Nok er nok

[AnonymBruker]

Nå har jeg fått nok. Hele meg har stoppet opp. Det har rett og slett blitt for mye.

I sommer gikk jeg på en smell. Stresset hadde tatt over kroppen min. Psykosomatisk stress sto det på papiret fra legen.

I november kom telefonen ingen vil ha. De hadde funnet en ondartet svulst i spiserøret til pappan min. Kreft. Jeg gråt første dagen, men etter det har jeg prøvd å holde håpet oppe.

Så kom julerushet. Min kjære forsto ikke at jeg trengte litt mer av han. Og jeg sa ingenting.

22.desember kom det enda mer. Siden jeg gikk over til at NAV betaler sykdomsprosenten, så vil jeg nå gå over som "ekstrahjelp" i lønningssystemet på jobben. Jeg har tidligere fått forskuddsbetalt. Nå får jeg etterskuddsbetalt. Det er 5 dager siden jeg forventet lønning på kontoen. Jeg vil ikke få noe før i januar.

Da sa det helt stopp. Kroppen klarte ikke mer. Hodet var tomt og svart.

Stresset, frustrert, trist og blakk.

Og ikke nok med det.

Min mor, som forsåvidt er her på KG... Prøvde å få tak i henne i går da vi ville levere julegavene hennes og gi henne en juleklem. Hun svarte ikke. Jeg tror hun var hjemme. Og da vi var hadde dratt så fikk jeg en melding om at hun ønsket oss en fin kveld. Mamma; jeg håper du likte julegaven. Jeg driter i om jeg får en julegave. En klem hadde vært nok. ...du vet hvordan du skal skuffe barna dine.

[bobbi]

[Gjesten]

Uff, det høres ut som du har nok å bli stresset over, ja. Jeg håper du klarer å slappe av litt i julen. Ta noen dager helt fri og bare pust ut. Håper du får energien tilbake etterhvert, men husk å be om hjelp når du trenger det. Samboeren kan ikke vite ting du ikke forteller ham, det er ikke alle som tar sånt intuitivt.

God bedring

[femme_pilot]

Det er ikke lett.. Kanskje du kan reise vekk noen dager..ta inn på hotel,selv om det er i samme by,eller kanskje et spa hotel hvor du kun fokuserer på DEG!

[AnonymBruker]

Nå har jeg fått nok. Hele meg har stoppet opp. Det har rett og slett blitt for mye.

I sommer gikk jeg på en smell. Stresset hadde tatt over kroppen min. Psykosomatisk stress sto det på papiret fra legen.

I november kom telefonen ingen vil ha. De hadde funnet en ondartet svulst i spiserøret til pappan min. Kreft. Jeg gråt første dagen, men etter det har jeg prøvd å holde håpet oppe.

Så kom julerushet. Min kjære forsto ikke at jeg trengte litt mer av han. Og jeg sa ingenting.

22.desember kom det enda mer. Siden jeg gikk over til at NAV betaler sykdomsprosenten, så vil jeg nå gå over som "ekstrahjelp" i lønningssystemet på jobben. Jeg har tidligere fått forskuddsbetalt. Nå får jeg etterskuddsbetalt. Det er 5 dager siden jeg forventet lønning på kontoen. Jeg vil ikke få noe før i januar.

Da sa det helt stopp. Kroppen klarte ikke mer. Hodet var tomt og svart.

Stresset, frustrert, trist og blakk.

Og ikke nok med det.

Min mor, som forsåvidt er her på KG... Prøvde å få tak i henne i går da vi ville levere julegavene hennes og gi henne en juleklem. Hun svarte ikke. Jeg tror hun var hjemme. Og da vi var hadde dratt så fikk jeg en melding om at hun ønsket oss en fin kveld. Mamma; jeg håper du likte julegaven. Jeg driter i om jeg får en julegave. En klem hadde vært nok. ...du vet hvordan du skal skuffe barna dine.

har du tenkt på hvordan den nærmeste reagerer på en dyster beskjed om kreft? kanskje hun vet noe dere ikke har fått beskjed om enda? jeg fikk en telefon i april om at pappa lå i koma og hadde 7 dager igjen. ble helt utmattet. så utmattet at jeg synes det var slitsomt å gå 10 meter. jeg måtte få noen andre til å si ifra om det

[AnonymBruker]

26. desember. Dagen vi gjorde ... ingenting! Føles helt fantastisk å bare ligge på sofaen.

Takk for svar damer I dag er ting litt lettere. Mye fordi jeg ikke har noe på tapetet og ingen som krever noe av meg.

Jeg bærer ikke nag til samboeren min. Som sagt, jeg sa ingenting. Jeg forventer ikke at han skal være tankeleser. Men han forsto når jeg først sa ifra. Og da på en ordentlig måte.

Mamma får vite om hvordan pappa har det gjennom oss barna. De har ikke kontakt seg mellom.

Mamma har mye selv om dagen. Etter å ha vært ute av arbeidslivet en stund pga sykdom har hun endelig fått kommet seg ut i jobb igjen. Og jeg unner henne det. Selv om jeg vet det går på bekostning av andre ting som rydding, vasking. Generelt mangel på energi. Jeg krever ingenting av henne der. Men jeg ønsker så klart å få en tlf på julaften hvor hun ønsker oss god jul. Eller som jeg nevnte i første innlegget. En klem hadde vært nok. Jeg føler virkelig ikke at jeg krever for mye angående det.

Før julaften sa det stopp. Jeg har vært på bunnen før og jeg kjenner at bunnen er nådd igjen. I går prøvde jeg å komme meg ut på den årlige venners-vennersfesten på den lokale puben. Men gleden var ikke der i år. Den har bare forduftet. Jeg har ingen ønsker om å legge bånd på kjæresten min, så han endte på nachspeil mens jeg tuslet hjem for å sove. I dag sitter vi under hver vår dyne i sofaen. Han er herlig mot meg

Når det gjelder utbetalingen av lønn; jeg regner med at det finnes noen her inne som har vært gjennom det samme. Hvordan forholdt dere dere til Nav og utbetaling? Jeg må finne en måte å løse økonomi-krisa mi. Og jeg aner ikke i hvilken ende jeg skal begynne :/

TS

[bobbi]

Ang.lønn...hvorfor har du gått over til å bli ekstrahjelp i lønnings systemet? Er du delvis sykemeldt eller? Har jobbet mye med lønninger, kanskje jeg kan hjelpe deg hvis jeg vet litt mer

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykemeldt siden i sommer og i dag er jeg 60% sykemeldt. Jobben betaler 40% og nav de resterende 60%. For at det skulle bli enklere for jobben valgte de å "flytte" meg i lønningssystemet. Fra å gå fra forskuddsbetaling, så betaler de nå i stedet på etterskudd. Er det i det hele tatt lovlig?

[bobbi]

Det kommer an på om du jobber i det offentlige eller private om de har lov til å flytte deg sånn i lønnings systemet...

[AnonymBruker]

Jeg jobber i det private. Er medlem av HK, men får ikke hørt før i morgen.

Men ut i fra det jeg har hørt fra andre er den kampen et dødt løp :/

Sov meg over åpningstiden til NAV i dag, så det blir en liten ringerunde i morgen.

Noen penger må jeg uansett ha for å overleve.

[bobbi]

Håper ting ordnet seg for deg