Bekrymret

[AnonymBruker]

Okei, jeg er bekrymet for søsteren min som er 17 år. Hun har alltid vært en sjenert jente som ikke alltid har hatt så lett for å få venner. Men så gikk det bedre i en periode og hun var en del ute med vennene. Men nå det siste året har hun sluttet opp helt. Hun har mistet kontakten med alle vennene hun ikke treffer på skolen. Hun er ALDRI ute og når hun først er det, er det fordi at hun føler plikt og ikke vil miste de få vennene hun har igjen dersom hun en gang skulle ønske å være med venner igjen. Jeg vil tro hun kun har 2 venner igjen.. Jeg vet at det er normalt å like seg best alene, men når det kan gå uker og måneder fra hun er med venner kan det vel tyde på at noe er galt? Foreldrene våre skilte seg for et år siden og hun har slete med det. Kan det være et tegn på at hun er deprmiert?

[AnonymBruker]

Ja, for meg er isolasjon tegn på at jeg er deprimert. Kan du prøve å snakke med henne om hvordan hun har det? Eller enda bedre, er det en av foreldrene deres som greier å gripe tak i dette, iallefall hvis du gjør dem oppmerksomme på det?

[AnonymBruker]

Det finnes de av oss som faktisk trives best alene.

[Sofie_22]

Det er helt klart at noe ikke er som det skal. Det å trekke seg tilbake kan jo tyde på flere ting. Nå vet jeg ikke hvordan søsteren din er ellers, hun kan jo også trives i sitt eget selskap. Det kan være et tegn på depresjon, men ogsa andre psykiske lidelser som aspergers. Det beste er kanskje å ta en ordentlig prat med henne, og spørre hvordan hun har det. Du kan jo også si at du blir beskymret når hun er så mye for seg selv.

[AnonymBruker]

Det finnes de av oss som faktisk trives best alene.

Jo, men når det kan gå to måneder uten at hun går utenfor døren for å treffe venner? Det er vell litt lengre enn normalt selv om hun kanskje trives i eget selskap?

[Gjest imli]

Jo, men når det kan gå to måneder uten at hun går utenfor døren for å treffe venner? Det er vell litt lengre enn normalt selv om hun kanskje trives i eget selskap?

Ho går jo på skule, kanskje ho får dekka det sosiale behovet sitt der? Slik følte i alle fall eg det då eg gjekk på skulen. Orka sjeldan og vera sosial etter skulen, då hadde eg alt fått overdose.

[AnonymBruker]

Ho går jo på skule, kanskje ho får dekka det sosiale behovet sitt der? Slik følte i alle fall eg det då eg gjekk på skulen. Orka sjeldan og vera sosial etter skulen, då hadde eg alt fått overdose.

Men hun har ikke så mange venner på skolen heller. Hun har en fast venninne hun er med, og de er med hverandre fordi de ikke har noen andre, ikke fordi de liker hverandre så godt...

[Ego]

Jo, men når det kan gå to måneder uten at hun går utenfor døren for å treffe venner? Det er vell litt lengre enn normalt selv om hun kanskje trives i eget selskap?

To mnd er kanskje litt lengre enn hva de fleste ville ønske, men likevel ikke unormalt. Det skal veldig lite til før jeg selv får dekket det lille jeg har av sosiale behov. Som regel er det nok å være på jobb og bare se andre mennesker. Om jeg i tillegg treffer søsteren min et par ganger pr mnd så skal det mye til før jeg faktisk føler noe ønske om videre sosialisering.

[AnonymBruker]

Det kan jo være at hun vil være mer sosial, men ikke finner noen likesinnede på skolen. Da hjelper det ikke å gni det inn. Det kan ta mange år å finne flere likesinnede om man er litt annerledes enn normalen.

[Gjest UngKalven]

Men hun har ikke så mange venner på skolen heller. Hun har en fast venninne hun er med, og de er med hverandre fordi de ikke har noen andre, ikke fordi de liker hverandre så godt...

Det er jo også en grunn for å være venne med noen. NOT!

Hun er nok i feil miljø. Eller hun har hatt uflaks og blitt en person de andre bruker for å ha noen å heve seg over. Dvs. at det sannsynligvis foregår litt mobbing eller "bitching" retter mot henne. Det skal ikke mye til av det før en kan miste lysten til å sosialisere seg.

[Anglofil]

Vel, det kan gå måneder før jeg treffer venner, det betyr ikke at det er noe galt. Jeg har bare ikke et sterkt behov for å være sosial. Slik har det alltid vært, lenge før jeg traff min mann. Jeg er student og har en jobb, hvilket fyllet opp min "sosiale kvote". Intenting er bedre enn å komme hjem og tilbringe tiden foran pc'en fremfor å gå ut. Ikke alle har det behovet.

