Uendighet om hund

[Dragonfly84]

Blir jo det. Et kompromiss ja, det hadde vel vært noe, men om han ikke vil ha hund i hus så er det vel vanskeligere?

Joda. Men jeg vet om hunder som har forbudte soner i huset, så de f.eks. ikke har lov å være i stua, andre etasje eller kjøkkenet, alt ettersom hvor de ikke er "ønsket". Blir jo vanskeligere hvis man har liten leilighet enn om man har stort hus, men...

Og så må du finne ut hva det er han syns er plagsomt med å ha hund. Er det røyting, kan du få en rase som røyter lite. Er det størrelsen, kan du få en liten rase. Er det sikling, kan du unngå st. bernard :gjeiper: Kanskje kan dere enes om en rase han kan tåle, som du også kan synes er greit å ha.

[Dragonfly84]

Han liker hund, men vil ikke si grunnen til å ikke ha hund i hus.

Var han veldig glad i familiehunden da han var liten? Foreldrene mine nekter å ha hund igjen, delvis fordi de var så utrolig glad i den hunden at de gikk gjennom en stor sorg da han døde. Kanskje det er noe sånt, at han er redd for å bli glad i hunden, fordi det er så vondt når de dør?

[Athene]

Akseptert den parten som ikke vil ha dyr, eller funnet meg en annen partner.

Man kan ikke tvinge gjennom noe i et forhold, man må bli enige. Og så lenge den ene ikke vil ha dyr, ikke vil ha barn, eller noe annet som påtvinger den andre parten noe nytt, er det akkurat det man må forholde seg til.

Jeg har opplevd et forhold der den ene kjøpte hund selv om den andre ikke ville ha (ikke eget forhold), med argumentet "det er mine penger og mitt ansvar". Det endte i en hund som ble meget dårlig behandlet, mye krangling, og til slutt skilsmisse.

[Gjest Bobler]

Han liker hund, men vil ikke si grunnen til å ikke ha hund i hus.

Vil ikke si, hva i allverden er det for noe? Herlighet, er han 4 år? Må da gå ann å snakke om ting?

(Ikke negativt til deg, han som er dum)

[HopelessFear]

Vil ikke si, hva i allverden er det for noe? Herlighet, er han 4 år? Må da gå ann å snakke om ting?

(Ikke negativt til deg, han som er dum)

Av og til tror jeg han fortsatt tror at han er hjemme på gutterommet. Ganske håpløs på en del ting.

[Tullamore Dew]

Vil ikke si, hva i allverden er det for noe? Herlighet, er han 4 år? Må da gå ann å snakke om ting?

(Ikke negativt til deg, han som er dum)

Av og til tror jeg han fortsatt tror at han er hjemme på gutterommet. Ganske håpløs på en del ting.

Jeg skjønner ikke helt, hvorfor er han håpløs og dum fordi han ikke vil ha hund, og heller ikke vil snakke om det pr dags dato? Hvorfor er det han som er dum, mens du ikke er det? Du vil ha hund, han vil ikke, det ene er ikke verre enn det andre. Da kan man jo si at du er håpløs og dum som ikke vil la dette ligge når han tydeligvis har bestemt seg, da? Bare tenker.

[AnonymBruker]

Hadde aldri i verden ville vært sammen en mann som ikke likte dyr.

[Alvina]

Hva ville dere ha gjort om den ene parten ikke ønsket seg hund, mens den andre parten har ønsket seg hund hele livet?

1) Kjøpt hunden likevel og bare gir f i hva samboer/mann sier/mener.

2) Slutte å tenke på hund.

3) Prøve å manipulere ham til å skaffe hund.

4) Si at du skal ha alt ansvaret for hunden.

Jeg ville ikke skaffet hund, siden hunden vil bli et familiemedlem...

Hadde vel heller kvittet meg med mannen, hvis det var så viktig for meg.

[HopelessFear]

Jeg skjønner ikke helt, hvorfor er han håpløs og dum fordi han ikke vil ha hund, og heller ikke vil snakke om det pr dags dato? Hvorfor er det han som er dum, mens du ikke er det? Du vil ha hund, han vil ikke, det ene er ikke verre enn det andre. Da kan man jo si at du er håpløs og dum som ikke vil la dette ligge når han tydeligvis har bestemt seg, da? Bare tenker.

