Dritt lei av mora mi

[AnonymBruker]

Jeg synes du er litt nedlatende nå. Hvis du leste hva jeg skrev så er det ikke alle ungdommer som faktisk får de det har behov for av nødvendige klær ol.

Jeg håper at datteren din slipper å kjøpe nødvendig utstyr som feks vintersko?

Takk for at du støtter meg zellica!

[lulle]

Jeg synes du er litt nedlatende nå. Hvis du leste hva jeg skrev så er det ikke alle ungdommer som faktisk får de det har behov for av nødvendige klær ol.

Jeg håper at datteren din slipper å kjøpe nødvendig utstyr som feks vintersko?

Ja mulig innlegget mitt var nedlatende. Og .. klart jeg ikke mener at man i 10. klasse skal betale vintersko selv. Jeg mener imidlertid også, at i 10. klasse, skal man IKKE ha så god innsikt i morens økonomi som ts beskriver her. Jeg lurer på hvordan TS har fått den informasjonen. Nå kan det godt tenkes at ts sin situasjon er uhåndgripelig og vanskelig, men man må også huske at en pannekake alltid har to sider uansett hvor tynn den er (dr. phil). Det er jo også en klassiker at mange bidragsforeldre tilbyr barnet bidragspengene i hånden for å slippe å betale til mor. Hva slags kommunikasjon har da foreldrene? Jeg fikk ikke med meg i hvilken situasjon ts er i når hun skulle få dem rett i hånden, men håper det ikke er fordi hun skal flytte fra mor og bo for seg selv. Jeg syns ts skal flytte til far jeg, så ser hun om det er så mye bedre der. Min datter får stipend fordi jeg er alenemor, og det hender nok at hun betaler både vintersko og andre nødvendige ting selv.

Endret 1. januar 2012 av lulle

[HvittHus]

Ja mulig innlegget mitt var nedlatende. Og .. klart jeg ikke mener at man i 10. klasse skal betale vintersko selv. Jeg mener imidlertid også, at i 10. klasse, skal man IKKE ha så god innsikt i morens økonomi som ts beskriver her. Jeg lurer på hvordan TS har fått den informasjonen. Nå kan det godt tenkes at ts sin sitasjon er uhåndgripelig og vankelig, men man må også huske at en pannekake alltid har to sider uansett hvor tynn den er (dr. phil) Min datter får stipend fordi jeg er alenemor, og det hender nok at hun betaler både vintersko og andre nødvendige ting selv.

Men det er ofte slik at man i dysfunksjonelle familier får unge med viten de ikke skulle ha hatt. Jeg visste også godt hvordan økonomien til mine foreldre virkelig var, og visste at det faktisk ville ha vært penger til de nødvendige innkjøpene som vi barna trengte, hvis foreldrene mine hadde prioritert riktig.

Jeg hører ikke stemmen til en ungdom som ikke får viljen sin i denne tråden, men en ungdom som ser mor ta feil valg i forhold til bidraget. Bidraget skal faktisk være med å dekke mat, klær, fritidsaktiviteter og andre nødvenige ting en ungdom måtte ha behov for. Det er ikke riktig at en 15 åring skal måtte ha to jobber for å kunne dekke sine egne klæsinnkjøp og aktiviteter.

[AnonymBruker]

Ja mulig innlegget mitt var nedlatende. Og .. klart jeg ikke mener at man i 10. klasse skal betale vintersko selv. Jeg mener imidlertid også, at i 10. klasse, skal man IKKE ha så god innsikt i morens økonomi som ts beskriver her. Jeg lurer på hvordan TS har fått den informasjonen. Nå kan det godt tenkes at ts sin situasjon er uhåndgripelig og vanskelig, men man må også huske at en pannekake alltid har to sider uansett hvor tynn den er (dr. phil). Det er jo også en klassiker at mange bidragsforeldre tilbyr barnet bidragspengene i hånden for å slippe å betale til mor. Hva slags kommunikasjon har da foreldrene? Jeg fikk ikke med meg i hvilken situasjon ts er i når hun skulle få dem rett i hånden, men håper det ikke er fordi hun skal flytte fra mor og bo for seg selv. Jeg syns ts skal flytte til far jeg, så ser hun om det er så mye bedre der. Min datter får stipend fordi jeg er alenemor, og det hender nok at hun betaler både vintersko og andre nødvendige ting selv.

