skruf Skrevet 29. desember 2011 #1 Skrevet 29. desember 2011 Seriøst, jeg blir helt svett av minstejenta! Hun er i full fart, elsker utfordringer, klatrer høyest i trærne av alle, spurter avgårde på skøyteisen, setter nedover de verste skibakkene....stuper fra 5 meteren, kastet armringene og svømte selv da hun var 4... Vi har, klippekort på legevakten, hun har allerede gipset flere ganger, slått løs to tenner, sydd flere sting.... (faren er lege og meg sykepleier, så vi tar unna en del småskader hjemme). Hun er skoleskarp, leste da hun var 4, men hun er bare fryktløs. Har ingen mistanke om ADHD, hun er bare sånn! Sovner tidlig om kveldene og spretter opp kl 6... Storesøstera er en helt annen personlighet, like sylskarp som lillesøstera på skolen, men mere forsiktig. Kan ha samme buksa på i flere dager, mens lillesøstera bruker ei om dagen. Minst. Vi er av den betydning at barn skal få utfolde seg, og ikke begrense de i lek og opplevelser i naturen, men jeg må ærlig innrømme at jeg blir helt svett og bekymret. Puster lettet ut når minsten kommer tuslende hjem etter endt skoledag og jeg ikke har fått telefon fra skolen om skader...... Er vel egentlig ikke noe jeg vil med dette innlegget, bare ett hjertesukk fra en mor....(har hørt fra min mor at jeg var akkurat likedan selv..)... Hun er bare 8 år forresten! 3
Gjest NozMonster Skrevet 29. desember 2011 #2 Skrevet 29. desember 2011 heheeee.... høres virkelig ut som du må være mye på vakt ja! og det høres slitsomt ut! men maya, jeg var HELT likedan da jeg var barn! de mistenkte på helsestasjonen at jeg ikke hadde det bra hjemme, fordi jeg var så sinnsykt gul og blå ! men bedre enn det jeg hadde det kunne jeg ikke hatt! barn tåler så mye, og jeg personlig, synes det er bedre at datteren din er som hun er, enn de barna som blir sydd puter under armene på og ikke får lov å boltre seg i trær og slik de vil. jeg har riktignok adhd, noe som ikke ble oppdaget før jeg var 23 år! en av tingene med adhd, er at man ikke tenker/ skjønner konsekvenser ( evt sammenhenger)! så hva gjør at du er så sikker på at hun ikke har det? jeg bare tenker at siden dere bor på legevakta, så er det kanskje noe med sammenhengen mellom ¨å være rabiat og beinbrudd hun ikke helt fatter? 1
Gjest SemperFi Skrevet 29. desember 2011 #3 Skrevet 29. desember 2011 (endret) Hehe, høres ut som meg. Gjennom oppveksten har jeg sydd 5 ganger under haken, til slutt sa legen til mor at de ikke kan sy mer, så jeg ble plastret. 2x brukket armer, brukket kjeve (falt ned samme røys på 4 meter to ganger). Hjernerystelse, alltid sår på knær, blodige legger, tråkka flere ganger på spiker, blåveis flere ganger, brukket fingre, ribben, blitt knivstukket, fått varm metall klump i skoen og gjennom foten, sydd over det ene øyet ... Huff, vi var fast inventar på Sørlandets sykehus. Litt koselig at flere sykepleiere kjente oss igjen, samme gjorde taxi sjåføren når mamma ringte taxi, de viste godt hvor vi bodde. Mødre er helt fantastiske. <3 Endret 29. desember 2011 av SemperFi
Armitage Skrevet 29. desember 2011 #4 Skrevet 29. desember 2011 Hun høres ut som en kul unge:P Var sånn selv når jeg var liten. Det gikk bra:P
Gjest NozMonster Skrevet 29. desember 2011 #5 Skrevet 29. desember 2011 jeg synes du er kjempetøff som skriver et sånt her innlegg uten å være anonym maya! det krever faktisk en del mot å tørre å innrømme slike ting om sine egne barn! 1
Gjest NozMonster Skrevet 29. desember 2011 #6 Skrevet 29. desember 2011 Hehe, høres ut som meg. Gjennom oppveksten har jeg sydd 5 ganger under haken, til slutt sa legen til mor at de ikke kan sy mer, så jeg ble plastret. 2x brukket armer, brukket kjeve (falt ned samme røys på 4 meter to ganger). Hjernerystelse, alltid sår på knær, blodige legger, tråkka flere ganger på spiker, blåveis flere ganger, brukket fingre, ribben, blitt knivstukket, fått varm metall klump i skoen og gjennom foten, sydd over det ene øyet ... Huff, vi var fast inventar på Sørlandets sykehus. Litt koselig at flere sykepleiere kjente oss igjen, samme gjorde taxi sjåføren når mamma ringte taxi, de viste godt hvor vi bodde. Mødre er helt fantastiske. <3 jeg vettke helt om jeg synes du var en rabiat jeg, eller rett og slett bare noe inni granschauen klønete!!