Jeg synes du skal snakke med henne ts, hvis du er bekymret, og kanskje er det noe som er galt. Det er flott at du bryr deg, og selv om hun kanskje liker seg best alene så er det alltid godt å vite at noen faktisk bryr seg.

Samtidig, jeg håper at du også respekterer henne hvis hun sier at hun har det bra. Det er egentlig ikke så mye du får gjort, annet enn å vise at du er der for henne. Hun har to venner? Vel, jeg har i grunn kun et par virkelig gode venner i mitt liv ved siden av min mann, og det er mer enn nok for meg. Siden vi bor langt unna hverandre er det dessverre sjelden vi møtes Noen ganger er det kvalitet som teller, og ikke kvantitet. Det betyr ikke at jeg er ensom, men jeg liker å være alene.

Forøvrig undres jeg over hvordan du kan vite hvorfor hun henger med sin venninne. Hvordan kan du vite den eksakte grunnen til at de er venner? Hva så om de er de eneste i den situasjonen, du har ikke tenkt over at de føler samhold og trives i hverandres selskap? Hvilken rolle spiller vel det, så lenge hun trives med denne venninnen? Hvorfor er det en dårligere grunn enn at man er venner fordi man liker å feste sammen?

Mvh Yvonne

Endret 2. januar 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Er det noe å lure på? ja, hun er deppa hvis hun endrer vanene sine så dramastisk. Snakk med henne. Si du er der for henne hvis det er noe. Hun har nok ikke noen som bryr seg sånn sett. Du burde jo tatt hintet når hun synes det er et bry å møte venner

[AnonymBruker]

Jeg er veldig hjemme-menneske. Har samboer og hund, og liker å tilbringe tid sammen med dem, samtidig så jobber jeg 4-5 ganger i uken og er deltidsstudent. Opp i alt så skal husarbeid helst gjøres, mat fortæres, man skal stelle seg, handle. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte har tid til å reke ut med venninner hver dag, møtes på café og shoppe.

Liker det utmerket som jeg har det, smått asosial

[AnonymBruker]

Forøvrig undres jeg over hvordan du kan vite hvorfor hun henger med sin venninne. Hvordan kan du vite den eksakte grunnen til at de er venner? Hva så om de er de eneste i den situasjonen, du har ikke tenkt over at de føler samhold og trives i hverandres selskap? Hvilken rolle spiller vel det, så lenge hun trives med denne venninnen? Hvorfor er det en dårligere grunn enn at man er venner fordi man liker å feste sammen?

Mvh Yvonne

Fordi hun har fortalt det til meg. Hun har fortalt det på en humoristisk måte, men jeg kjenner henne godt nok til å forstå at hun mener det hun sier. Vi har et nært forhold og hun forteller meg mye, men samtidig så vet jeg at hun aldri ville sagt noe direkte dersom det var noe galt.

[AnonymBruker]

Hun har drevet med selvskading tidligere. Det er noen år siden, men det gjør meg allikevel litt ekstra bekymret.

[Anglofil]

Fordi hun har fortalt det til meg. Hun har fortalt det på en humoristisk måte, men jeg kjenner henne godt nok til å forstå at hun mener det hun sier. Vi har et nært forhold og hun forteller meg mye, men samtidig så vet jeg at hun aldri ville sagt noe direkte dersom det var noe galt.

I såfall: hvilken rolle spiller det egentlig, med mindre hun mistrives med denne venninnen? Vi har alle våre grunner til at vi har venner, som regel blir man venner fordi man gjerne har noe til felles. En av mine venninner fikk jeg fordi vi begge følte oss nettopp alene og litt utstøtt. Det betyr jo ikke at vennskapet ikke er ekte av den grunn.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

I såfall: hvilken rolle spiller det egentlig, med mindre hun mistrives med denne venninnen? Vi har alle våre grunner til at vi har venner, som regel blir man venner fordi man gjerne har noe til felles. En av mine venninner fikk jeg fordi vi begge følte oss nettopp alene og litt utstøtt. Det betyr jo ikke at vennskapet ikke er ekte av den grunn.

Mvh Yvonne

Hun mistrives ikke med venninnen, men liker seg ikke spesielt godt med henne heller.

Men uansett, det spiller ingen rolle. Vi har vært på møter i dag, hvor hun har funnet ut at hun ønsker hjelp da hun selv har fortalt at hun er langt nede og mener selv at det kan være depresjon.

[AnonymBruker]

Hun mistrives ikke med venninnen, men liker seg ikke spesielt godt med henne heller.

Men uansett, det spiller ingen rolle. Vi har vært på møter i dag, hvor hun har funnet ut at hun ønsker hjelp da hun selv har fortalt at hun er langt nede og mener selv at det kan være depresjon.

Kjempeflott av deg at du har tatt tak i dette. Du er en god søster.