Jo, jeg skal flytte for meg selv fordi jeg skal gå på vgs. Og jeg kan ikke bo med min far når jeg skal gå på vgs fordi da må jeg ta buss i 4 timer for å komme meg dit. Bor jeg med min mor må jeg ta buss i 3 timer for å komme meg dit.

-Og ja. Jeg har det mye bedre å bo med min far, men nå er det allerede for sent. Men du ser ikke min side uansett så da er det ikke vits å diskutere med deg

-TS

[Bella21]

Jo, jeg skal flytte for meg selv fordi jeg skal gå på vgs. Og jeg kan ikke bo med min far når jeg skal gå på vgs fordi da må jeg ta buss i 4 timer for å komme meg dit. Bor jeg med min mor må jeg ta buss i 3 timer for å komme meg dit.

-Og ja. Jeg har det mye bedre å bo med min far, men nå er det allerede for sent. Men du ser ikke min side uansett så da er det ikke vits å diskutere med deg

-TS

Du kan ikke forvente at alle skal støtte deg da

Jeg syns ikke synd på deg, det er helt klart at din mor skal få barnebidrag og slikt. Det burde du vel skjønne. Så burde du også tenke over barn som har det mye verre enn deg, og som faktisk er takknemlige for det andre de får Veldig lett å klage på et par vintersko, og legge til side hele oppveksten din, som din mor har vært aleneforsørger for...

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 15 år (snart 16). Er ikke den som skriver fult av fjortiss-tråder her på kvinneguiden, men føler nå at jeg trenger litt råd og støtte, og så er det så mange kloke damer og menn her inne da

Mine foreldre har vært skilt helt siden jeg ble født, og min far er gift mens min mor akkurat har fått seg samboer. Jeg bor mest med min mor.

Faren min betaler hver måned ganske mye penger til mamma for at jeg og søsteren min skal få mat,klær og tak over hode. Men disse pengene har da aldri gått til oss. Min mor har hele tiden underslått penger og spart dem opp. Nå hadde hun spart opp 130.000 som egentlig jeg og søsteren min skulle fått oppover oppveksten vår, men som hun har brukt på seg selv og samboeren. Penger som egentlig skulle gått til oss. Så jeg har vokst opp med veldig lite klær i klesskapet, og pappa ville ikke kjøpe så mye til oss, for da ble det enda verre fra mor sin side. Da kjøpte hun enda mindre klær.

Vel, det er nå den siste uken jeg fikk vite om disse pengene som ble brukt til oppussing av et hus som jeg ikke kommer til å bo i lenger enn til høsten. Men hun vet ikke at jeg vet dette, men så føler jeg at jeg ikke vil si så mye om det helt til jeg har flyttet ut. Også fordi det ikke går an å snakke skikkelig med min mor. Hun er et veldig egoistisk menneske, og bryr seg ikke om foreldre eller slektninger i det hele tatt. Og så har hun ingen venner heller.

-Så nå er jeg rett og slett drittlei av moren min og jeg har ikke peiling på om jeg takler dette halvåret som kommer nå, men jeg må vel bare det. Faren min bor et stykke unna, og jeg vil ikke bytte skole nå for å bo der heller.

Og det kommer virkelig til å bli vanskelig å få barnebidraget fra pappa til meg når jeg flytter for meg selv. Pappa synes det er greit, men problemet er om mamma vil skrive under på det. Og jeg har jo ikke lyst til å gå til sak mot moren min heller.

Så nå prøver jeg så godt jeg kan å ligge lavt i terrenget, men hun skal ALLTID finne noe å kjefte på meg for. Nå for noen minutter siden sa hun at jeg hadde noen venner og at jeg måtte få meg et liv. Men jeg har masse venner, og jeg har ALLTID noe å gjøre, men jeg har bare lyst til å slappe av i noen dager før jeg skal begynne på skolen. Og jeg vil at hun bare skal la meg være i fred, men da skal hun liksom kjefte enda mer da. Jeg svarer ikke frekt eller noe, men er det rart jeg blir irritert?

Jeg har faktisk så mye å gjøre dette halvåret at jeg så vidt får en uke fri i sommerferien! Og den uka skal jeg jobbe som frivillig..

-Og så får jeg ikke penger av mamma som sagt, så de må jeg tjene selv for å kunne kjøpe meg klær, og så har jeg sluttet på den ene jobben på grunn av dårlig miljø, og så er det veldig vanskelig å få seg en ny jobb.

