AnonymBruker Skrevet 5. januar 2012 #1 Skrevet 5. januar 2012 Helt siden jeg var liten har jeg gått med en følelse av å ikke passe inn noe sted. Oppveksten min var ganske turbulent, noe som har gjort at jeg alltid har følt meg ganske rotløs. Jeg har diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse og følelsen er alltid verre i de periodene jeg er syk. Men selv når jeg er frisk ligger det å lurker rett under overflaten. Jeg kan sitte midt i ett rom med mennesker og alikevel føle meg ensom. Jeg forstår ikke følelsen helt selv, jeg HAR jo venner... og selv om det som er igjen av familien min ikke er stort, HAR jeg jo en familie. Så jeg føler meg ganske dum når jeg tenker på alle de som faktisk ikke har noen. Er det noen som føler det på samme måte?
violet92 Skrevet 5. januar 2012 #2 Skrevet 5. januar 2012 Nei, føler det ikke sånn selv, men jeg har en nær kompis av meg som har åpnet seg til meg med akkurat det du sier der. Han har mye venner, er sosial hele tiden, fin familie, men føler seg utrolig ensom fordet. Han sier det er fordi at han føler at han ikke er på samme plan som alle andre og at ingen forstår han. Har du noen tanker om hva som skal til for at du skal slutte å føle deg ensom da ?
Gjest Marregutt Skrevet 5. januar 2012 #4 Skrevet 5. januar 2012 Jeg føler meg aldri ensom. Fordi du er religiøs?
Bonito Skrevet 5. januar 2012 #5 Skrevet 5. januar 2012 Jeg føler meg aldri ensom. Da ser jeg heller ikke poenget med å svare i denne tråden?? 2
Gjest Corto Maltese Skrevet 5. januar 2012 #6 Skrevet 5. januar 2012 Da ser jeg heller ikke poenget med å svare i denne tråden?? Vel det samme kan jeg si om deg 1
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2012 #7 Skrevet 6. januar 2012 Nei, føler det ikke sånn selv, men jeg har en nær kompis av meg som har åpnet seg til meg med akkurat det du sier der. Han har mye venner, er sosial hele tiden, fin familie, men føler seg utrolig ensom fordet. Han sier det er fordi at han føler at han ikke er på samme plan som alle andre og at ingen forstår han. Har du noen tanker om hva som skal til for at du skal slutte å føle deg ensom da ? Må ærlig innrømme at jeg ikke vet helt hva jeg kan gjøre. Har hatt det slik mesteparten av livet, så jeg er litt lost. Har gått til psykiater pga depresjonene, og hun mente jeg hadde veldig vanskelig for å slippe folk helt innpå meg, og vise hva jeg egentlig føler. Kan være noe i det.... selv om jeg som sagt har venner, også endel jeg vil betegne som nære. Jeg har mange som kommer til meg med problemer, og jeg har også folk jeg kan snakke med om det er noe. Alikevel føles det ofte som jeg står på andre siden av ett vindu og kikker inn. Jeg vet ikke... kanskje det bare er jeg som er rar.
Gjest Privat Skrevet 6. januar 2012 #8 Skrevet 6. januar 2012 Ja, du er rar når du leker mange ulike personer her inne på kg. Det er komisk å lese innleggene dine. I det ene øyeblikket så er du er ung jente som vil ha MacBook Pro og i neste innlegg så er du gravid i uke 29 og lurer på hva du skal kalle barnet ditt... Så vips så er du bekymret for om mannen er utro på jobbreise i utlandet. Så er du en person som frykter for å bli kastet ut av leiligheten der du og en kompis har bodd siden august pga for sen husleie... Hehe hva er greia egentlig? TRAGISK!!!!!
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2012 #9 Skrevet 6. januar 2012 Ja, du er rar når du leker mange ulike personer her inne på kg. Det er komisk å lese innleggene dine. I det ene øyeblikket så er du er ung jente som vil ha MacBook Pro og i neste innlegg så er du gravid i uke 29 og lurer på hva du skal kalle barnet ditt... Så vips så er du bekymret for om mannen er utro på jobbreise i utlandet. Så er du en person som frykter for å bli kastet ut av leiligheten der du og en kompis har bodd siden august pga for sen husleie... Hehe hva er greia egentlig? TRAGISK!!!!! Og hvorfor tror du jeg har skrevet om alt det? La meg gjette.... fordi måten å uttrykke seg på ligner? Nei så rart da, for så få folk som skriver her inne er det jo klin umulig at flere personer kan ligne i måten å uttrykke seg på. Om du ikke har noe konstruktivt å komme med kan du gå å plage noen andre! TS
Gjest SemperFi Skrevet 6. januar 2012 #10 Skrevet 6. januar 2012 Ja, det er mennesket store ensomhet; "hvor passer jeg inn og hvor er min tilhørighet?". Ensomhet er ikke bra å gå med i lengden da det vil utvikle seg til depresjon, som fører til verre psykisk og fysisk lidelse. Som jeg skriver til mange som kommer med spørsmål eller liknende tråder, er at jeg ber de ta en del i hva de interesserer seg for. Hva er din hobby, hva liker du å gjøre? Det finnes felles arene for omtrent alt, der du treffer likesinnede. "Like barn leker best". Forsøk å finn arena for dine interesser og hobby der du kan treffe andre mennesker fysisk, og bli kjent. Da vil du også få venner! Det virker som at flere en nødvendig sitter alene hjemme for at de er redde for å bry andre, de tror de andre er å farter. Det er bare å sende en sms så får du ting til å rulle.
