Psykisk syk?

[AnonymBruker]

Ja jeg har fått svar på hendvisningen. Det står at jeg skal få time føre 1 feb. så jeg får vel innkalling snart tenker jeg Men kan jeg da allerede nevne på først timen at jeg vil bli innlagt? Skal på poleklinikken. Er veldig nervøs, men håper jeg får en allright person å snakke med

Er så slitsom å ikke ha en ordentlig hverdag. Deprimert og lei livet. jaja, trur jeg får ringe dps imorra og høre hvordan dem ligger ann

Da får du nok innkalling snart ja, men du kan jo ringe og spørre om du ønsker det.

Du kan nevne for behandleren at du ønsker en innleggelse. Kanskje vil personen se an sykdommen din litt før h*n sender en henvisning. Det er også slik at noen pasientgrupper ikke har godt av lange innleggelser, og heller bør ha korte innleggelser kombinert med poliklinisk behandling. Men det kommer jo veldig an på personen og, ikke bare på diagnosen.

[AnonymBruker]

Jeg ble ”frivillig tvangs” innlagt da jeg var 18. Det vil si, jeg hadde valget om å legge meg inn frivillig eller at psykologen la meg inn med tvang. Når man er frivillig har man flere rettigheter enn på tvang, så valget var enkelt. jeg var innlagt i 2 år. Og for meg var dette den beste tiden i livet mitt omtrent. Folk som ikke har opplevd det, men får sitt inntrykk av psykriatiske sykehus skjønner jeg godt har en skrekk for slikt. Jeg sa til en venn av meg da jeg var 24 at jeg av og til skulle ønske jeg bare kunne gå hoppende som en frosk igjennom byen, så folk kunne lagt meg inn igjen. Han sto som et spørsmålstegn. Helt til han selv ble rammet av kraftig depresjon. Han var innlagt i et halvt år og forstod hva jeg mente da han kom ut. I dag har jeg det kjempe bra, trives i samfunnet og trives stort sett med meg selv.

Jeg var innlagt på akutt avdelingen hele tiden, det er sjeldent for vanligvis får man restreksjoner i begynnelsen, så blir man kanskje flyttet til andre avdelinger der det er mykere regler.

Jeg hadde både eget rom, men i perioder bodde jeg på to manns rom, det kom mye an på hvordan de andre pasientene var, om det var mange som hadde mer bruk for eget rom enn meg. Men selv om jeg var på akutt avdelingen så hadde vi internett, vi gjekk på kino, leide dvd, osv. Mobilen var det nok ikke lov å ha. jeg hadde egen utgang fra tid til annen, men dette var og noe pleierne vurderte. Jeg syklet i 2-3 timer alene i lange perioder, så kom depresjonene, lysten til å ta mitt eget liv. Da var det ikke snakk om å gå ut på trappen alene.

Det er nå ti år siden jeg ble innlagt, har ikke vært det siden, og selv om jeg sliter fra tid til annen, er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde vært her i dag viss ikke. Jeg dannet også vennskap med flotte folk, jeg og noen av mine medpasienter har kjempe kontakt i dag, (selv om det ikke er meningen med behandlingen da, så er det jo kjekt.)

Jeg er ikke noe gruppe terapi menneske, men det er tilgjengelig om en ønsker det. Behandlingen min var å prate med psykolog, ingen medisinering. Vi skulle også ha noen familie møter, men det ville ikke familien. Men jeg fikk fint lov til å ha venner på besøk, jeg fikk perm etter hvert, men det situasjonsbetinget.

Jeg gir en og håper inntrykket har forandret seg noe av psykriatiske sykehus av oss som har vært der.

TUSEN takk for svar

Godt å høre at det er mye posetivt der også Har bare hørt negative ting så dette hjalp

[AnonymBruker]

Da får du nok innkalling snart ja, men du kan jo ringe og spørre om du ønsker det.

Du kan nevne for behandleren at du ønsker en innleggelse. Kanskje vil personen se an sykdommen din litt før h*n sender en henvisning. Det er også slik at noen pasientgrupper ikke har godt av lange innleggelser, og heller bør ha korte innleggelser kombinert med poliklinisk behandling. Men det kommer jo veldig an på personen og, ikke bare på diagnosen.

Ja det er sant. Tusen takk for gode svar

[AnonymBruker]

TUSEN takk for svar

Godt å høre at det er mye posetivt der også Har bare hørt negative ting så dette hjalp

Jeg skjønner godt at det meste en hører om slikt er negativt. Jeg ser at jeg har misset på et par ord i innlegget mitt, men det skulle stå ” Folk som ikke har opplevd det, men får sitt inntrykk av psykriatiske sykehus på filmer skjønner jeg godt har en skrekk for slikt.

Min mor var innlagt i store deler av barndommen, og jeg hadde skrekk før jeg ble innlagt selv. Hadde under hele barndommen sitt for meg hvordan det var. Men slik var det ikke, ikke for meg i vertfall. Vel lykke til

[AnonymBruker]

Det skal _veldig_ mye til å bli tvangsinnlagt, og skjer kun dersom det er stor fare for ditt eller andres liv.

Det er desverre bare i teorien, og varierer fra sted til sted.

Jeg har vært tvangsinnlagt to ganger uten å være til fare for noen som helst, og begge gangene ble jeg utsatt for mishandling, særlig den første gangen. Det er utrolig mye materiale fra aller nederste hylle blandt de med de fineste titlene å skjule seg bak i psykiatrien. Jeg vil si at psykiatrien slik den har fungert her syd i landet, i denne byen, er et sted man må for enhver pris nesten unngå å komme innunder. Når mishandlingen, tvangsbruken er over og man slipper fri mye dårligere enn da man ankom, har de skrevet en alternativ utgave av sannheten i journalene. Ei venninne tok livet av seg for to år siden når hun slapp ut fra psykiatrisk her, de hadde plaga henne år etter år, og etter den siste tvangsinnleggelsen orket hun ikke mer.

Dette er jo ikke til hjelp til trådstarter i hennes situasjon, men sjansene for å støte på de samme forhold som vi har slite med her er nok veldig liten, og det kommer forhåpningsvis til en endring her og, men hvis du kommer i kontakt med psykiatrien og føler deg bra behandlet er det veldig fint, men hvis du ikke blir behandlet bra, ikke aksepter det overhode, de er til for å hjelpe, og de fleste steder gjør de nok det.

[AnonymBruker]

Veldig leit å høre om din situasjon Ingen fortjener å møte slik "hjelp" i psykiatrien! Men heldigvis er det nok veldig mye bedre de aller fleste andre plassene i landet. Og som jeg har nevnt har man rett til fritt sykehusvalg (ikke på tvang, da), så om man møter en behandling man ikke trives med er det ingenting i veien for å ta fremtidige innleggelser et annet sted.

Kan jeg spørre om hvor dette er snakk om? Jeg har hørt en lignende historie fra et helsedistrikt her i landet.

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre om hvor dette er snakk om? Jeg har hørt en lignende historie fra et helsedistrikt her i landet.

Jeg vet ikke om jeg har anledning til å si det, hva moderator mener om det, men det er i den nest største byen på Sørlandet.