre noe i det hele tatt? Et barn som har BLITT nervøst og tilbaketrukkent etterfulgt av raserianfall og en mor som muligens sliter psykisk? Ikke kjempe bekymringsfullt, men verdt en telefon til bvtjfor å drøfte anonymt

[Gjest Gjest]

Det er bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite. Hvis barnevernet finner ut at barnet ikke har det bra der, bør jo barnet flyttes. Jeg synes så absolutt du skal varsle, og det har ingenting å gjøre med å være "moralpoliti" som en person skriver her over.

Jøss, så enkelt?? Ja, for å flytte barnet gjør jo såklart at barnet får det bra???

En del av dere aner ikke hva dere snakker om. Jeg har jobbet i barnevernet, og må ærlig talt si at det skal enormt mye vondt til før et barn får det bedre ved å bli flyttet.

Er enig i at i noen tilfeller så må det til, og i mange andre tilfeller så vil det være mye bedre å sette inn andre tiltak enn å flytte barnet. Så tenk litt før dere snakker som en gjeng med bedrevitere her!

Og det er ikke alltid bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite. En slik melding kan ødelegge en familie hvis det er en familie som aldri skulle vært meldt. Det er slett ikke alltid at barnevernet gjør den riktige vurderingen, tro meg! For noen ansatte i barnevernet går det prestisje i sakene, samt at når man først er sett under lupen finner de ofte ting (flisespikkeri!) som de henger seg opp i og kverner videre på. Familien kommer i en vond situasjon som gjør at vanskelige ting lett blir verre, ikke bedre. Enkelte i barnevernet burde aldri ha jobbet der, synd men sant!

Så hvis du ikke er sikker på om det bør meldes, og om du melder pga. bekymring, men kanskje av en litt annen grunn (gå litt i deg selv først), så la det ligge litt, og se det an. Så lenge det ikke er fysisk mishandling eller noe som virkelig er bekymringsverdig.

Tygg litt på det, se det litt an, og gå litt i deg selv. Kanskje alt ikke er perfekt hos deg heller, sett gjennom andres øyner?