Aspergers

[AnonymBruker]

Noen her som har vært til utredning for aspergers som voksne, eller vet hvordan det foregår? Er det veldig uvanlig å sette denne diagnosen i voksen alder?

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har vært til utredning i voksen alder. Fikk diagnosen for bare noen mnd. siden.

Nei, det er ikke uvanlig å sette diagnosen i voksen alder, det er mange som først får den som voksen (over 20 år).

Jeg gikk føsrt i samtaleterapi og mistanken om asperger kom ganske raskt, men måtte igjennom en del standartester først for å utelukke eventuelle andre diagnoser.

Foreldrene mine (min mor) måtte også komme til en time og fortelle hvordan jeg var som barn, ungdom og hvordan jeg er i dag.

Etter 3-4 timer med utredning, ble diagnosen satt.

[Gjest Gjest]

Jeg er gjesten over.

En utredning kan ta alt fra 1 time til opptil flere mnd.

Noen viser åpenbare dymptomer på asberger etter bare 5 min. og utrederen kan allerede da stille diagnosen.

Men hos andre kan det ta måneder med utredning for å kunne bekrefte/avkrefte en diagnose.

Men uansett mistanke, tror jeg de fleste som utredes må igjennom div. tester før utrederen kan stille en diagnose, samt at utrederen på ha komprerent opplysninger fra personene barndom før hun/han kan sette en diagnose

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar.

Min mor har uttalt at hun da jeg var barn mente at jeg hadde mange symptom på aspergers. Hun har jobbet mye med barn så hun har litt peiling på slike ting.

Da jeg fikk vite dette begynte jeg å lese om diagnosen og kjenner meg igjen i mye av det (ikke alt), men jeg vet ikke om jeg kan ha diagnosen eller om det er andre ting som gjør at jeg kjenner meg igjen.

Jeg er litt usikker på om jeg bør be om en utredning eller ikke? Jeg går i psykoterapi, ville de merket det dersom jeg hadde aspergers?

Er det mulig å vokse av seg noe slikt når man blir voksen? Evt skjule symptomene fordi man lærer seg ting feks med språket?

[Gjest Gjest]

Du kan spørre behandleren du går til om hun/han har vært innpå tanken om at du kan ha Asperger.

Du kan si at du har lest om Asperger og at du kjenner deg igjen i symptomene.

Her er noen artikler som kan være til hjelp:

https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:Ja0yPLbjNXkJ:www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf+autismespekter+lidelse+%2B+jenter&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESgDTAXXHnNEHBQVPiqadCephl4fbe0VthigRI9p4Ug2Ers2SncdK4eLvT1FqYoctmzT6GsrXUBcTigWr_uCT27azwVx56cZzIN--1CuNQBN7gP27lfiuPpsG4oHZoZRPTlxGZfr&sig=AHIEtbSEBYC4ymxopVD_WlSTY84Vy3dmMA

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=38145&a=2

http://akershus.autismeforeningen.no/fokus/2011-mangfold/145-jenter-med-asd

[Gjesten29]

Du kan spørre behandleren du går til om hun/han har vært innpå tanken om at du kan ha Asperger.

Du kan si at du har lest om Asperger og at du kjenner deg igjen i symptomene.

Her er noen artikler som kan være til hjelp:

https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:Ja0yPLbjNXkJ:www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf+autismespekter+lidelse+%2B+jenter&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESgDTAXXHnNEHBQVPiqadCephl4fbe0VthigRI9p4Ug2Ers2SncdK4eLvT1FqYoctmzT6GsrXUBcTigWr_uCT27azwVx56cZzIN--1CuNQBN7gP27lfiuPpsG4oHZoZRPTlxGZfr&sig=AHIEtbSEBYC4ymxopVD_WlSTY84Vy3dmMA

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=38145&a=2

Takk for linker:)

Jeg er ikke hi men mor til ett barn med a typisk autisme, ser det er fremgang og at flere blir trodd, det er en lettelse!

Hilsen en mor som fikk "skylden" for en a typisk autisme diagnose før utrdning.

http://akershus.autismeforeningen.no/fokus/2011-mangfold/145-jenter-med-asd

[Gjest "gjest"]

Alle de mest kreative og intelligente menneskene jeg vet om har en dasj Aspergers.