Gjest SemperFi Skrevet 29. desember 2011 #7 Skrevet 29. desember 2011 (endret) jeg vettke helt om jeg synes du var en rabiat jeg, eller rett og slett bare noe inni granschauen klønete!! Har til og med gått rett i en jern-rake, fikk stanga slått i panna også kom det masse blod. (slik man ser på tegnefilmer) Syntes virkelig synd på mamma. Pappa jobbet offshore. Endret 29. desember 2011 av SemperFi 1
skruf Skrevet 29. desember 2011 Forfatter #8 Skrevet 29. desember 2011 Hun er en fantastisk jente! Verdens skjønneste som insisterer på å gå i ballerinastrutteskjørt med (påkrevd fra meg) hjemmestrikka ullunderbukser og goretexsko.... Alle faller fullstendig for henne. Og som jeg skrev, hun er sylskarp i skolesammenheng. Men; JEG blir helt svett av bekymring! Da hun var 6 og akkurat hadde fått nye fremtenner måtte hun bare hoppe rundt på svaberget i full fart og slå løs begge. Endte med ei rotfylt tann. Kollegaene til mannen min ler nesten når han kommer inn med lille fartsbøtta som trengs å gipses eller syes.... Mulig jeg burde ha begrenset henne, men jeg mener at barn skal få klatre i trær, fange krabber, spikke seljefløyter (hun går i speideren og har egen speiderkniv, akk og ve), rett og slett utforske verden. Jeg TROR det er til barnas beste, men mammahjertet vrir seg....(og nå skjønner jeg hvordan min egen mor hadde det iht meg......) 1
Gjest SemperFi Skrevet 29. desember 2011 #9 Skrevet 29. desember 2011 (endret) maya76 hun vil nok vokse ut av det. Jeg sluttet å "skade" meg ca i 15 års alderen. Får bare håpe på at hun ikke ender opp 1-2 uker på intensivavdelingen som jeg gjorde. Men barn er ikke laget av glass, de tåler mye. Endret 29. desember 2011 av SemperFi
skruf Skrevet 29. desember 2011 Forfatter #10 Skrevet 29. desember 2011 (endret) jeg synes du er kjempetøff som skriver et sånt her innlegg uten å være anonym maya! det krever faktisk en del mot å tørre å innrømme slike ting om sine egne barn! Det er nå engang sånn det er! Jeg har to døtre, den ene er stille og rolig som dagen er lang. Sitter med nesen i ei bok som oftest, har to venninner og må nesten kastes ut av hus for å være sosial. Var drømmebabyen da hun var liten, sov til 10 hver dag, krevde lite. Også kom lillesøsteren.... Full fres fra kl 6, MÅ ut og utforske verden hver dag, skikkelig carpe diem! Begge er herlige, men av og til kunne jeg ønske at lillesøstera har tatt livet litt mere med ro. Kommer til å være gråhåret før jeg er 40.... Det er ikke så mye å innrømme.... jeg har to jenter, den ene rolig og fornuftig, den andre en rakettjente..... Endret 29. desember 2011 av maya76 1
momo Skrevet 29. desember 2011 #11 Skrevet 29. desember 2011 Høres ut som min datter, kanskje min datter bare er bittelitt roligere. Men hun var fryktløs fra dag en, kasta seg ut i alt, jeg har stått med hjerte i halsen så mange ganger. Og i barnehagen til datteren min hadde de noen ekstremt høye trær, aner ikke hvor mange ganger min lille snuppa satt i toppen av treet. Og jeg synes det er et mirakel at vi ikke har vært mer på legevakta. Men hun er nå 10 år, og har roet seg en del, har funnet sin store lidenskap som er dans. Så hun får nok brukt mye energi på dette. Jeg var også sånn selv som barn, gjorde jo helt ville ting, så tenker det nesten er et mirakel at jeg er i live. Men det går jo stort sett alltid bra.
skruf Skrevet 29. desember 2011 Forfatter #12 Skrevet 29. desember 2011 Da hun var 5 så brukte hun en spade og gravde seg ut under gjerdet til barnehagen og tok seg en tur på frihånd..... Før jul var det vanvittig med is her vi bor, da lurte hun seriøst på om hun fikk da skøytene med seg på skolen til bruk på skoleplassen......(svaret var selvsagt NEI)
skruf Skrevet 29. desember 2011 Forfatter #13 Skrevet 29. desember 2011 heheeee.... høres virkelig ut som du må være mye på vakt ja! og det høres slitsomt ut! men maya, jeg var HELT likedan da jeg var barn! de mistenkte på helsestasjonen at jeg ikke hadde det bra hjemme, fordi jeg var så sinnsykt gul og blå ! men bedre enn det jeg hadde det kunne jeg ikke hatt! barn tåler så mye, og jeg personlig, synes det er bedre at datteren din er som hun er, enn de barna som blir sydd puter under armene på og ikke får lov å boltre seg i trær og slik de vil. jeg har riktignok adhd, noe som ikke ble oppdaget før jeg var 23 år! en av tingene med adhd, er at man ikke tenker/ skjønner konsekvenser ( evt sammenhenger)! så hva gjør at du er så sikker på at hun ikke har det? jeg bare tenker at siden dere bor på legevakta, så er det kanskje noe med sammenhengen mellom ¨å være rabiat og beinbrudd hun ikke helt fatter? Vi er sikker på at hun ikke har ADHD, fordi mannen min har jobbet flere år på BUP før han startet på spesialiseringa si. Hun er bare en liten daredevil..
