Juleproblematikk i en moderne familie

[Gjest *Røyskatt*]

Jeg syns det er forferdelig dårlig av mor å si sånt, og jeg skjønner ungene veldig godt. De er jo glad i moren, og når hun sier at hun vil være alene og ulykkelig på julaften føler nok ikke de på mange valg.

Jeg ville latt barna feire hos mor, rett og slett for å skjerme de fra konflikt. Som David John skriver, så ville jeg ha sørget for ett meglingsmøte relativt kjapt etter jul igjen, slik at noe sånt aldri skjer igjen. Man skal ikke holde barn ansvarlig for egen lykke.

Og til AB som skriver at hun skjønner mor, jeg kan også skjønne tanken til mor, men handlingen er forkastelig. Dessuten er mor ett voksent menneske som er fullt kapabel til å lage seg juleplaner med familie, venner etc. Man skal IKKE bruke barna.

[Gjest TKS]

Jeg tror IKKE jeg hadde latt min trettenåring dra for å feire jul med mor, siden mor hadde til og med fått innbydelse til å feire med eksmann, samboer og alle barna. Jovisst er det en tenåring, men enda ikke så gammel at alt skal bli hørt. Om mor i dette tilfellet har lagt frem sin sorg og gru over å sitte helt alene, synes jeg hun bør gjøre det uten å informere barna om dette. Og de aller, aller fleste av oss har jo familie og/eller venner man heller kan feire med fremfor å sitte alene. Føler at mor er litt martyr der.

Jeg er i samme situasjon, vi har mine og dine barn, og både vi og våre ekser har vært klar over at man faktisk MÅ sitte uten barna annet hvert år - om man da ikke velger å ferie med familien.

Forøvrig hadde aldri min mann eller jeg valgt å feire med eks og felles barn, men vi kunne heller gjort som trådstarter; invitert mor til å feire med oss.

Tror jeg hadde hatt en lang samtale med både barn og mor om dette nå i etterkant. Eventuelt familievernkontoret etterpå også.

Hvorfor kunne foresten ikke mor ferie med familie eller venner?

[AnonymBruker]

Jeg er mor og skulle i år feire julaften alene for første gang. Selvfølgelig er det sårt, men jeg tenkte ikke engang tanken på å bruke ungene mot far på denne måten. I stedet så fokuserte jeg på at vi skulle feire når de kom fra sin far. Og når de spurte meg hva jeg skulle gjøre så svare jeg at jeg skulle feire sammen med mormor..

Nå endte det med at barnas far inviterte meg over på julaften, og jeg takket ja. Om han hadde hatt ny familie så ville jeg sannsynligvis takket ja uansett, men det er mer hypotetisk. Jeg ville under ingen omstendighet ødelagt fars julaften med ungene for "min lykke" Det skal ikke ungene utsettes for. Det er jeg som er voksen og jeg må ta ansvar for min egen "lykke"

Jeg synes Per i dette tilfellet skulle tatt en prat mer mor FØR julaften og avklart at slik oppførsel hører ikke hjemme noe sted.

[Gjest TKS]

Jeg tenker at noen ganger må barn føye seg etter foreldre, ellers blir det umulig å planlegge. I tillegg kan barna bruke ting mot foreldrene, og utnytte slike situasjoner. Feks femtenåringen er dritsur på mor som ikke vil kjøpe ny TV på rommet, og derfor vil heller være der på julaften. Et tenkt eksempel, men tror at slike episoder kan oppstå hos mange.

Når det gjelder eldre tenåringer, så skjønner de jo at de fleste planlegger litt på sikt, og at det er greit å avtale i god tid hvor man skal være, og at man forholder seg til det.

Synes det er veldig leit om foreldre bruker ensomhet mot barna, særlig når man har et fullgodt alternativ, og kanskje flere andre alternativ. Det kan virke som om de da glemmer at det også kan slå andre veien neste gang....

[AnonymBruker]

Fy faen, endte per og barna, og eksen virkelig opp sammen på julafta? Ikke rart tove var lei seg og såret, jeg hadde vært DRIIIIIIITJÆVELFORBANNA over en sånn løsning! Nå må Per gro noen baller og si til 13åringen at det er Ok, i år er det vår jul, mor greier seg, og si til mor at hun må faen meg slutte å bruke samvittigheten til ungene på den måten. Så må per velge hvem han vil prioritere her i livet, det han gjorde var IKKE greit. Tenker mor godta seg hun.

[Gjest Jytte]

Barna bør få velge selv. Man vet forresten ikke om 13-åringen ville ønsket å feire jul med henne uansett, og bruker det påståtte utsagnet fra mor som "dekke".

Akkurat det tenkte jeg og. Det er slett ikke sikkert at det er mor som ligger bak, det kan like gjerne være en måte for 13-åringen å slippe å konfrontere faren med at hun egentlig ikke ønsker å være der.

