krangling med "stemor" ang tittel (lang)

[Gjest Consensio]

Ja, jeg kaller min stefar for pappa for han har vært stefaren min siden jeg var liten. Min stemor kaller jeg ved navnet hennes siden hun ble sammen med min pappa når jeg var nesten myndig

[AnonymBruker]

Men er det ikke urimelig å kreve og være farmor når du har sagt til faren til barnet at du ikke kommer til å være noen slags mor for han? For å være en farmor må man også være en mor. Så jeg støtter TS og mannen fullt ut. Dere bestemmer.

Selv har jeg en stefar som blir kalt ved navn av familien til broren min(han er den eneste som har barn). Og det gjør ikke stefaren min noenting, han koser seg med nevøen min

Farnor, farfar, mormor og morfar er for meg for de biologiske. Så nei, en stemor vil aldri bli mormor/farmor. Men hun kan fint bli en god bestemor for barna, selv om hun ikke har gode bånd til mor/far.

Jeg har selv et fryktelig dårlig forhold til min mormor, men hun er allikevel en god oldemor for barnet mitt. Det er bare positivt om barnet får et godt forhold til henne selv om jeg ikke har det. Mannen hennes kom ikke inn i livet mitt før jeg var over 20, og er derfor bare kalt ved navn. Min farmors mann har vært der siden jeg var 3, og er bestefar.

[AnonymBruker]

Farnor, farfar, mormor og morfar er for meg for de biologiske. Så nei, en stemor vil aldri bli mormor/farmor. Men hun kan fint bli en god bestemor for barna, selv om hun ikke har gode bånd til mor/far.

Jeg har selv et fryktelig dårlig forhold til min mormor, men hun er allikevel en god oldemor for barnet mitt. Det er bare positivt om barnet får et godt forhold til henne selv om jeg ikke har det. Mannen hennes kom ikke inn i livet mitt før jeg var over 20, og er derfor bare kalt ved navn. Min farmors mann har vært der siden jeg var 3, og er bestefar.

Legger til litt om det jeg har uthevet: han er oldefar for barnet mitt, ikke "Per", fordi han har vært der for barnet siden det ble født.

[Mille_]

Jeg hadde kalt henne ved navn, sagt til henne at sånn blir det og at man ikke er interessert i å diskutere saken noe mer. Hvis hun av den grunn velger å ekskludere seg fra stebarnebarnet sitt så er hun ikke noe å samle på uansett.

[AnonymBruker]

Jeg hadde latt det ligge, og ikke kommentert når hun begynner med sutringen, og så velger dere selv hva slags tittel dere bruker når dere snakker med ungen ala "nå drar vi å besøker tittel"

Men du vet, det er kansje slik at å gi henne tittelen hun ønsker vil si at dere lager et mere fredelig miljø rundt dere og ungen - da slipper dere en sur svigermor.. MEN Dere bestemmer.

[AnonymBruker]

Hvis FAR synes det " stemor " gjør er greit er det overhode ikke din sak. Hvis de er enige om tittelen må du akseptere det, du har en datter som har TO familier og du er ikke et medlem av den ene, men i det er "stemor" .. Hvorfor et noen mødre så utrolig hårsåre???

Samboer skal om kort tid bli bestefar, å jeg forventer overhode ikke å få noen tittel. Jeg regner meg som en ressurs for det kommende barnet, men tittel får komme naturlig etterhvert.

Jeg synes det er viktigere at barnets biologoske besteforeldre -som alle vil ha god kontakt med barnet- får sine titler før jeg tar meg en tittel.

Jeg er selv mor, å selv om det nok er endel år til jeg blir bestemor, ville jeg nok bli såret om en ste- kom å tok min tittel. Ja, kall meg gjærne sær, men det er nå sånn jeg ser det.

Jeg synes denne stemoren som ts omtaler er direkte frekk, å hun burde respektere at de biolgiske besteforeldrene først får sine titler.

[hulaboer]

Farnor, farfar, mormor og morfar er for meg for de biologiske.

Akkurat, så et adoptivbarn vil aldri kunne kalle foreldrene sine for mor og far?

[AnonymBruker]

Akkurat, så et adoptivbarn vil aldri kunne kalle foreldrene sine for mor og far?

Du skjønner vel også at det er noe spesielt med adoptivbarn. Ikke gjør deg vanskelig.

[AnonymBruker]

Du skjønner vel også at det er noe spesielt med adoptivbarn. Ikke gjør deg vanskelig.

Ikke i alle familier, for enkelte ser ikke på adoptivbarn som barn i familien for de deler ikke samme blod. Blod er for noen veldig viktig, og deler man ikke samme blod er man heller ikke en del av familien på lik linje som de biologiske. Derfor ville det ikke være unaturolig å tenke slike, siden det blir nevnt biologisk.

[AnonymBruker]

Ikke i alle familier, for enkelte ser ikke på adoptivbarn som barn i familien for de deler ikke samme blod. Blod er for noen veldig viktig, og deler man ikke samme blod er man heller ikke en del av familien på lik linje som de biologiske. Derfor ville det ikke være unaturolig å tenke slike, siden det blir nevnt biologisk.

Da får det være deres problem. Da vil jeg tro at stebesteforeldre ikke er besteforeldre heller hos dem. Trist. Men et adoptert barn blir på lik linje med et biologisk, i mine øyne. Så de skal selvfølgelig kalle foreldrene mor og far/mamma og pappa. Men de har et sett til med foreldre, biologiske. Derimot, om barnet adopteres når det er f.eks 12, så er det kanskje ikke like naturlig å kalle de mor og far.

[AnonymBruker]

Så dere som er så for å kalle en stebestemor for bestemor eller farmor eller hva det nå skal være.

Ville dere ha kalt en stemor for mamma eller mor også? For det viktigste er jo ikke blodsbånn vet dere.

Jeg hadde to mammaer ja, og så var det pappa, og så var det en "pappa" jeg hadde kosenavn på. For meg var dette naturlig, men jeg skjønner jo at det er forskjell på når man kommer inn i noens liv, det er jo forskjell på hvor sterkt man knytter seg når man er 8 og når man er 18.

[Gjest Are-Are]

Er det rart det er krig i verden?

Jeg hadde latt stebestemor kalle seg det hun ville, og satset på at barnet klarte å holde de ulike bestemødrene fra hverandre.