Mange perfekte her på KG?

[AnonymBruker]

Jeg biter meg merke i at noen av de faste brukerene her inne virker til å være perfekte! I tråder hvor f.eks en dame klager på at mannen ikke er så flink til husarbeid så svarer mange: "dette hadde jeg aldri godtatt, det er kun 50/50 som gjelder her!". Hvis noen klager over en mann som er lite engasjert far så sier de samme: "hvorfor i alle dager fikk du barn med en slik mann?". Og hvis noen skriver om en mann som er utro så sier de jammen meg: "hvordan kunne du bli sammen med en slik mann?"

Er det virkelig så vanskelig å forstå at det er ikke alltid man kan vite hvordan en annen person er 100 prosent?

[Gjest Solsmil]

tror nok det er mange som har lett for å utgi seg for å være mer perfekt på nettet enn de egentlig er.

[-Ishtar-]

Nei, absolutt ikke.

Dog jeg hadde tendenser til dette før TBB (The big bang blir forklart under...)

Jeg var hun som drømte om et perfekt liv og ville bli reddet av prinsen på en hvit hest, uttalte meg ofte i hytt og dynevær om at "sånn hadde jeg aldri godtatt" og "sånn skulle jeg ihvertfall ikke ha det"... For tre år siden møtte jeg den rette, og gikk inn i den beste tiden av mitt liv - for en periode. Alt brast når det kom for en dag at han levde et dobbeltliv.

Jeg er fortsatt sammen med mannen som løy for meg og var utro mot meg i 6 måneder. Jeg var så glad i ham og når jeg fant ut av dobbeltspillet hans trodde jeg at jeg skulle dø. Jeg har opplevd hjertesorg før, men ikke på denne måten. Det var GRUSOMT. Det var et HELVETE. Jeg pakket og dro på dagen. Magefølelsen hadde murret i noen måneder, nå var det bekreftet og jeg måtte handle. Jeg var jo hun som aldri skulle tolerere utroskap.

For å gjøre en lang historie kort, etter nesten to år sitter vi her nå - sammen. Det har vært en lang vei, mye tårer, mye arbeid. Men vi er sammen. Ting er fortsått såre, men vi jobber oss igjennom det. Han er ikke perfekt, heller ikke jeg.

Som en god venninne sa - du kan ikke velge hvem du blir glad i, hvem du elsker. Selv når de gjør ting som sårer så forferdelig.

Jeg har faktisk mistet noen venner på veien, noen vennepar som er slik du beskriver - opptatt av å ha et perfekt skall å vise verden, personer som er mye mer fordømmende enn jeg visste om.

Plustelig hører vi ikke noe lenger fra et par av disse "venneparene" våre, fordi det var litt "kleint" det han gjorde. Jeg tenker at vi med vår historie ikke lenger passer inn i deres rosa hverdag.

Helt ok for meg:)

Bobla sprekker vel hos dem og en dag, og da kan det hende at jeg hadde hatt noen gode råd å gi dem:)

Kanskje de er sånn som jeg var: At jeg måtte lære hvem jeg egentlig er, gjennom noe som var min største frykt. Jeg har ihvertfall lært at jeg er en person som tilgir, som tror at kjærligheten er større enn alt.

Som noen sa: vi burde vel egentlig være glad for at vi har noen å plukke opp skitne sokker etter..? Jeg tror hun har et poeng som er fort å glemme i hverdagens kjas og mas.

[Gjest Nenya82]

Absolutt ikke,men så er vel ikke jeg sånn som skriver sånne ting heller.

Jeg og samboer har hatt våre opp og nedturer og vårt forhold er absolutt ikke perfekt,men sånn trodde jeg egentlig at alle forhold var.Sikkert enkelt å gi inntrykk på nettet at man har det litt mer perfekt enn man egentlig har det.

Syns det høres rart ut med dem som har vært sammen i årevis og forteller at ting kun har vært fryd og gammen hele tiden.Tror alle vil støte på utfordringer i ett forhold før eller siden.Er noe som følger med det å bo sammen med en person over lengre tid det.

Syns forøvrig ikke at det er noen negativ ting at man faktisk har utfordringer i ett forhold.

Er egentlig generelt lei av å lese om de som gir inntrykk et perfekt liv og som aldri opplever noe negativ,og det kan man jo lese om på diverse blogger,facebook og diverse diskusjonsforum.Hadde vært hakket mer interessant om disse også hadde skrevet om sine dårlige perioder,for det har alle.Ingen har kun perfekte dager hele livet.

[AnonymBruker]

Det er vel ingen som er perfekte, men noen har faste prinsipper på enkelte saker og står for det. F.eks. er jeg en av dem som ikke aksepterer noe annet enn 50/50-deling av husarbeidet. Nå står jeg ikke med kalkulator og regner det ut nøyaktig, og i perioder gjør jeg mer mens i andre perioder gjør han mer. Poenget er at det skal deles ganske likt. Jeg kjenner par der mannen ikke gidder å gjøre noe i huset, og jeg fatter ikke hvordan kvinnen kan akseptere det når hun samtidig klager sin nød over en giddaløs mann.

