Uendighet om hund

[HopelessFear]

Hva ville dere ha gjort om den ene parten ikke ønsket seg hund, mens den andre parten har ønsket seg hund hele livet?

1) Kjøpt hunden likevel og bare gir f i hva samboer/mann sier/mener.

2) Slutte å tenke på hund.

3) Prøve å manipulere ham til å skaffe hund.

4) Si at du skal ha alt ansvaret for hunden.

[Rainbow]

Vet ikke om jeg hadde klart å være i et sånt forhold. Å ha hund er så utrolig viktig for meg, og en del av fremtiden som jeg ser veldig fram til. Det er noe som vil være med å gjøre livet mitt slik jeg ønsker, og hundeønsket er rett og slett for sterkt og intenst til å kunne velge det bort.

Heldigvis er kjæresten min enig!!

Men hvis jeg skulle valgt blant dine alternativer ville jeg nok gått for litt overtalelse. Ikke direkte manipulasjon, og heller ikke "jeg skal ta alt ansvaret", for det blir bortimot umulig i praksis. Man er jo to som bor, to som vil oppleve de samme tingene sammen. Da er det vanskelig om den ene skal drite fullstendig i et levende individ som også er en del av familien. Det er også vanskelig å være alene om å kjøpe en hund samboeren ikke vil vite av, både for forholdet, dere som enkeltindivider og for hunden, som gjerne vil se på dere som flokken sin og gjøre alt for å bli en del av den.

Og å droppe de hadde ikke vært aktuelt for min del.

[Rainbow]

Obs, jeg trykka litt for på "post". Skulle også si at du kan fortelle ham hvor viktig det er for deg, hvorfor det er viktig og vise ham videoer og bilder av hunderaser du tenker på. Fortell ham hvor bra en hund kan være å ha, kom gjerne med eksempler. Hvis dere skal ha barn en gang er det også veldig sunt og bra for barn å vokse opp med hund, noe du sikkert kan finne undersøkelser som beviser. (Feks omsorgsfølelse og mestring).

Lykke til!

[HopelessFear]

I de diskusjonene jeg har kommet oppi om to parter er uenig. Så er det bare de fire alternativene. Jeg syns alle er like vanskelige.

[Dragonfly84]

Prøve å manipulere ham vil antakeligvis ende med at han bestemmer seg enda mer for at det vil han ikke. Bedre å prøve å forklare hvorfor det er så viktig for deg. Og eventuelt prøve å komme opp med et slags kompromiss. F.eks. "hvis det er røyting du ikke liker, så kan vi få en som røyter lite, han kan være i bare den og den delen av huset, jeg tar alle turer, han får ikke adgang til soverom og andre rom som er viktig for deg at er hundefrie..." Den type ting.

Hvorfor er det så viktig for ham å IKKE ha hund? Han er ikke allergisk? Han bare vil ikke, eller? Har han ikke noe forhold til hund, eller liker han dem ikke?

[Gjest Nuppdupp]

nummer 4

Endret 30. desember 2011 av Nuppdupp

[AnonymBruker]

Dette er nydelig da.

[HopelessFear]

Hvorfor er det så viktig for ham å IKKE ha hund? Han er ikke allergisk? Han bare vil ikke, eller? Har han ikke noe forhold til hund, eller liker han dem ikke?

Vil bare ikke. Han har vokst opp med hund, men ønsker ikke egen.

[Cathrine88]

Jeg kunne ikke vært i et sånt forhold. Det er en like stor dealbreaker som hvis den ene parten ønsker barn og den andre ikke gjør det.

[Gjest Nuppdupp]

Jeg kunne ikke vært i et sånt forhold. Det er en like stor dealbreaker som hvis den ene parten ønsker barn og den andre ikke gjør det.

så lett du tar på kjærligheten. vent til du elsker noen

[Gjest Bobler]

Det spørs litt egentlig. Jeg kunne ikke tenke meg et liv uten hund. Ei heller et liv uten samboer. Måtte jeg velge, ville jeg jo valgt samboer uansett hvor mye jeg elsker hunden min.