Det er ikke bare derfor han er håpløs.

[Tullamore Dew]

Det er ikke bare derfor han er håpløs.

Nei, men nå handler vel ikke tråden om hans feil og mangler.

[Gjest Bobler]

Jeg skjønner ikke helt, hvorfor er han håpløs og dum fordi han ikke vil ha hund, og heller ikke vil snakke om det pr dags dato? Hvorfor er det han som er dum, mens du ikke er det? Du vil ha hund, han vil ikke, det ene er ikke verre enn det andre. Da kan man jo si at du er håpløs og dum som ikke vil la dette ligge når han tydeligvis har bestemt seg, da? Bare tenker.

Jeg mener ikke at han er dum og håpløs fordi han ikke vil ha hund, men fordi han sier " Jeg vil ikke ha hund, men jeg vil ikke si hvorfor!". Det blir for dumt, rett og slett. Man må faktisk snakke sammen i et forhold, og når TS har såpass lyst på hund syntes jeg han kunne vært grei nok til å ihvertfall gi henne en grunn til hvorfor han ikke ønsker hund.

[AnonymBruker]

Jeg brukte overtalelse fram til vi ble enige om å ha hund, men det var underforstått at jeg skulle ha mesteparten av ansvaret for den.

Han er nå helt fortapt i hunden, men fortsatt så er det jeg som går flesteparten av turene og det er opp til meg å finne hundepass når vi trenger det.

I morgen, på nyttårsaften, så har det blitt sånn at jeg skal være alene med hunden mens samboeren drar på fest fordi vi ikke har funnet noen annen løsning. Det er helt uaktelt for samboeren å ikke dra bort og det er helt uaktuelt å la hunden være alene.

Det kan være et irritasjonsmoment å være den som må ta alle de "kjipe" situasjonene mens samboeren koser seg med alle gledene det er å ha hund (og samboer som kan "passe" den for han).

Samtidig så er jeg kjempeglad for at det ikke er noen tvil om hvem som tar med seg hunden dersom det skulle blitt slutt mellom oss, og det gjør det egentlig verdt å ha hovedansvaret.

Konklusjon: Det er best å bli 100 % enige og dele ansvaret, men det er mulig å overtale ved blant annet å si at du tar hovedansvaret. Det er både fordeler og ulemper ved sistnevnte.

PS: Overtalelsen ble i vårt tilfelle komplett da jeg tok med samboeren på en spesialutstilling for rasen vi ønsket oss HVIS vi skulle ha hund. Da var han solgt

[Gjest Badabing]

Jeg forvisser meg alltid om at fyren jeg dater er like glad i dyr som meg.

Kunne ikke vært sammen med en som ikke ville ha dyr. Ville nok forklart hvor viktig dyr var for meg, og at med meg er dyr en del av pakka.

[Gjest Regza]

Jeg forvisser meg alltid om at fyren jeg dater er like glad i dyr som meg.

Kunne ikke vært sammen med en som ikke ville ha dyr. Ville nok forklart hvor viktig dyr var for meg, og at med meg er dyr en del av pakka.

Ditto, har vokst opp med dyr og alltid hatt det rundt meg. Kunne ikke falt meg inn å leve ett liv uten. De gir så utrulig mye.

[AnonymBruker]

Akseptert den parten som ikke vil ha dyr, eller funnet meg en annen partner.

Man kan ikke tvinge gjennom noe i et forhold, man må bli enige. Og så lenge den ene ikke vil ha dyr, ikke vil ha barn, eller noe annet som påtvinger den andre parten noe nytt, er det akkurat det man må forholde seg til.

Jeg har opplevd et forhold der den ene kjøpte hund selv om den andre ikke ville ha (ikke eget forhold), med argumentet "det er mine penger og mitt ansvar". Det endte i en hund som ble meget dårlig behandlet, mye krangling, og til slutt skilsmisse.

Jeg er enig med dette svaret.