Jeg er absolutt ikke storforlagenes. Og jeg er veldig snill, men er det for mye å be om en hundrelapp eller to i måneden for å slippe å gå i utslitte klær? Og kanskje litt privatliv i ny og ne uten at hun skal brase inn på rommet mitt uten å banke på engang?

Jeg er faktisk den som hjelper til mest i huset i familien, men føler ikke at jeg får noe igjen.

Og på toppen av alt kaller hun meg egosentrisk, idiot og dum. Føler egentlig selv at jeg ikke er noen av delene.

Og som sagt: det går ikke an å snakke med henne på noen måter! Så det funker ikke

Så hva hadde dere gjort om dere var i min situasjon?

Bare å spørre om ting, så skal jeg svare så godt jeg kan, men håper at dere lar være å slenge dritt til meg da.

Hilsen meg

Jajaja,hvem tenåring harikkevilethatt bidragspengene selv,rett i lommen?

Det erikke enkelt å ha tobarn alene.En inntekt skal du klare alt på. Selvføølegelig blir det lite nye klær.

Du har ikke krav på å få disse pengene. Det skalvære med til å gå til alt,husleie,strrøm,mat,ja alt det krevesfor at dere skal haen plass å bo.

Om du ikke skjønner dette,så kan det bli konflikter og vonde ord falle.

At hun pusser opp...hhvilken kasse gikk det fra? man haren kasse for alt.

Du er frekk som skriver at dere aldri har fått bidraget,hun har underslått de. Så hva tror du det skyldes at dere har hatt en plass å bo?

vet du hva det koster å forsørge to unger? Hva med mat? Strøm?

Sett deg ned og sett oppet regnestykke.

Du spinner rundt en gal tanke.

Så fantastisk at din mor har klart å spare penger. Tenk på at det arver du en dag.

Bli voksen...sett deg inni ting før du i det hele tatt forsøkeråfå støtte.

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente at alle skal støtte deg da

Jeg syns ikke synd på deg, det er helt klart at din mor skal få barnebidrag og slikt. Det burde du vel skjønne. Så burde du også tenke over barn som har det mye verre enn deg, og som faktisk er takknemlige for det andre de får Veldig lett å klage på et par vintersko, og legge til side hele oppveksten din, som din mor har vært aleneforsørger for...

Jo selvfølgelig skal jeg ha penger til mat, klær, hus og strøm til jeg fyller 18 år. Føler liksom ikke at jeg skal sitte med slitte klær og tenke "ja, jeg har det godt jeg" på vinteren og på gå i joggesko (som jeg måtte kjøpe selv) på skolen i snøen og være klissvåt på beina hele dagen fordi min mor heller bruker penger på seg selv og samboeren til oppussing enn på vintersko til meg. Penger som JEG skulle hatt til klær og fritidsaktiviteter. Synes du virkelig det er rettferdig?

Den dagen min bror fylte 18, sa hun at han enten måtte betale for å bo der, eller så ble han kastet ut. Så hun fikk han til å skrive under på at pappa måtte betale 40.000 på et år for å dekke en del av studiene til broren min, men pengene gikk til mamma. Er det rettferdig?

Vet du hva? Jeg synes ikke det er rettferdig at mamma tar penger jeg og søsteren min rart nok har KRAV PÅ å få til klær og fritidsaktiviteter og bruker dem på seg selv og samboeren. Og at jeg må jobbe for å slippe og gå i slitte klær på skolen. Og at jeg må jobbe for å dekke mine egne fritidsaktiviteter.

Og jeg vet om de fattige barna i Afrika. Ta det med ro, men vi bor faktisk i Norge og ikke i Afrika.

-TS

[AnonymBruker]

hørtes ut som en kjip situasjon :/ håper du og faren din finner ut av det

[Gjest henriett3]

Hei TS.

Jeg er vel en av de få som skjønner deg veldig godt.

Min mor underslo også penger og satt det på en egen konto.

Selvfølgelig betalte hun husleie hver måned, det hadde hun jo råd til. Og strøm og nettverk og hele pakka. Men de pengene vi skulle hatt i måneden (800 som du sier ja) på klær, de forsvant på mystisk vis. Lommepenger fikk vi heller aldri. Det viste seg at de pengene gikk til å betale min mors studielån. Og nå jobber hun i kassa på en butikk. Så det studielånet var egentlig ganske bortkastet da. Man trenger jo ikke utdanning for å sitte i kassa.