[Gjest Gjest]

"Gjest"

Pesoner med autisme/Asperger kan være veldig kreative fek. innenfor musikk og kunst.

Mange er også meget inteligent.

[Gjest Yellow Taxi]

Alle tingene som utgjør en slik diagnose er gradsforskjeller fra ting som anses som normal atferd, så de aller fleste vil kjenne seg igjen i mye. Men det er mulig du bare formulerte deg litt forsiktig?

Det er absolutt vanlig å "vokse av seg" noen symptomer. - Dette hovedsaklig i form av at man primært lærer seg å tilpasse seg og ikke setter seg i situasjoner hvor man åpenbart kommer til kort (en valgmulighet man ofte ikke har som barn), og da blir også "lidelsen" mindre synlig. Mange blir også ekstremt flinke til å spille "nevro typiske" (NT's, av "neuro typical" - betegnelse i ASD-miljøet på folk som ikke er på spekteret), men det er uansett et skuespill som krever mye mental energi og ikke noe folk orker å holde på med i lange perioder av gangen.

Bare å sende PM om du lurer på noe spesielt.

[AnonymBruker]

Alle tingene som utgjør en slik diagnose er gradsforskjeller fra ting som anses som normal atferd, så de aller fleste vil kjenne seg igjen i mye. Men det er mulig du bare formulerte deg litt forsiktig?

Det er absolutt vanlig å "vokse av seg" noen symptomer. - Dette hovedsaklig i form av at man primært lærer seg å tilpasse seg og ikke setter seg i situasjoner hvor man åpenbart kommer til kort (en valgmulighet man ofte ikke har som barn), og da blir også "lidelsen" mindre synlig. Mange blir også ekstremt flinke til å spille "nevro typiske" (NT's, av "neuro typical" - betegnelse i ASD-miljøet på folk som ikke er på spekteret), men det er uansett et skuespill som krever mye mental energi og ikke noe folk orker å holde på med i lange perioder av gangen.

Bare å sende PM om du lurer på noe spesielt.

Jeg har aldri tenkt på at jeg kan ha denne diagnosen før jeg fikk vite at min mor hadde nevnt at hun trodde jeg kanskje kunne ha det. Jeg har ikke spurt hvorfor jeg aldri ble utredet.

Jeg har alltid hatt problemer sosialt, både som barn og nå som jeg er voksen (er i starten av tyveårene). Jeg har fått diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, som kan forklare en del av dette, men jeg føler ikke det forklarer alt. Den diagnosen har med med angst og usikkerhet i sosiale situasjoner å gjøre, men jeg føler at jeg ikke forstår alle sosiale situasjoner. Dette har jeg spesielt lagt merke til etter at jeg ble voksen, men det kan hende at jeg har hatt det som yngre også. Jeg har veldig vanskelig med å forstå hvordan jeg skal reagere på ting, hva jeg skal si, og jeg må av og til spørre folk rundt meg "kan jeg gjøre dette nå" feks.

Det er også flere ting som jeg kjenner meg igjen i.

Jeg blir bare så usikker på om jeg skal orke å ta opp dette, er redd for at jeg er sånn av andre grunner. Hvis det sosiale kan forklares med min andre diagnose, kan kanskje de andre tingene jeg kjenner meg igjen i være helt tilfeldig.

Er det i det hele tatt noen vits å be om en utredning når man er veldig usikker?

TS

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg har aldri tenkt på at jeg kan ha denne diagnosen før jeg fikk vite at min mor hadde nevnt at hun trodde jeg kanskje kunne ha det. Jeg har ikke spurt hvorfor jeg aldri ble utredet.

Jeg har alltid hatt problemer sosialt, både som barn og nå som jeg er voksen (er i starten av tyveårene). Jeg har fått diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, som kan forklare en del av dette, men jeg føler ikke det forklarer alt. Den diagnosen har med med angst og usikkerhet i sosiale situasjoner å gjøre, men jeg føler at jeg ikke forstår alle sosiale situasjoner. Dette har jeg spesielt lagt merke til etter at jeg ble voksen, men det kan hende at jeg har hatt det som yngre også. Jeg har veldig vanskelig med å forstå hvordan jeg skal reagere på ting, hva jeg skal si, og jeg må av og til spørre folk rundt meg "kan jeg gjøre dette nå" feks.