-----

Vil bare selv belyse hvordan det kan være fra andre siden. Jeg ble sammen med en mann som hadde hund fra før av, og gikk inn i forholdet vel vitende om at jeg valgte ham MED hund. Vi er nå enige om at vi ikke skal ha hund etter den vi har nå.

Jeg er rett og slett ikke noe hundemenneske. Jeg har aldri likt hunder veldig godt, og selv om jeg nå har levd med denne hunden i omtrent 8 år klarer jeg fortsatt ikke å sette henne så høyt som jeg burde. Jeg respekterer henne og forsøker å gi henne en så god hverdag som jeg kan. Men jeg er ikke den som setter meg ned på gulvet for å kose med henne, tar henne ikke med ut for å leke spesielt ofte, og det er jeg som har bestemt at hun ikke får være i senger / sofa, og at hun må legge seg i kurven sin når vi spiser.

Jeg blir irritert på hundehår, jeg blir irritert når hun maser, blir irritert når hun egentlig bare er ivrig og entusiastisk (noe som medfører at hun er bråkete og litt "voldsom"). Liker ikke at hun kommer luskende for å tigge, selv om hun vet at hun aldri får noe mat ved bordet/ på kjøkkenet.

Min konklusjon er; ikke skaff en hund inn i en husholdning dersom en person ikke er sikker på at den vil ha. For en hund fortjener at alle i husholdningen elsker den og gir den alt den trenger. Jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gi henne den kjærligheten hun tross alt fortjener, hun er en snill og lydig hund.

Det er ikke gitt at mannen vil komme til å elske hunden etterhvert bare fordi man bor med den i lang tid.

[HopelessFear]

Nå har det seg faktisk sånn at han elsker hunder og dyr, men kun ikke ønsker å ha det selv. Det er ikke sånn at han ikke ville ha likt å ha hund i hus, han har bare ikke lyst.

[Gjest Survival]

Hva ville dere ha gjort om den ene parten ikke ønsket seg hund, mens den andre parten har ønsket seg hund hele livet?

1) Kjøpt hunden likevel og bare gir f i hva samboer/mann sier/mener.

2) Slutte å tenke på hund.

3) Prøve å manipulere ham til å skaffe hund.

4) Si at du skal ha alt ansvaret for hunden.

Avsluttet forholdet. Jeg har vokst opp med hunder og trenger i hvert fall èn hund rundt meg. Det er selvfølgelig trist å måtte avslutte et forhold pga. uenighetene, men jeg kan ikke leve uten hund så det er slå-opp-grunn for meg.

[Redbull]

For meg var det viktig at sambo var 100% med på valpekjøpet, da jeg trengte/trenger hjelp og støtte i hverdagen. Å kunne diskutere oppdragelse med han, sende han ut på luftig med hunden om jeg er syk osv. Hadde aldri gjort det uten støtte fra sambo, hadde da lagt drømmen på hylla

[Viljaa]

Hund er dealbreaker for meg. Kunne godt ha vært sammen med en som HAR hund. Det er bare det at det ikke hadde blitt noe samboerskap ut av det, for jeg synes hunder lukter ILLE, og ville ikke hatt en i min leilighet, samme hvem som tok ansvaret for den. Jeg kunne godt ha gått turer med en hund, plukket bæsj noen ganger osv. Men som sagt, ikke under mitt tak.

Endret 30. desember 2011 av Viljaa

[AnonymBruker]

Hva ville dere ha gjort om den ene parten ikke ønsket seg hund, mens den andre parten har ønsket seg hund hele livet?

1) Kjøpt hunden likevel og bare gir f i hva samboer/mann sier/mener.

2) Slutte å tenke på hund.

3) Prøve å manipulere ham til å skaffe hund.

4) Si at du skal ha alt ansvaret for hunden.

1.nei

2.foreløbig

3.nei

4.nei

Å ha hund,så må dere være enig,eller så går det ikke. Ser ut som du vil presse på,uansett partners ønske-

Ta tiden til hjelp.Kansjee lysten endrer seg?

På sikt kan dere låne en hund noen dager...kansje han beg å intr. seg?