Så jeg måtte ha jobb jeg og for å kunne få meg litt klær og sko.

Du får nok barnebidraget når du skal flytte på hybel til høsten. Snakk med faren din om det. Det går nok bra

Mange klemmer fra Henriette

[Miah]

Synes noen svar her var veldig krasse og nedlatende! Forstår deg godt TS, jeg er 19 og har hatt skilte foreldre siden barneskolen. Er jo slutt med barnebidrag nå, men uansett;

Pengene skal gå til deg jo. De trenger ikke nødvendigvis å gå direkte til deg. Da jeg ble 18 fikk jeg de rett inn på konto (men ga likevel en god del til mamma), men før det fikk mamma dem. Om situasjonen er slik du beskriver den, så synes jeg mammaen din har disponert pengene veldig dårlig. Vet min far hadde blitt forbannet om dette hadde skjedd meg. Hadde ikke forstått deg om du var en missfornøyd 15-åring som var forbannet fordi du ikke fikk noe av pengene pga. moren din måtte bruke de til mat, regninger og bo, men det virker jo ikke som om det er slik her.

Er oppussingen nødvending, altså, faller huset deres sammen, eller vil bare moren din ha et nytt og bedre kjøkken? Det er jo trist at du ikke kan gå rundt i skikkelig klær, det skal du. Men vi kan jo ikke vite situasjonen til moren din, og det kan hende du har misforstått. Om det er greit eller ikke at du må dekke dine egne fritidsaktiviteter avhenger av hvor mye du bruker på nettopp dette. Barnebidraget flyr fort vekk, skjønner du. Om du er 15-år og har en jobb synes jeg faktisk du har vært ganske heldig akkurat der, det fikk jeg ikke tak i for å si det sånn.

PS: Hvor mye man får i barnebidrag varierer også veldig. Vet ikke helt hva du får, men jeg fikk litt under 4000 hver måned.

Endret 1. januar 2012 av Miah

[Gjest Tirkes]

Om vi ser helt totalt bort fra det faktum at du er skilt og at din mor får barnebidrag for deg, og later som om du er barn av en enke eller et lykkelig gift par:

Har ikke foreldre forsørgeransvar for barn? TS er halvveis i tiendeklasse. Hun er ikke en ung voksen. Hun er et barn. Et barn som gjerne må jobbe lørdager på narvesen eller klippe plener om sommeren for å tjene litt ekstra til sminke og Blue-Ray filmer, men at hun skal måtte jobbe og ha en fast inntekt for å kunne leve som et anstendig menneske, det er vel for mye forlangt?

TS: Jeg håper innerst inne at du overdramatiserer dette litt. For om du ikke gjør det, da har du levd i en rimelig fæl situasjon og har blitt tvunget til å vokse opp litt fortere enn det som godt er for barn. I tillegg skjønner jeg at du føler deg veldig nedprioritert, noe som er ganske grusomt for barn i alle aldre, selv når vi nærmer oss tredve.

Råd har jeg ikke. Annet enn å snakke med far din og forsøke å få igang en avtale der du får pengene til deg når du flytter på hybel. Om ikke annet så har du litt økonomivett når du starter for degselv.

Mvh en som også flyttet på hybel rett etter endt tiendeklasse.

[Gjest BabyBlue]

Du kan ikke forvente at alle skal støtte deg da

Jeg syns ikke synd på deg, det er helt klart at din mor skal få barnebidrag og slikt. Det burde du vel skjønne. Så burde du også tenke over barn som har det mye verre enn deg, og som faktisk er takknemlige for det andre de får Veldig lett å klage på et par vintersko, og legge til side hele oppveksten din, som din mor har vært aleneforsørger for...

Herregud da, en jente på 15/16 skal ikke være nødt til å ta på seg en haug med jobber for å unngå å gå rundt i slitte klær og gamle sko. Selv om man er alenemor er det ikke synd i en, og etter hva jeg har lest her er ikke moren akkurat fattig, bare gjerrig og prioriterer andre ting enn materielle goder til datteren sin (som ofte er nødvendig i den alderen). Hun er ikke myndig ennå, og har garantert mer enn et par vintersko å bekymre seg for når det gjelder moren.