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2011 #14 Skrevet 29. desember 2011 Skjønner at mammahjertet vrir seg litt, men du har nok bare en aktiv unge. Jeg ble etter hvert vant til både det ene og det andre, men første gangen så reagerte jeg som en bekymret mor. Siste gang det f.eks. ble hull i hodet så klapset jeg bare noe papir mot bakhodet til ungen og sa at vi var ikke ferdig med handlingen. Første gang var vi hos legevakta.
Gjest SemperFi Skrevet 29. desember 2011 #15 Skrevet 29. desember 2011 Snakka med mamma ang mine skader og hva hun syntes. I følge henne så måtte hun bare gi slipp på det, og ikke tenke på at jeg skadet meg hver gang jeg kom hjem. Hun hamstret plaster, bandasjer, rensemidler, etc. Så tok hun det på sparket når jeg kom hjem. Men hun er glad for at det dabbet av med alderen. Den verste alderen iflg henne var 8, 10 og 11.
skruf Skrevet 29. desember 2011 Forfatter #16 Skrevet 29. desember 2011 Skjønner at mammahjertet vrir seg litt, men du har nok bare en aktiv unge. Jeg ble etter hvert vant til både det ene og det andre, men første gangen så reagerte jeg som en bekymret mor. Siste gang det f.eks. ble hull i hodet så klapset jeg bare noe papir mot bakhodet til ungen og sa at vi var ikke ferdig med handlingen. Første gang var vi hos legevakta. Første gangen vi var til legevakta var da hun var 11 mnd, snublet og slo seg i munnen så leppebåndet blr kløvd og hun blødde som en foss.... Hun har jo helsepersonell som foreldre, men jammen det, når det er sitt eget barn så får man opp hjertepumpa! Engang ble hun sydd hjemme..... Mannen sydde og jeg assisterte (med bedøvelse såklart) pga ei syk lang kø på legevakten. Da hadde hun spikket feil vei...... Men det går seg vel til. Forhåpentligvis!
skruf Skrevet 29. desember 2011 Forfatter #18 Skrevet 29. desember 2011 Snakka med mamma ang mine skader og hva hun syntes. I følge henne så måtte hun bare gi slipp på det, og ikke tenke på at jeg skadet meg hver gang jeg kom hjem. Hun hamstret plaster, bandasjer, rensemidler, etc. Så tok hun det på sparket når jeg kom hjem. Men hun er glad for at det dabbet av med alderen. Den verste alderen iflg henne var 8, 10 og 11. Godt å høre at vi er flere mødre som er bekymret! Jenta har flaks som har legepappa og sykepleiermor som kan lappe litt sammen på hjemmebane... Men det er bare så kjipt når det går utover tenner og bein!
skruf Skrevet 29. desember 2011 Forfatter #19 Skrevet 29. desember 2011 Du er tøff du maya76 Takk!!! Føler meg ikke så innmari tøff akkurat....Bekymret som bare det, samtidig som jeg prøver å skjule det.... Men i det lange løp så mener jeg at barna ikke har vondt av å få utfolde seg, rett og slett å lære av egne feil Håper bare bøttebærte mi snart lærer at det lønner seg ikke å klatre høyest av alle i trærne for å falle ned,,,,,,
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2011 #20 Skrevet 29. desember 2011 Jeg er litt misunnelig på jenta di, jeg. Selv var jeg veldig pysete som barn. Redd for vann, redd for høyder, redd for edderkopper, redd for mørket. Ikke sånn at jeg gikk rundt som et nervøst vrak, men jeg valgte meg rolige og stillesittende interesser som lesing, tegning osv. Jeg hadde en fin oppvekst og interessene mine har vært nyttige hele veien. Men jeg skulle ofte ønske jeg var mer uredd. Jeg har omtrent aldri klatret i trær (kun lave buskeaktige greier), har såvidt klatret litt på store steiner (men var livredd for å falle ned og skrubbe meg opp) og var alltid veldig redd for dypt vann så det var uaktuelt (og er ennå uaktuelt) å gå på skøyter på islagt vann. Jeg gikk på skøyter på ei islagt myr, men selv der fikk jeg litt småpanikk om det var en sprekk i isen. De eneste gangene jeg har vært på legevakta har vært pga influensa/barnesykdommer. Jeg har aldri brukket et eneste ben eller sydd et eneste sting. Nå nærmer jeg meg 40... Herlig med vågale barn! Min pysethet har egentlig ikke blitt noe bedre med årene, og nå er jeg pysete på vegne av andre også. Jeg blir skjelven i knærne av å se barn klatre i trær og må bite meg selv hardt i tunga for ikke å be dem komme ned. Veldig bra at dere lar jenta utfolde seg. Det tror jeg er veldig viktig. 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå