Tiden vil hjelpe deg...

[AnonymBruker]

Vil trøste de som sliter akkurat nå.De som har mistet noen.

Jeg selv mistet noen nære for en stund siden. Jeg trodde ikke DA, at jeg skulle klare å få en god dag igjen.

Jeg gråt i tre uker,var helt ute av meg.. Fikk hjelp av fastlegen. Var der to dager i uken.

Senere fikk jeg psykolog,og hun har virkelig kunnet jobben min.

depresjonen er lettere,samme er fortvilelsen.

Folk sa også til meg at med tiden ville det gå lettere,noe jeg ikke trodde på da.

Jeg vil aldri glemme,men med tiden vil sorgen blekne.

Det er en mager trøst,når du står midt oppi det...

Klem til dere alle

[Testosteron]

Klem til deg også!

[AnonymBruker]

Godt å høre fra noen som har erfart det. Stor klem til deg!

[KaDust]

Hvor lang tid gikk det hos deg da? For her har det gått 1 år snart, og jeg gråter fortsatt hver dag.

[AnonymBruker]

Hvor lang tid gikk det hos deg da? For her har det gått 1 år snart, og jeg gråter fortsatt hver dag.

Jeg sliter enda,men den bunnløse sorgen,gråten,smerten og fortvilelsen har lettet.

Jeg er deprimert,men fungerer.

Det jeg mente var at den bunnløse fortvilelsen går bedre etterhvert.

Sorg er fortvilelse,savn og smerte.

Jeg vil aldri glemme,men det blir lettere å håndtere det.

Du vil alltid savne noen som blir borte,men savnet blir ikke like sterkt.

Om det kan hjelpe noen...jeg trodde ikke på det selv i min bunnløse sorg.

Man regner med at man skal gå igjennom alloe merkedager.Nå har det vært jul,så er det bursdag,ferie,påske....

Det finnes ikke fasitsvar på sorg.Man takler det forskjellig. Jeg har fått god hjelp,så kansje derfor jeg klarer å formidle dette nå

[AnonymBruker]

jeg mistet min store kjærlighet for 7 år siden. Gråter fortsatt hver uke, og har en bunnløs sorg. Har ny mann, og barn. Men de erstatter ingenting. De er bare nye brikker i livet.

Det er fælt å si det, men det finnes ikke en person eller ting jeg ikke hadde ofret for å få være med han igjen.

[AnonymBruker]

jeg mistet min store kjærlighet for 7 år siden. Gråter fortsatt hver uke, og har en bunnløs sorg. Har ny mann, og barn. Men de erstatter ingenting. De er bare nye brikker i livet.

Det er fælt å si det, men det finnes ikke en person eller ting jeg ikke hadde ofret for å få være med han igjen.

Når du sliter så hardt etter 7 år,så har jeg ville søkt råd og hjelp.

Det sier litt når du har mann og barn, at det er ikke noen du ikke hadde ofret for å være med han igjen.

trist du sliter sånn, kansje snakke med fastlegen din?

[Gjest Adriane]

jeg mistet min store kjærlighet for 7 år siden. Gråter fortsatt hver uke, og har en bunnløs sorg. Har ny mann, og barn. Men de erstatter ingenting. De er bare nye brikker i livet.

Det er fælt å si det, men det finnes ikke en person eller ting jeg ikke hadde ofret for å få være med han igjen.

Så utrolig trist! Vet din nye mann om dette? (Da tenker jeg på, om han er en støtte for deg, eller om han kunne vært det om han visste.)

7 år er lang tid. Noen mennesker vil man alltid sørge over tror jeg, de som har satt ekstra sterke spor i hjertet. Men å leve med bunnløs sorg over et menneske i 7 år, til tross for at man har gått videre - iallfall rent utad - må være helt forferdelig. Det er sjelden jeg anbefaler noen å oppsøke faglig hjelp, men ditt tilfelle er et unntak. Det er rett og slett ikke sunt å sitte fast i sorgen i så lang tid. Jeg er sikker på at han du mistet ville være helt enig. Han hadde ikke ønsket at du etter 7 år fremdeles skal være i dyp sorg og være ulykkelig. At sorgen avtar, og man sitter igjen med savn og gode minner, det er sunt og helt vanlig - et sunnhetstegn. Jeg føler oppriktig bekymring for deg og din situasjon, og håper du tar en prat med fastlege for en henvisning til samtaleterapi. For den saks skyld, ta kontakt med prest, sorggruppe - noe eller noen som kan hjelpe deg. Uansett, vær så snill - oppsøk hjelp. For din egen del, for din nye mann og barnas del; men også for den du har mistet, som aldri ville ønsket at du hadde det så vondt i så lang tid... Han hadde ønsket at du klarer å gi slipp på sorgen, kjære deg.

[AnonymBruker]

Så utrolig trist! Vet din nye mann om dette? (Da tenker jeg på, om han er en støtte for deg, eller om han kunne vært det om han visste.)

7 år er lang tid. Noen mennesker vil man alltid sørge over tror jeg, de som har satt ekstra sterke spor i hjertet. Men å leve med bunnløs sorg over et menneske i 7 år, til tross for at man har gått videre - iallfall rent utad - må være helt forferdelig. Det er sjelden jeg anbefaler noen å oppsøke faglig hjelp, men ditt tilfelle er et unntak. Det er rett og slett ikke sunt å sitte fast i sorgen i så lang tid. Jeg er sikker på at han du mistet ville være helt enig. Han hadde ikke ønsket at du etter 7 år fremdeles skal være i dyp sorg og være ulykkelig. At sorgen avtar, og man sitter igjen med savn og gode minner, det er sunt og helt vanlig - et sunnhetstegn. Jeg føler oppriktig bekymring for deg og din situasjon, og håper du tar en prat med fastlege for en henvisning til samtaleterapi. For den saks skyld, ta kontakt med prest, sorggruppe - noe eller noen som kan hjelpe deg. Uansett, vær så snill - oppsøk hjelp. For din egen del, for din nye mann og barnas del; men også for den du har mistet, som aldri ville ønsket at du hadde det så vondt i så lang tid... Han hadde ønsket at du klarer å gi slipp på sorgen, kjære deg.

Det tog nio år för mig, men då har jag inte haft stötte av varken vänner, familj eller någon annan. Min mamma dog och hon betydde ALLT för mig. Men tiden läker alla sår. Nu mår jag bra igen men självklart kan jag gråta ibland.. Ett par gånger om året, men nu så kan jag också le när jag tänker på fina minnen. Sakta men säkert har jag bearbetat det här.

KRAM till er allihopa! Skriv PM om ni vill ha någon att prata med

[AnonymBruker]

Takk for det, men jeg tror ikke det er tiden som hjelper, men hva vi gjør med den. Tiden vil ikke hjelpe, om vi velger å bevare sorgen. Om vi hele tidne tenker på tapet, og ikke klarer å tenke på minnene som noe positivt vil ikke tiden hjelpe. En må ta tak i seg selv, gjøre noe med dagene og prøve så godt en kan å komme seg ut av sorgens grep.