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2012 #11 Skrevet 6. januar 2012 Jeg tror jeg skjønner deg. Var veldig sånn før, kunne være med venner, men likevel følte jeg meg som den eneste. Jeg tror kanskje at grunnen til at i hvert fall jeg hadde det sånn var at jeg ikke åpnet meg for noen da, og derfor var jeg jo alene om mine egne følelser og tanker, så var jo på en måte ensom, inni meg. Men vet jo ikke hvordan du er sånn. Begynte på ppiller for noen uker siden, og da kom den ensomhetsfølelsen opp igjen :S Håper det forsvinner igjen snart. Men må nesten bare jobbe med det selv. Kjente du deg igjen i det TS, eller har du en annen oppfattelse av det?
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2012 #12 Skrevet 6. januar 2012 Ja, det er mennesket store ensomhet; "hvor passer jeg inn og hvor er min tilhørighet?". Ensomhet er ikke bra å gå med i lengden da det vil utvikle seg til depresjon, som fører til verre psykisk og fysisk lidelse. Som jeg skriver til mange som kommer med spørsmål eller liknende tråder, er at jeg ber de ta en del i hva de interesserer seg for. Hva er din hobby, hva liker du å gjøre? Det finnes felles arene for omtrent alt, der du treffer likesinnede. "Like barn leker best". Forsøk å finn arena for dine interesser og hobby der du kan treffe andre mennesker fysisk, og bli kjent. Da vil du også få venner! Det virker som at flere en nødvendig sitter alene hjemme for at de er redde for å bry andre, de tror de andre er å farter. Det er bare å sende en sms så får du ting til å rulle. Takk for svar. Men det er ikke det at jeg ikke har venner, hobbyer eller ikke finner på ting med folk. Jeg har alt det... Ensomheten kommer innenfra. Jeg har aldri følt meg hjemme noe sted, og det gjør jeg fortsatt ikke i en alder av snart 30. Som jeg skrev i hovedinnlegget kan jeg sitte i ett rom med masse folk jeg betrakter som venner, som jeg setter pris på og er glad i, men alikevel føle meg ensom. Så jeg tror problemet ligger i meg selv, jeg bare klarer ikke finne ut hvordan jeg skal løse det, eller hva det kommer av. TS
Perelandra Skrevet 6. januar 2012 #13 Skrevet 6. januar 2012 Ja, du er rar når du leker mange ulike personer her inne på kg. Det er komisk å lese innleggene dine. I det ene øyeblikket så er du er ung jente som vil ha MacBook Pro og i neste innlegg så er du gravid i uke 29 og lurer på hva du skal kalle barnet ditt... Så vips så er du bekymret for om mannen er utro på jobbreise i utlandet. Så er du en person som frykter for å bli kastet ut av leiligheten der du og en kompis har bodd siden august pga for sen husleie... Hehe hva er greia egentlig? TRAGISK!!!!! Du har kanskje misforstått funksjonen med AnomymBruker? 1
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2012 #14 Skrevet 6. januar 2012 Jeg tror jeg skjønner deg. Var veldig sånn før, kunne være med venner, men likevel følte jeg meg som den eneste. Jeg tror kanskje at grunnen til at i hvert fall jeg hadde det sånn var at jeg ikke åpnet meg for noen da, og derfor var jeg jo alene om mine egne følelser og tanker, så var jo på en måte ensom, inni meg. Men vet jo ikke hvordan du er sånn. Begynte på ppiller for noen uker siden, og da kom den ensomhetsfølelsen opp igjen :S Håper det forsvinner igjen snart. Men må nesten bare jobbe med det selv. Kjente du deg igjen i det TS, eller har du en annen oppfattelse av det? Er ganske likt slik jeg føler. Jeg har mennesker jeg prater med om det er noe, men jeg føler jeg har så mange tanker og følelser i meg som jeg ikke engang forstår helt selv. Og da er det ikke enkelt å forklare problemet for andre. Regner vel med at diagnosen min kan ha noe med saken og gjøre, men jeg skulle gjerne funnet en måte å slippe den følelsen. Håper det går over for deg igjen, og at det bare er en overgang pga p-pille start. TS
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå