Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2011 #1 Skrevet 29. desember 2011 Hva sier/gjør dere når barnet savner sin mor eller far? Her tenker jeg på i de tilfeller der foreldrene har splittet opp. Her er det snakk om et barn under skolealder. hvis dette pågår over tid, ville dere gitt etter for barnet (altså levert det til foreldren det savner hvis dette passer) eller?
Gjest gjest Skrevet 29. desember 2011 #2 Skrevet 29. desember 2011 ingen? råd eller andre som har opplevd det samme?
makkapakka Skrevet 29. desember 2011 #3 Skrevet 29. desember 2011 Nei,jeg ga ikke etter for det, min savnet faren daglig, det var virkelig tårevått lenge hver eneste dag og kveld, måtte bare ta tak og vise at det nå var ny tilværelse. MEN faren sa at slik var det når barnet var hos han også, gikk bare 2 timer før han savnet meg som mor.
Gjest Nuppdupp Skrevet 29. desember 2011 #4 Skrevet 29. desember 2011 Nei,jeg ga ikke etter for det, min savnet faren daglig, det var virkelig tårevått lenge hver eneste dag og kveld, måtte bare ta tak og vise at det nå var ny tilværelse. MEN faren sa at slik var det når barnet var hos han også, gikk bare 2 timer før han savnet meg som mor. aaaawww
Gjest gjest Skrevet 30. desember 2011 #6 Skrevet 30. desember 2011 Hva sier/gjør dere når barnet savner sin mor eller far? Her tenker jeg på i de tilfeller der foreldrene har splittet opp. Her er det snakk om et barn under skolealder. hvis dette pågår over tid, ville dere gitt etter for barnet (altså levert det til foreldren det savner hvis dette passer) eller? Kommer an på situasjonen om en bør gi litt etter mener jeg. Er barnet like godt vant med begge foreldre? Har barnet bodd sammen med begge inntil nylig f.eks eller har barnet bodd hos faren hele tiden og mor er nettopp kommet på banen? Om barnet har bodd hos en forelder hele livet og er blitt "oppi årene" mener jeg at en bør lytte til barnet i større grad enn om det kanskje handler om trass.
Gjest gjest Skrevet 30. desember 2011 #7 Skrevet 30. desember 2011 Kommer an på situasjonen om en bør gi litt etter mener jeg. Er barnet like godt vant med begge foreldre? Har barnet bodd sammen med begge inntil nylig f.eks eller har barnet bodd hos faren hele tiden og mor er nettopp kommet på banen? Om barnet har bodd hos en forelder hele livet og er blitt "oppi årene" mener jeg at en bør lytte til barnet i større grad enn om det kanskje handler om trass. Glemte si: Kanskje må det mer samvær til? Kanskje barnet kan besøke den andre forelderen på dagtid mer, eller forelderen kan følge med på noen aktiviteter. Kan ikke se at det skal være noe i veien for å være litt fleksibel så lenge det passer for alle parter.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå