Gå til innhold

FORFERDELIG å være gravid!


Fremhevede innlegg

Skrevet

Virker som jeg er den eneste som har det slik.

Har kastet opp 5 ganger idag, og går hele dagen hver dag med gulpen i halsen og venter på å kaste opp. Blir kvalm av ALT, orker ikke gå inn på kjøkkenet. Har satans vondt i ryggen og brystene, det kjennes som noen vrir og klemmer hardt på de, det er så ufattelig vondt.

Har også vondt i magen om natta, skikkelig vondt på høyre side av magen og nedover. Må hele tiden endre stilling fordi det gjør så vondt i magen. Også er det søvn da, er hele tiden trøtt og har null energi, jeg ser død ut. Folk sier jeg er likblek, og ser syk ut. Leppene er også helt hvite og tørre, sprukket opp, ser ikke ut.

Alle andre koser seg med å være gravid, jeg syns det er helt helt grusomt. Har såå vondt i hodet akkurat nå, har hatt det i kanskje to siste ukene, kjennes som om hodet skal sprenge, det gjør vondt helt ned i tennene, føles som de skal sprenge også.

Alt gjør så VONDT og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Bare sitter her og prøver å konsentrere meg om å puste og ta det med ro. Det føles som at det er GIFT inne i meg, noe som forgifter meg og gjør meg syk og jeg vil bare at det skal ut ut ut.

Vet ikke hvor jeg ville med dette, måtte bare få det ut :sjenert:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvor langt på vei er du?

Noen har bare sånne svangerskap, uten at det hjelper...

Er alt ok med deg ved kontroll? Har du tatt opp problemene med legen? Du kan gå i mangel på et eller annet, så kanskje sjekke det ut?

Håper uansett at svangerskapet utvikler og stabiliserer seg til noe positivt!

Skrevet

Du er nok ikke den eneste!=) jeg hadde det grusomt første del av svangerskapet, veldig bra i midten og fælt på slutten, men trøsten er at det ikke varer evig!=) Hvor langt er du på vei?=)

Skrevet

Stakkars deg, det skal ikke være enkelt dette ;O

Kan bare "trøste" deg med å si at jeg kjenner meg meget godt igjen...

Hvor langt er du på vei da ?

Skrevet

:klemmer: vet ikke helt hva jeg skal si. Hvor langt er du på vei?

Ikke for å skremme, men siden du har så sterke smerter og er så kvalm, kanskje det er svangerskap utenfor livmoren? Svigersøster hadde det sånn som du og da var det akkurat det som var galt.

Stor :klemmer: Prøv og se framover, det er nok bare for en periode dette hær. :)

Skrevet

Godt å høre det ikke bare er meg da :)

Jeg skal til legen imorgen. Jeg er 2 1/2 mnd. på vei. Vet jeg var veldig negativ, men er bare så lei av dette.

Hvilke andre symptomer får man på svangerskap utenfor livmoren? :overrasket: ts

Skrevet

Da jeg var 2 1/2 måned på vei lå jeg langflat og bare spydde.

Det gikk uker hvor jeg ikke fikk i meg annet enn vann.

Tror ikke du skal bekymre deg så mye over at noe kan være galt..

Min lege sa til meg at barnet som regel hadde det helt fint, selv om jeg

var syk. Barnet tok det det trengte, mens min kropp forfalt.

Det er med andre ord ikke unormalt å ha det slik som du har det :P

Skrevet

ikke tenk på at det er noe utenfor livmoren, da ville det nok vært enda mer intense smerter. det hjelper ikke å ligge å bekymre seg for at noe er galt med barnet=) Dette går nok helt fint, vent til du er over 3 måneder på vei så skal du se at det letter og at du vil trivest som gravid=)

Skrevet

Det er ikke unormalt å ha det sånn i starten, gjerne de 3 første mnd.

For de fleste så bedrer det seg ut i andre trimester.

Skrevet

Hvis du er veldig dårlig, bør du kanskje få sjekket det hos legen? Selv om du er gravid, kan man bli syk på annen måte.

Ellers får du vel bare prøve å stelle så godt med deg selv som du kan, og tenke på at det kommer noe godt ut av det du opplever nå. Og det vil nok bli bedre etter hvert :klemmer:

Skrevet

Du er ikke alene om å ha det slik, jeg var sengeliggende fra jeg var seks uker på vei og ut svangerskapet. I uke 37 var jeg så syk at ungen ble hentet ut med keisersnitt fordi leger og gynekologer på føden var redd kroppen min ikke ville takle en fødsel. Da hadde jeg allerede fått to blodoverføringer, gått ned 20 kg og vært inne for å få intravenøs væsketilførsel utallige ganger, i tillegg hadde jeg svangerskapsdiabetes og invalidiserende bekkenløsning. Jeg gruer meg, for å si det mildt, til neste svangerskap.

Anbefaler deg å ta deg en tur til legen og sjekke om du er dehydrert. Mange med sterk kvalme i svangerskapet må inn på sykehuset for å få væske intravenøst. :klemmer:

Skrevet

jeg kjenner ei som fikk en diagnose fordi hun var så kvalm og kastet opp så mye. Dette fikk hun etter hvert medisiner for. Så du bør komme deg til legen!

Skrevet

Huff føler med deg! Men du kan trøste deg med at det som regel går over, for min del syntes jeg luktesansen var det verste!! Spydde av alt. Jeg har også slitet masse med hodepine men ble mye bedre av å drikke vann, masse masse vann. Det enkleste er ofte det beste :) Det er jo også mye rart du kan prøve ut mot kvalmen.

Det er ganske normalt å føle det sånn de første tre mnd,det gjorde hvertfall jeg. Pass på å få i deg godt med mat og drikke så slipper du få så lavt blodsukker, da blir man enda mer sliten.

Lykke til :)

Skrevet

Du er ikke alene om å ha det slik, jeg var sengeliggende fra jeg var seks uker på vei og ut svangerskapet. I uke 37 var jeg så syk at ungen ble hentet ut med keisersnitt fordi leger og gynekologer på føden var redd kroppen min ikke ville takle en fødsel. Da hadde jeg allerede fått to blodoverføringer, gått ned 20 kg og vært inne for å få intravenøs væsketilførsel utallige ganger, i tillegg hadde jeg svangerskapsdiabetes og invalidiserende bekkenløsning. Jeg gruer meg, for å si det mildt, til neste svangerskap.

Anbefaler deg å ta deg en tur til legen og sjekke om du er dehydrert. Mange med sterk kvalme i svangerskapet må inn på sykehuset for å få væske intravenøst. :klemmer:

Og alikevel snakker du om neste svangerskap :overrasket: Tøft! :tommelopp:

Skrevet

Og alikevel snakker du om neste svangerskap :overrasket: Tøft! :tommelopp:

Det tok litt tid, for å si det sånn. Men resultatet er så fantastisk at det er verdt det, et svangerskap er veldig kort sammenliknet med et helt liv. Det føltes ikke sånn da det sto på, og hadde det ikke vært for at mannen min sa nei, hadde jeg blitt sterilisert under keisersnittet fordi jeg var så skråsikker på at jeg aldri, aldri skulle gå gjennom det der en gang til.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...