Jeg ville mest sannsynlig satt meg ned og pratet med han om det. Godt, rolig og ordentlig. Om hvor viktig det er for meg, hvor stort savnet er og hvor mye jeg ønsker hund. Ville sagt at jeg selvfølgelig skulle ta meg av alt det økonomiske og praktiske. At han aldri måttet gå en eneste tur, eller betale en eneste leke til hunden. Og jeg ville selvfølgelig gjort dette også.

Er selv ikke i problemstillingen, hadde med meg hunden i et forhold, og har vært klar på det fra dag en at når bikkja dør, skal jeg ha en hund til. Evt før hvis han sier ja. Foreløbig sier han nei, og det er helt greit. Har jo en herlig gutt uansett Men han vet og aksepterer at jeg alltid kommer til å ha en hund. Han går sjeldent tur med bikkja, blir med meg innimellom. Han fyller på fòrskålen og leker med bikkja, men ikke stort mer. Han er selvfølgelig utrolig glad i bikkja, og hadde blitt knust om han døde. Men hunden er min, og jeg betaler alle utgifter, går alle turer og klipper alle klør.

Kjæresten min elsker meg, og vet hvor mye hund betyr for meg. Derfor lar han meg styre som jeg vil, og bruke tid og penger på hunden min. At jeg er lykkelig er det viktigste for han, heldigvis

Kjip situasjon du er i, må være vannskelig når han ikke vil. Men dersom du har prøvd alt, og han fortsatt sier nei, ville jeg latt det ligge en stund. Prøv igjen senere Om det er om 2mnd eller 2år får tiden vise. Man klarer alltids å vente litt.

Endret 30. desember 2011 av Bobler

[Cathrine88]

så lett du tar på kjærligheten. vent til du elsker noen

Jeg elsker noen. Og han elsker både meg og hundene mine.

[Penny]

Jeg ville kjøpt hund uansett. Det er mine penger som går til kjøpet av hunden, det er mitt ansvar. Jeg kunne aldri vært sammen med noen som ikke hadde godtatt å ha hund.

Samboeren min hadde hund når vi ble sammen, og jeg har kjøpt to til, han var ikke særlig glad for tanken, men så lenge hovedansvaret på "mine" ligger hos meg, så bryr han seg fint lite og har egentlig ingenting han skulle ha sagt om saken.

[Gjest Nuppdupp]

Jeg elsker noen. Og han elsker både meg og hundene mine.

nå er det snakk om å skaffe seg hund. ikke ha hund fra før av vettu

[Penny]

nå er det snakk om å skaffe seg hund. ikke ha hund fra før av vettu

Om jeg eller samboer ikke hadde hatt hund før vi ble sammen, og han hadde nekta meg å få hund senere, så hadde det vært et dødfødt forhold. Om han virkelig elsker meg, så vil han ikke hindre meg i å ha hund.

[Cathrine88]

nå er det snakk om å skaffe seg hund. ikke ha hund fra før av vettu

Begge hundene (og en katt) er blitt omplassert til meg etter at jeg ble sammen med han. Han ville vært helt uaktuell som kjæreste hvis han ikke hadde likt og ønsket å ha dyr. Allergi hadde selvsagt vært noe annet.

[Dragonfly84]

Vil bare ikke. Han har vokst opp med hund, men ønsker ikke egen.

Det blir jo ikke hans egen, det blir din! Men som sagt, jeg ville prøvd å prate med ham og prøve å finne et kompromiss.

[HopelessFear]

Det blir jo ikke hans egen, det blir din! Men som sagt, jeg ville prøvd å prate med ham og prøve å finne et kompromiss.

Blir jo det. Et kompromiss ja, det hadde vel vært noe, men om han ikke vil ha hund i hus så er det vel vanskeligere?

[AnonymBruker]

Blir jo det. Et kompromiss ja, det hadde vel vært noe, men om han ikke vil ha hund i hus så er det vel vanskeligere?

Hva er grunnen til at han ikke vil ha hund i hus da? Det har mye å si, for min del i alle fall. Liker han dem ikke?

[HopelessFear]

Hva er grunnen til at han ikke vil ha hund i hus da? Det har mye å si, for min del i alle fall. Liker han dem ikke?

Han liker hund, men vil ikke si grunnen til å ikke ha hund i hus.