Men er jeg perfekt eller lever et perfekt liv av den grunn? Nei, selvsagt ikke. Jeg er rotete av meg og ganske lat til tider. Det hender jeg blir irrasjonelt sint på samboeren min og det hender han oppfører seg som en dust. Det er masse ved meg og oss som er langt fra perfekt, men når jeg deler hus med en annen voksen person er det ikke aktuelt å godta at jeg skal være en hushjelp for ham. Så jeg synes vi har en god ordning på husarbeidet, der har vi vært flinke.

Jeg skjønner ikke helt hvordan enkeltsaker gjør at du oppfatter folk som perfekte?

Noe annet blir det jo hvis folk framstiller seg selv som vellykkede i absolutt alle saker. Men det har jeg ikke merket at noen gjør?

[Gjest Corto Maltese]

Jeg er så langt i fra perfekt at det nesten er utrolig

[AnonymBruker]

Det er jo noen som reagerer veldig bastant når folk tar opp samlivsproblemer o.l her. De ville gått fra mannen de har barn med om han ikke tok en konflikt om noe bagatellmessig med svigermor, omtrent, synes ikke man burde drikke kaffe under svangerskapet, aldri akseptert at mannen så på en annen dame osv.

Nå tror/vet jeg ikke om det er de samme som framstiller sitt eget liv som problemfritt - og det trenger heller ikke henge sammen. Husker ei jeg kjente som skrev mye på nettet, også ganske mye om sitt eget privatliv. Hun skrev mest om de hyggelige tingene, lite om det som var vanskelig, for å ikke utlevere seg selv og andre. Derfor kunne kanskje livet hennes virke enklere og mer rosenrødt enn det var. Men hun skrev heller ikke fordømmende svar på andres problemer, og var reflektert i forhold til hva hun antagelig ville akseptert av "slinger i valsen" i sitt eget liv. Noen av de som svarer endimensjonalt lar det jo skinne gjennom at de ikke har det så bra med seg selv, sliter med usikkerhet, har dårlige erfaringer fra forhold osv, og kanskje at de ikke er så gamle. Samtidig ER det jo grenser for hva en bør akseptere, og noen ganger kan det være bra å si ting rett ut, selv om en kanskje vet det er lettere sagt enn gjort.

[Gjest Nuppdupp]

har du ikke sett alle de "mannen min er slem. huffehuff" trådene da? ser ikke ut som det er så mange perfekte her nei

[Gjesten]

Jeg er nok en av dem som fort vil si at "det hadde jeg ikke godtatt". Det meste bør i prinsippet deles 50/50. Men nå må du huske på at på et diskusjonsforum ser vi bare tingene i utenfraperspektiv, og vi får bare en side av saken, samt en side ved samlivet. I et helt isolert tilfelle ville jeg ikke godta noe annet enn 50/50-deling av husarbeidet, men det kan selvfølgelig være mange andre faktorer som gjør det riktig å godta at jeg gjør mer enn ham. Når TS spør om råd i en sak som husarbeid - hun sier at hun gjør mye mer enn mannen og synes han er lat - så svarer jeg ut fra den informasjonen jeg har. Altså at hun gjør mer enn ham og han bare sitter på rumpa. Hvis TS da har utelatt at mannen jobber 16 timers dager mot hennes 8 eller at han gjør alt tyngre manuelt arbeid og de er midt i en oppusningsprosess, så må hun ta det på egen kappe. Hadde jeg hatt denne informasjonen ville jeg nok svar annerledes. Jeg tror overhodet ikke jeg er perfekt, men jeg liker jo å tro at om mannen hadde gjort noe jeg synes er uakseptabelt, så ville jeg satt hardt mot hardt og krevd at han hjelper til. Det handler ikke om å være perfekt, det handler om å gjøre sitt for å sørge for et samliv man er fornøyd med. Jeg ville alltid sagt fra til mannen min hva jeg syntes før jeg hadde kommet inn på et diskusjonsforum og sutret over ham. Jeg har derimot inntrykk av at denne rekkefølgen å gjøre ting i ikke er helt typisk her inne. Dessuten er det jo mye lettere å gi gode råd når man er i en følelsesmessig nøytral situasjon, enn det er å følge dem når man er hodestups forelsket.

Igjen: Det handler ikke om å være perfekt, eller tro at man er perfekt, men de fleste av oss prøver bare å gi gode råd til en som ber om det. Om TS synes mannen er for slapp, er det beste rådet vi kan gi henne i utgangspunktet å ta det opp med ham. Så enkelt er det.