Selv om man er under 18 trenger man ikke være tjukk i hodet eller utakknemlig, slik som normen tilsier. Hvis moren snylter på barnebidraget og bruker det på andre ting enn å dekke barnas utgifter burde noe bli gjort, for det er jo ikke meningen at du TS skal dekke disse utgiftene selv med tanke på alderen din.

[AnonymBruker]

Synes noen svar her var veldig krasse og nedlatende! Forstår deg godt TS, jeg er 19 og har hatt skilte foreldre siden barneskolen. Er jo slutt med barnebidrag nå, men uansett;

Pengene skal gå til deg jo. De trenger ikke nødvendigvis å gå direkte til deg. Da jeg ble 18 fikk jeg de rett inn på konto (men ga likevel en god del til mamma), men før det fikk mamma dem. Om situasjonen er slik du beskriver den, så synes jeg mammaen din har disponert pengene veldig dårlig. Vet min far hadde blitt forbannet om dette hadde skjedd meg. Hadde ikke forstått deg om du var en missfornøyd 15-åring som var forbannet fordi du ikke fikk noe av pengene pga. moren din måtte bruke de til mat, regninger og bo, men det virker jo ikke som om det er slik her.

Er oppussingen nødvending, altså, faller huset deres sammen, eller vil bare moren din ha et nytt og bedre kjøkken? Det er jo trist at du ikke kan gå rundt i skikkelig klær, det skal du. Men vi kan jo ikke vite situasjonen til moren din, og det kan hende du har misforstått. Om det er greit eller ikke at du må dekke dine egne fritidsaktiviteter avhenger av hvor mye du bruker på nettopp dette. Barnebidraget flyr fort vekk, skjønner du. Om du er 15-år og har en jobb synes jeg faktisk du har vært ganske heldig akkurat der, det fikk jeg ikke tak i for å si det sånn.

PS: Hvor mye man får i barnebidrag varierer også veldig. Vet ikke helt hva du får, men jeg fikk litt under 4000 hver måned.

Takk for fint svar! Og Henriett3 og da

Oppussingen var ikke nødvendig i det hele tatt. Det var bare at hun ønsket seg en fint bad og et fint kjøkken som du sier.

Jeg bruker 200 kroner i året på fritidsaktiviteter. Men jeg sparte opp og kjøpte meg en gitar i sommer da, fordi jeg synger.

Jeg får (eller min mor får) 4000 i måneden.

Da jeg var yngre hadde jeg ikke jobb, så da gikk jeg på skolen i slitte klær som jeg nesten hadde vokst ut av. Så da måtte pappa kjøpe litt fordi min mor ikke kjøpte noe i det hele tatt.

Hilsen TS

[Gjest BabyBlue]

TS: Jeg kan støtte deg med at det finnes stipendordninger når du begynner på videregående, som ofte gir et månedlig bidrag til ungdommer med skilte foreldre rett inn på egen konto. Selvsagt kommer det ann på dine foreldres inntekt, men tror du burde få deg en liten sum i hvert fall. Du kan lese om det HER =)

Hvis du flytter på hybel pga. lange avstander fra hjem får du i hvert fall lån/stipend, bare sånn at du vet at du har andre alternativer.

[AnonymBruker]

Om vi ser helt totalt bort fra det faktum at du er skilt og at din mor får barnebidrag for deg, og later som om du er barn av en enke eller et lykkelig gift par:

Har ikke foreldre forsørgeransvar for barn? TS er halvveis i tiendeklasse. Hun er ikke en ung voksen. Hun er et barn. Et barn som gjerne må jobbe lørdager på narvesen eller klippe plener om sommeren for å tjene litt ekstra til sminke og Blue-Ray filmer, men at hun skal måtte jobbe og ha en fast inntekt for å kunne leve som et anstendig menneske, det er vel for mye forlangt?

TS: Jeg håper innerst inne at du overdramatiserer dette litt. For om du ikke gjør det, da har du levd i en rimelig fæl situasjon og har blitt tvunget til å vokse opp litt fortere enn det som godt er for barn. I tillegg skjønner jeg at du føler deg veldig nedprioritert, noe som er ganske grusomt for barn i alle aldre, selv når vi nærmer oss tredve.

Råd har jeg ikke. Annet enn å snakke med far din og forsøke å få igang en avtale der du får pengene til deg når du flytter på hybel. Om ikke annet så har du litt økonomivett når du starter for degselv.

Mvh en som også flyttet på hybel rett etter endt tiendeklasse.

Takk!

