Kjæreste med PTSD

[AnonymBruker]

21 timer siden, Rainstorm skrev:

Man hører jo om psykopater og drittsekker daglig, men at noen kan gå så langt som dette for å ødelegge et annet menneske, det er rett og slett vanskelig å tro på. Kanskje man ikke vil tro det? Fordi man ikke ønsker å bo i en sånn verden. Mener du å si at alt han gjorde var bevisst og for å bryte deg ned?

Huff, godt du er kommet deg ut av det og nå får behandling. Håper den er effektiv, og at du slipper å gå flere år med plager etter dette forholdet!  

Noe av det har vært bevisst (og det er mye), og noe er nok fordi han er en veldig syk person (som syk i hodet-syk). Har diskutert han en del med hans ekskone, og vi har dessverre like erfaringer med han... Han fremstår som narsissist, rett og slett, og det er nedbrytende for de rundt, samtidig som han utad er "verdens snilleste (men som sliter med diverse". Farlig kombinasjon, styr unna sånne folk, og ja, de finnes... Dessverre. Jeg har tro på behandlingen 😊

8 timer siden, Menchit skrev:

I tråden om relasjonskader og traumer er det noen som skriver om en bok, tror den het PTSD, from surviving to thriving eller noe lignende.

Forfatteren skriver at mange med PTSD er feildiagnostisert med personlighetsforstyrrelser. Da er det sikkert naturlig at det går begge veier. 

Han skriver også at med PTSD så kan "fight" mekanismen ta overhånd, og darisikerer man å utvikle mange narsissistiske trekk. Hvis dette stemmer så blir det vanskelig å skille mellom hva som er hva. Men resultatet er jo det samme, de ødelegger menneskene rundt dem som er glade i dem.

 

Takk for godt innlegg. Det kan absolutt være noe i dette for enkelte. Og ja: resultatet er det samme - ødeleggende for menneskene rundt, og slik skal det ikke være.

TS

Anonymkode: 1dd99...d35

[AnonymBruker]

9 timer siden, Menchit skrev:

I tråden om relasjonskader og traumer er det noen som skriver om en bok, tror den het PTSD, from surviving to thriving eller noe lignende.

Forfatteren skriver at mange med PTSD er feildiagnostisert med personlighetsforstyrrelser. Da er det sikkert naturlig at det går begge veier. 

Han skriver også at med PTSD så kan "fight" mekanismen ta overhånd, og darisikerer man å utvikle mange narsissistiske trekk. Hvis dette stemmer så blir det vanskelig å skille mellom hva som er hva. Men resultatet er jo det samme, de ødelegger menneskene rundt dem som er glade i dem.

 

Jeg lurer på om dette er tilfelle med min eks. Han har hatt en på overflaten fin barndom men med ei mor som terroriserte familien og til dels torturerte barna. Jeg har gjort mitt beste for å hjelpe ham med marerittene, fjernheten og raserianfallene. Han har også gått i flere typer  terapi. Han har hatt mange slags diagnoser som har pekt på emosjonell ustabilitet og var noen år før vi ble sammen, innlagt på psyk etter selvmordsforsøk. Men har de årene vi har vært sammen klart å være med venner, date meg,jobbe, ta utdanning og leve et normalt liv. Han hadde et slags mørke i seg men ting virka stabile. 

Dessverre, etter en del år sammen vurderte han å forlate forholdet samtidig som han begynte å slite mer psykisk igjen. Han nekta å gå i terapi igjen før bruddet, men begynte etterpå. Dette var etter påtrykk fra meg, pga hans plutselige psykopat-aktige utbrudd mot meg. Virkelig stygge ting sagt om meg, ikke ting jeg hadde gjort mot ham men egna for å såre, virkelig det styggeste noen kunne si til meg. Dette var så vondt at jeg fikk en reaktiv depresjon. Jeg konkluderte med at denne mannen var blitt farlig for meg. 

Så det er det jeg tenker, at han gikk fra meg fordi han til syvende og sist ikke ville være i familie med noen. At sinnet han viste meg egentlig skulle vært retta mot noen andre. At det er synd på ham som trolig får flashbacks helt aleine, men at han også må fortjene å være i mitt liv. Samme person som er blitt skada, kan skade andre. Og min psyke tåler ikke det, jeg melder meg ut. 

Den mannen jeg elska, var det et skall? En forsvarsmekanisme? Hvor mye av det var "ham"?Jeg trodde jo nettopp jeg var så god på å være kjæresten hans, ta hensyn. Og det var aldri vanskelig å trøste ham eller stå i det når han var forvirra. Han var ikke så dypt sint. Mot slutten blei han omtrent forbanna bare jeg pusta. Jeg vet ikke om det er pf eller ptsd han har, eller noe anna. Jeg bare vet at det tok ham fra meg, eller kanskje jeg aldri hadde ham. 

Anonymkode: 9628c...258

[Junsel]

Jeg har ptsd og jeg er mye alene , men har alltid tid til jobb, venner og familie. En kjæreste ønsker jeg. Når jeg fikk det for 1 år siden gjorde det meg tøffere til å avslutte forholde jeg var i