[-Ishtar-]

Jeg og min samboer er absolutt for 50/50 greien. Men de siste månedene har jeg hatt ene ansvar for husarbeidet (noe som var mitt forslag) pga. at samboeren min har to timers reisevei til jobb hver dag, mens jeg har 20 minutter... Han er skutt når han kommer hjem og da synes jeg at han skal få slippe mas om hus og vask (vi har ikke barn heller, så det gjør ting litt enklere). Helt ærlig tror jeg aldri det blir helt 50/50. I perioder vil jeg trenge at han kanskje gjør 60/40 for meg, og andre ganger gjør jeg mer enn ham... Tror det er viktig å kommunisere og kanskje ta hensyn til hverandre i forhold til press på jobb, trøtthets perioder osv.

[Gjest D_flatmajor]

Jeg tror folk svarer når de reagerer på noe i et innlegg, og at de ser innlegget i forhold til seg selv og sine liv. Til en viss grad er det forståelig, og det er også nyttig å lese at andre tenker annerledes. Kategorien samliv og relasjoner er tross alt noe de aller fleste kan relatere seg til, dermed treffer man på folk som man ikke nødvendigvis har så mye til felles med ellers.

Men det er kanskje lett å glemme at den som oppretta tråden lever et annet liv enn seg selv og har andre verdier enn man selv har. Eller at de har andre forutsetninger for å ta avgjørelser og en annen bakgrunnshistorie enn man kan tenke seg fram til. Dermed svarer folk kanskje ikke på det TS egentlig spør om engang, og så har man det gående. Da virker man kanskje som en bedreviter mot sin vilje også. Dessuten har man ikke all info som trådstarter har om livet til TS. Man svarer ut fra det man leser.

Når det gjelder enkeltbrukere så vet jeg ikke om noen prøver å virke perfekte. Det kan hende, men jeg vil ikke automatisk tro det. Folk er her av ulike årsaker, og mange unngår bevisst å være konkrete i forhold til egne liv. Det er det mange (gode) grunner til å være, hvis man ønsker det.

Og så har folk ulik måte å formulere seg på. Noen setter ting på spissen for å få frem et poeng, uten at de mener noe stygt med det.

Endret 4. januar 2012 av D_flatmajor

[Vera Vinge]

Jeg har ofte lurt på det samme. Det er veldig enkelt å mene noe bastant på nett og det tas ofte lite høyde for at folk er forskjellige, med forskjellig bakgrunn og behov. Det at man ønsker ulike ting i et forhold f.eks. og dermed aksepterer ulike ting, betyr ikke at forholdet ikke kan være verdifullt og i hovedsak positivt for den det gjelder selv om jeg ikke ville orket å ha det sånn.

[Havbris]

Trådene på KG er jo ikke som samtaler med folk du kjenner godt IRL (f. eks gode venner) - der du kjenner vedkommende godt og det vil være mye mere dialog. Her kommuniserer vi skriftlig med vilt fremmede mennesker som vi vet svært lite om. Derfor svarer nok mange også slik man mener ting bør være - uten at det nødvendigvis er slik i eget liv!

Jeg tror det er få som er perfekte. De fleste mennesker strever innimellom med livene sine, forholdene sine, barna sine, jobben sin og mye annet. Noen møter større utfordringer enn andre - og reagerer kanskje helt annerledes enn det de hadde forventet eller bestemt seg for. Selv har jeg opplevd veldig mye i livet som jeg aldri hadde trodd skulle skje og det har da jammenmeg vært mye som jeg ikke har fikset. Det betyr ikke at jeg er mislykket.

[Anglofil]

Ingen er perfekte, og jeg er ihvertfall ikke det. Poenget er vel at man ikke alltid vil innrømme de tingene som kanskje er mest sårbare for en selv, og det er enkelte ting jeg aldri skriver her på KG fordi det er såpass personlig at jeg ikke vil ut med det.

Mvh Yvonne

[hulaboer]

Jeg er perfekt, men prøver så godt jeg kan å skjule det.

[Gjest RompeRusk]

Jeg biter meg merke i at noen av de faste brukerene her inne virker til å være perfekte! I tråder hvor f.eks en dame klager på at mannen ikke er så flink til husarbeid så svarer mange: "dette hadde jeg aldri godtatt, det er kun 50/50 som gjelder her!". Hvis noen klager over en mann som er lite engasjert far så sier de samme: "hvorfor i alle dager fikk du barn med en slik mann?". Og hvis noen skriver om en mann som er utro så sier de jammen meg: "hvordan kunne du bli sammen med en slik mann?"

Er det virkelig så vanskelig å forstå at det er ikke alltid man kan vite hvordan en annen person er 100 prosent?

Jada, mange perfekte her inne. Først og fremst så har du jo meg. Vi mistenker også at Fotballfrue er innom titt og ofte for å skape blest om seg selv når vi har vært stille om henne i noen dager.

[Gjest "gjest"]

Jeg er totalt uperfekt, men genial alikevel.