Jeg har mistet interessen for alt..

[Gjest Ts]

Jeg er i skrivende stund veldig frustrert. Har mistet interessen for alt. Dette har pågått en ganske lang tid,men nå er det virkelig til hinder for meg.Jeg har en kommende stor eksamen,og sliter med motivasjon,konsentrasjon,interesse og hukommelse. Studiet mitt har bare blitt mer satt til siden...også jeg som alltid har vært skoleflink.Sånn er det ikke lengre.Føler meg ofte litt likegyldig til lesingen helt til jeg får sensur på eksamen og jeg blir misfornøyd med egen innsats. At jeg glemmer så mye er vanvittig frustrerende for meg også.Jeg finner plutselig ikke ord når jeg skal bygge setninger.Og navn kan jeg bare glemme.Føler nå at jeg bare kan glemme å bli ferdig med studiet mitt.Husker jo ingenting av det jeg leser om til eksamen!

Blitt mye gråt den siste tiden.Har vært deprimert over veldig mange år,men aldri hatt det sånn som nå.Vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

[AnonymBruker]

Det høres helt klart ut som en depresjon. Ta kontakt med lege eller ambulant team i psykiatrien i kommunen (hvis det finnes der du bor).

[AnonymBruker]

Du er ikke den eneste, om det er til noen trøst.

Jeg vet i alle fall at trening hjelper veldig godt psykisk, og at man får bedre konsentrasjon av det. Kanskje du vil prøve å trene litt? Det hjelper jo også på depresjon

Tror du at du kunne blitt bedre om du gikk til samtaler med psykolog?

Det kan jo hende

Lykke til!

[Oriental]

Jeg vil også tro at du trenger å komme i kontakt med fagfolk innenfor psykologi eller annen profosjonell rådgivning.

[isbiten.]

Har ikke noe løsning til deg, men har hatt det veldig likt som deg i hele høst, om det er noen trøst. Har alltid vært pliktoppfyllende og skoleflink og gjort det bra. Nå derimot, siste året på høgskolen, har plutselig alt snudd. Jeg bryr meg lite om resultatene, finner ingen motivasjon til å lese, og er ukonsentrert som bare pokker. For å si det sånn så sitter jeg med en oppgave nå som skal leveres om to dager, som jeg har hatt over to måneder på meg på å skrive. Blir to jævlige døgn, og er forberedt på å stryke. Det som har hjulpet meg litt er at jeg har funnet litt av forklaringen på hvorfor det er sånn. Går en profesjonsutdanning, men denne høsten har stort sett bare vært teoretisk med oppgaveskriving, masse tørt pensum osv, og lite ferdighetstrening. Derfor føles dette unødvendig, fordi jeg ikke føler at det vil hjelpe meg i yrket mitt, og dermed svikter motivasjonen.

Vet ikke helt om dette hjalp deg så mye, men det kan kanskje hjelpe å gå litt inn i seg selv og prøve å finne ut årsaken til at det er sånn som dette akkurat nå. Spesielle hendelser osv. Lykke til!

[Gjest Ts]

Er nok bare depresjonen som har overtaket igjen ja.. Dro på trening i går og fikk en liten opptur.Ihvertfall så lenge jeg var i treningstudio. Skal til en psykolog,men gruer meg veldig.Vet ikke helt hva vi skal snakke om for jeg vet ikke selv hvorfor jeg ikke synes livet er noe særlig.Jeg har alle forutsetninger for å ha det bra,og klarer ikke sette fingeren på hva som er galt.