Nå har jeg heldigvis sluppet å vokse opp i et splittet hjem, men tanken på å måtte feire jul med steforeldre og stesøsken er vel ikke akkurat forlokkende på en tenåring.

Endret 1. januar 2012 av Jytte

[AnonymBruker]

Akkurat det tenkte jeg og. Det er slett ikke sikkert at det er mor som ligger bak, det kan like gjerne være en måte for 13-åringen å slippe å konfrontere faren med at hun egentlig ikke ønsker å være der.

Nå har jeg heldigvis sluppet å vokse opp i et splittet hjem, men tanken på å måtte feire jul med steforeldre og stesøsken er vel ikke akkurat forlokkende på en tenåring.

Du har utrolig mange fordommer mot nyfamilier merker jeg.

Jeg er stemor til to trettenåringer. De er så store at de får velge selv hvor de skal feire jul og nyttår, og de velger å feire med far og meg annethvert år. De synes det er kjempekoselig og vil ikke gå glipp av det.

[AnonymBruker]

Du har utrolig mange fordommer mot nyfamilier merker jeg.

Jeg er stemor til to trettenåringer tenåringer. De er så store at de får velge selv hvor de skal feire jul og nyttår, og de velger å feire med far og meg annethvert år. De synes det er kjempekoselig og vil ikke gå glipp av det.

To tenåringer skulle det være, ikke to trettenåringer. Gikk litt fort i svingene her.

[Gjest Chickpea]

Akkurat det tenkte jeg og. Det er slett ikke sikkert at det er mor som ligger bak, det kan like gjerne være en måte for 13-åringen å slippe å konfrontere faren med at hun egentlig ikke ønsker å være der.

Det tror jeg ikke noe på, så rask som mor var å kapre hele kvelden (og samtidig ekskludere Tove) når anledningen bød seg. Hadde det vært 13-åringen som "diktet opp ting", hadde mor sannsynligvis reagert helt annerledes enn hun gjorde. Hun fremstår derimot som en ufin dame rett og slett.

[:-) anna]

Jeg synes faktisk ikke barn skal bestemme slike ting. Ikke sånn bastant ALDRI, men som en slags grunnregel. Har man en avtale om at barna skal feire annenhver jul, så har man det. Om barna kan velge, så åpner man samtidig for at de må ta hensyn til alt som spiller inn. Som at den ene av foreldrene kanskje blir lei seg.

Da vil mange barn ende opp med å alltid velge den av foreldrene som har det "minst bra".

F.eks, vil man (hypotetisk sett) velge å feire med far som er alene, fremfor å feire sammen med mor, mormor tanter og onkler i et stort familiekalas som man egentlig helst skulle deltatt på. Og det er litt dårlig gjort å sette barna i en slik situasjon. Barn skal ikke være den som har ansvaret for hvordan de voksne har det.

Så lenge det ikke er spesielle grunner til det bør man rett og slett si at annenhvert år er du her, og annenhvert år er du der. Og slik er det.

[nissejenta]

Stakkars Tove, skjønner at hun blei lei seg. Synes far gjorde et dårlig valg. Hva om han og tove får barn sammen..hva gjør han da hvis samme situasjon oppstår neste jul han skal ha ungene?

[Gjest Marte]

Jeg synes faktisk ikke barn skal bestemme slike ting. Ikke sånn bastant ALDRI, men som en slags grunnregel. Har man en avtale om at barna skal feire annenhver jul, så har man det. Om barna kan velge, så åpner man samtidig for at de må ta hensyn til alt som spiller inn. Som at den ene av foreldrene kanskje blir lei seg.

Da vil mange barn ende opp med å alltid velge den av foreldrene som har det "minst bra".

F.eks, vil man (hypotetisk sett) velge å feire med far som er alene, fremfor å feire sammen med mor, mormor tanter og onkler i et stort familiekalas som man egentlig helst skulle deltatt på. Og det er litt dårlig gjort å sette barna i en slik situasjon. Barn skal ikke være den som har ansvaret for hvordan de voksne har det.

Så lenge det ikke er spesielle grunner til det bør man rett og slett si at annenhvert år er du her, og annenhvert år er du der. Og slik er det.

En 13-åring er vel strengt tatt ikke noe barn?

Jeg mener at det er en selvfølge at en ungdom på 13 får lov til å bestemme selv hvor hun eller han ønsker å tilbringe julen og også hvor vedkommende vil bo. Det må ikke være sånn at hun ikke får lov til å bestemme for da vil lillesøster komme til å ønske det samme.

Det er foreldrene som velger skilsmisse, da har de faktisk et stort ansvar for å gi barna en best mulig tilværelse.