Det er også flere ting som jeg kjenner meg igjen i.

Jeg blir bare så usikker på om jeg skal orke å ta opp dette, er redd for at jeg er sånn av andre grunner. Hvis det sosiale kan forklares med min andre diagnose, kan kanskje de andre tingene jeg kjenner meg igjen i være helt tilfeldig.

Er det i det hele tatt noen vits å be om en utredning når man er veldig usikker?

TS

Skulle gjerne sendt deg pm, men siden du er anyonym bruker så får du bare få et "dårligere" svar.

Man skal alltid være forsiktig med å sette spørsmålstegn ved konklusjoner dratt av profesjonelle, som sitter på langt mer informasjon enn man selv gjør, spesielt på et nettforum og med teamer som dette. Når det er sagt så har jeg selv erfart at spesialister tar feil. Psykologisk diagnostisering er ingen eksakt vitenskap, det handler ofte om "hva som passer best". Når en kliniker i tilegg har satt en av de diagnosene som kan se mest ut som asperger så syns jeg absolutt du skal tørre å gå til evaluering et annet sted, hvis du føler behov for det. Altså å tørre og sette spørsmålstegn ved den tidligere diagnosen, for psykologer tar feil de å.

Og det er heller ikke noe feil ved å gå til en psykolog og si rett ut at "jeg tror jeg har dette på grunn av......" Diagnostisering trenger ikke nødvendigvis og være en fryktelig tidskrevende affære hvis du har mye informasjon (da også om oppvekst, da det er en utviklingsforstyrrelse).

[AnonymBruker]

Er det noen her som har blitt utredet for aspergers i voksen alder, og kan si litt om hvordan det foregikk? Er det spesielle tester som er laget for dette formålet f.eks.?

[Gjest :)]

Jeg har aldri tenkt på at jeg kan ha denne diagnosen før jeg fikk vite at min mor hadde nevnt at hun trodde jeg kanskje kunne ha det. Jeg har ikke spurt hvorfor jeg aldri ble utredet.

Jeg har alltid hatt problemer sosialt, både som barn og nå som jeg er voksen (er i starten av tyveårene). Jeg har fått diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, som kan forklare en del av dette, men jeg føler ikke det forklarer alt. Den diagnosen har med med angst og usikkerhet i sosiale situasjoner å gjøre, men jeg føler at jeg ikke forstår alle sosiale situasjoner. Dette har jeg spesielt lagt merke til etter at jeg ble voksen, men det kan hende at jeg har hatt det som yngre også. Jeg har veldig vanskelig med å forstå hvordan jeg skal reagere på ting, hva jeg skal si, og jeg må av og til spørre folk rundt meg "kan jeg gjøre dette nå" feks.

Det er også flere ting som jeg kjenner meg igjen i.

Jeg blir bare så usikker på om jeg skal orke å ta opp dette, er redd for at jeg er sånn av andre grunner. Hvis det sosiale kan forklares med min andre diagnose, kan kanskje de andre tingene jeg kjenner meg igjen i være helt tilfeldig.

Er det i det hele tatt noen vits å be om en utredning når man er veldig usikker?

TS

Hvordan sende PM til deg? Tror kanskje jeg også har d, og trenger noen utenom familien å snakke med om

dette..

[AnonymBruker]

[quote name=' timestamp='1330933831' post='10581297]

Hvordan sende PM til deg? Tror kanskje jeg også har d, og trenger noen utenom familien å snakke med om

dette..

[Catgirl]

Noen her som har vært til utredning for aspergers som voksne, eller vet hvordan det foregår? Er det veldig uvanlig å sette denne diagnosen i voksen alder?

En i familien min fikk denne diagnosen, som 23 åring... Syns det er synd at ingen merket dette før, ellers kunne han fått bedre oppfølging og tilrettelagt skole/studie. Han var flink på skolen, men klarte ikke å fullføre et språkfag. Så nå gjør han liksom ingenting og går på NAV. Utrolig trist!

[Gjest :)]

Du må være registrert for å kunne sende pm.

Og hvordan gjør man d? Jeg har kun en mobil, og er UTEN e-postaddresse..