Nei jeg overdramatiserer ikke. Det er mange flere ting som jeg ikke har fortalt. Altså med fare for å bli gjenkjent.

Takk for at du forstår meg ihvertfall

-TS

[Gjest henriett3]

Jajaja,hvem tenåring harikkevilethatt bidragspengene selv,rett i lommen?

Det erikke enkelt å ha tobarn alene.En inntekt skal du klare alt på. Selvføølegelig blir det lite nye klær.

Du har ikke krav på å få disse pengene. Det skalvære med til å gå til alt,husleie,strrøm,mat,ja alt det krevesfor at dere skal haen plass å bo.

Om du ikke skjønner dette,så kan det bli konflikter og vonde ord falle.

At hun pusser opp...hhvilken kasse gikk det fra? man haren kasse for alt.

Du er frekk som skriver at dere aldri har fått bidraget,hun har underslått de. Så hva tror du det skyldes at dere har hatt en plass å bo?

vet du hva det koster å forsørge to unger? Hva med mat? Strøm?

Sett deg ned og sett oppet regnestykke.

Du spinner rundt en gal tanke.

Så fantastisk at din mor har klart å spare penger. Tenk på at det arver du en dag.

Bli voksen...sett deg inni ting før du i det hele tatt forsøkeråfå støtte.

Penger som er brukt på oppussing? Kan ikke tenke meg at de møblene osv er like fine da ts blir gammel? Kan du tenke deg det?

Nei vet du hva! Hadde jeg hatt et barn hadde jeg heller sørget for rene, pene og klær som ikke er utslitte fremfor et nytt bad og kjøkken viss man ikke trenger et nytt bad og kjøkken! Gjør man det motsatte, må man være en fullstendig idiot.

Godt nyttår forresten.

Du TS.. Jeg sier ikke at morra di er en fullstendig idiot (for hva vet jeg om det) men jeg ble bare litt irritert over det innlegget AB skrev.

Endret 2. januar 2012 av henriett3

[AnonymBruker]

Stakkars deg TS, du skulle ikke trenge å jobbe for å få kjøpt ordentlige klær og fritidsaktiviteter, det er jo det barnebidraget blandt annet skal gå til. Jeg støtter deg jeg

[AnonymBruker]

Dette er en vanskelig tråd å svare på. På den ene siden så vet man jo at det er svært vanlig at tenåringer er sinte og frustrerte og synes foreldre er noe dritt. Da kan man gjerne overdrive litt for å få sympati. Mange kjenner nok igjen både seg selv på den alderen og barn/søsken/nieser/nevøer osv i det ts beskriver og tenker at "javel, nok en bortskjemt tenåring som ikke skjønner seg på økonomi". Og det KAN være ts er av de tenåringene. Det er vanskelig å vite for oss som bare leser en tråd på et forum.

Men hvis ts forteller sannheten og ikke legger skjul på viktig informasjon, så har hun en del gode poenger.

Først, ts, må jeg si at det stemmer som en del her sier at barnebidraget skal ikke gå direkte til deg. Det er moren din som skal disponere pengene, og de skal være med på å dekke hus, møbler, mat, strøm, tv, internett osv i tillegg til fritidsaktiviteter, klær og lommepenger. Så å si at ingenting har gått til deg blir nok litt feil, med mindre du betaler flere tusen kroner i husleie pr mnd til din mor?

Sånn helt konkret, hva er det du må betale selv? Organisert fritid (idrettsklubb, korps eller lignende)? "Tilfeldig" fritid (som kino, konsert, buss/tog)? Alt av klær?

Jeg synes det blir feil om du må betale alle slike ting selv, særlig klær og sko. Men for å kunne gi deg råd er det viktig å vite om du faktisk ikke får noen klær, eller om du og moren din bare er uenige om hvor mye klær du trenger?

Jeg er stemor til ei jente som da hun var 15 klagde over at hun ikke hadde noen klær utenom fillete gamle ting, og at hun ikke hadde gode nok vintersko osv. Sannheten var at hun hadde så mye klær i skapet at det ikke var plass til mer, og ingenting var mer enn et år gammelt. Og hun hadde to par vintersko pluss et par støvletter, men hun var lei av dem og ville ha det siste nye. Jeg sier ikke at du er sånn, ts, men det kan hende en del her tenker at det kan være mer ved historien enn det du forteller.

Hva kan du gjøre?

- Snakke med moren din - det har du gjort, men det hjelper ikke.

- Be faren din snakke med moren din - det har han gjort, men det hjelper ikke.

- Flytte til faren din - men det vil du ikke.

- Ta det via familievernkontoret - det har dere gjort, men det hjelper ikke.

- Be barnevernet om hjelp - det vil dere ikke.

Da klarer jeg faktisk ikke å se flere alternativer. Kanskje er du bare nødt til å bite tennene sammen og holde ut.

Jeg lurer på en ting: Har du laget deg et budsjett over hva du trenger pr mnd når du skal bo for deg selv etter ungdomsskolen? Hvor mye penger kommer du til å få?

[AnonymBruker]

Dette er en vanskelig tråd å svare på. På den ene siden så vet man jo at det er svært vanlig at tenåringer er sinte og frustrerte og synes foreldre er noe dritt. Da kan man gjerne overdrive litt for å få sympati. Mange kjenner nok igjen både seg selv på den alderen og barn/søsken/nieser/nevøer osv i det ts beskriver og tenker at "javel, nok en bortskjemt tenåring som ikke skjønner seg på økonomi". Og det KAN være ts er av de tenåringene. Det er vanskelig å vite for oss som bare leser en tråd på et forum.

Men hvis ts forteller sannheten og ikke legger skjul på viktig informasjon, så har hun en del gode poenger.

Først, ts, må jeg si at det stemmer som en del her sier at barnebidraget skal ikke gå direkte til deg. Det er moren din som skal disponere pengene, og de skal være med på å dekke hus, møbler, mat, strøm, tv, internett osv i tillegg til fritidsaktiviteter, klær og lommepenger. Så å si at ingenting har gått til deg blir nok litt feil, med mindre du betaler flere tusen kroner i husleie pr mnd til din mor?

Sånn helt konkret, hva er det du må betale selv? Organisert fritid (idrettsklubb, korps eller lignende)? "Tilfeldig" fritid (som kino, konsert, buss/tog)? Alt av klær?

Jeg synes det blir feil om du må betale alle slike ting selv, særlig klær og sko. Men for å kunne gi deg råd er det viktig å vite om du faktisk ikke får noen klær, eller om du og moren din bare er uenige om hvor mye klær du trenger?

Jeg er stemor til ei jente som da hun var 15 klagde over at hun ikke hadde noen klær utenom fillete gamle ting, og at hun ikke hadde gode nok vintersko osv. Sannheten var at hun hadde så mye klær i skapet at det ikke var plass til mer, og ingenting var mer enn et år gammelt. Og hun hadde to par vintersko pluss et par støvletter, men hun var lei av dem og ville ha det siste nye. Jeg sier ikke at du er sånn, ts, men det kan hende en del her tenker at det kan være mer ved historien enn det du forteller.

Hva kan du gjøre?

- Snakke med moren din - det har du gjort, men det hjelper ikke.

- Be faren din snakke med moren din - det har han gjort, men det hjelper ikke.

- Flytte til faren din - men det vil du ikke.

- Ta det via familievernkontoret - det har dere gjort, men det hjelper ikke.

- Be barnevernet om hjelp - det vil dere ikke.

Da klarer jeg faktisk ikke å se flere alternativer. Kanskje er du bare nødt til å bite tennene sammen og holde ut.

Jeg lurer på en ting: Har du laget deg et budsjett over hva du trenger pr mnd når du skal bo for deg selv etter ungdomsskolen? Hvor mye penger kommer du til å få?

Takk for et oppriktig svar!

Penger til kino og alt det der tok jeg ikke med som fritidsaktivitet. Det jeg tok som fritidsaktivitet er det jeg går på og at jeg er aktiv i politikk i lokallaget.

Og ja. Jeg får ikke et eneste klesplagg. Ikke ETT. Håper det forklarer litt. Nei, sko må jeg kjøpe selv og jeg må ha joggesko til gymmen på skolen og det måtte jeg betale selv + at jeg må ha vintersko som jeg måtte betale selv. De e ifra forrifjor hadde jeg vokst ut av.

Jeg har 2 par bukser. Og den ene begynner å bli ganske slitt nå, så da har jeg bare ett, så da må jeg kjøpe et nytt et selv.

Jeg får vel bare holde ut tenker jeg

-TS

[AnonymBruker]

Jeg bruker 200 kroner i året på fritidsaktiviteter.

Hilsen TS

Hva går disse 200 kronene til?