Gå til innhold

bursdagen til avdøde


Gjest Nuppdupp
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Nuppdupp

hva tenker du? hva gjør du? føler du en vond stillhet? ensomheten? jeg hadde planer om å lage middag til familien, men jeg orker rett og slett ikke. føler meg utslitt. føler jeg viker unna dem fordi jeg vil være alene. hva tenker du på høytider? selv har jeg ikke feiret det selv om jeg tror han ville jeg skulle det. har du opplevd at folk har gått videre mens du sitter igjen? at folk har sagt at "jaja men det er jo naturlig at folk dør"? luft tankene dine :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min mor døde i høst og jeg gruer meg til den forestående høytiden. Jeg har ingen foreldre igjen - og intet barndomshjem å komme hjem til jul til... Hadde akkurat telefon fra en slekting i dag som kunne fortelle meg at "det er naturlig å miste sine foreldre". Ja, det er muligens naturlig, men blir ikke noe mindre vanskelig for det.

Bursdagen hennes for en måned siden "feiret" jeg ved å sette blomster på graven. Det var en trist dag. Jeg gruer meg til julen fordi mamma og jeg var glad i den på samme måte. Hun var morsomt "gal" ift. gaver, elsket julematen og bakte masse. Hjemmet hennes var alltid pyntet på samme måte. Alle nissene hang på samme plass hvert år. Jeg prøver å gjenskape noe av magien i mitt eget hjem og har hatt en ok desember med baking av alle sju slag. De siste dagene har jeg snublet ned i kjelleren mentalt sett fordi det plutselig slo meg: Den du forsøker å imponere vil ALDRI mer se deg, det du gjør eller din innsats. Og de andre rundt meg har ikke samme preferanser så de skjønner hverken hva alt styret handler om eller hvorfor jeg blir deprimert av det.

Denne julen blir min tyngste noensinne......inkludert det året pappa døde og det året jeg ble forlatt av min forlovede. Da var jo mamma der.

Nå må jeg nøye meg med mann og annen familie, men det føles som..... ingen :(

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, i grunnen ikke. Min familie har aldri vært bursdagsminded så det blir ikke noen følelsestrigger hos oss slik som det kanskje er i andre familier. Dessuten fikk jeg det så tett innpå dødsfallet (min far døde tett før jul i fjor og ville hatt bursdag i januar) at jeg fikk det på en måte "unnagjort" mens jeg enda var litt i dødsfall- og begravelsessjokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nuppdupp

Min mor døde i høst og jeg gruer meg til den forestående høytiden. Jeg har ingen foreldre igjen - og intet barndomshjem å komme hjem til jul til... Hadde akkurat telefon fra en slekting i dag som kunne fortelle meg at "det er naturlig å miste sine foreldre". Ja, det er muligens naturlig, men blir ikke noe mindre vanskelig for det.

Bursdagen hennes for en måned siden "feiret" jeg ved å sette blomster på graven. Det var en trist dag. Jeg gruer meg til julen fordi mamma og jeg var glad i den på samme måte. Hun var morsomt "gal" ift. gaver, elsket julematen og bakte masse. Hjemmet hennes var alltid pyntet på samme måte. Alle nissene hang på samme plass hvert år. Jeg prøver å gjenskape noe av magien i mitt eget hjem og har hatt en ok desember med baking av alle sju slag. De siste dagene har jeg snublet ned i kjelleren mentalt sett fordi det plutselig slo meg: Den du forsøker å imponere vil ALDRI mer se deg, det du gjør eller din innsats. Og de andre rundt meg har ikke samme preferanser så de skjønner hverken hva alt styret handler om eller hvorfor jeg blir deprimert av det.

Denne julen blir min tyngste noensinne......inkludert det året pappa døde og det året jeg ble forlatt av min forlovede. Da var jo mamma der.

Nå må jeg nøye meg med mann og annen familie, men det føles som..... ingen :(

kondolerer :( trist å høre .

jeg føler det på samme måte. at folk sier det er naturlig. men når man ser opp til en person, er uendelig glad i han/henne, så betyr det egentlig ikke om personen er i familie eller ikke. jeg mistet min kjære pappa i slutten av april. i dag har han bursdag. til morgenen i dag var det veldig hardt og tårene trillet, men tenkte at det er best å få det ut istedenfor å holde det inne. heldigvis var jeg alene. nå går det heldigvis bedre. skal på graven hans i ettermiddag med en fin krans og lykt. jeg tar meg selv i å tenke at jeg skal ringe han av og til. sikkert fordi jeg synes det er så uvirkelig. han døde så brått og uten forvarsel. 6 dager fra han lå i koma til han døde. fikk aldri sagt hvor mye han betydde for meg. den siste gangen jeg så han var 25. mars. da hadde jeg en ekkel tanke om at det var siste gang. husker han vinket til meg på flyplassen. med det uskyldige, litt sørgelige blikket sitt :) er virkelig tomt uten han. kjenner det er godt å skrive om det. få ut følelser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet min mann, og jeg har ikke kommet frem til bursdagen hans siden den ikke er før i februar. Vi gjorde ikke så mye ut av de dagene, men jeg regner med at vi kommer til å besøke graven hans og mimre litt. Høytiden vi er inne i nå er meget vanskelig, fordi den betydde mye for oss alle sammen. Jeg har ikke fått opp julepynt, ei heller alle lysene han likte å ha i hagen. I år får det bare bli som det er, vi får prøve å kose oss så godt vi kan selv om savnet er stort.

En stor klem til alle :klem: Vi får ta vare på gode minner, for vi har ikke annet fra de som har gått bort. Døden er en naturlig ting sies det, men det er ikke dermed sagt at det ikke er trist. Av og til tror jeg mennesker snakker før de tenker, og en bør ikke ta alt bokstavelig, selv om det er vanskelig til tider. En vet best selv hva en går igjennom, og ingen kan nekte en den sorgen man har. Det finnes ikke en sorg som er større, verre eller noe annet, for hver og en opplever sin egen sorg ulikt fra andre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor døde i høst og jeg gruer meg til den forestående høytiden. Jeg har ingen foreldre igjen - og intet barndomshjem å komme hjem til jul til... Hadde akkurat telefon fra en slekting i dag som kunne fortelle meg at "det er naturlig å miste sine foreldre". Ja, det er muligens naturlig, men blir ikke noe mindre vanskelig for det.

Bursdagen hennes for en måned siden "feiret" jeg ved å sette blomster på graven. Det var en trist dag. Jeg gruer meg til julen fordi mamma og jeg var glad i den på samme måte. Hun var morsomt "gal" ift. gaver, elsket julematen og bakte masse. Hjemmet hennes var alltid pyntet på samme måte. Alle nissene hang på samme plass hvert år. Jeg prøver å gjenskape noe av magien i mitt eget hjem og har hatt en ok desember med baking av alle sju slag. De siste dagene har jeg snublet ned i kjelleren mentalt sett fordi det plutselig slo meg: Den du forsøker å imponere vil ALDRI mer se deg, det du gjør eller din innsats. Og de andre rundt meg har ikke samme preferanser så de skjønner hverken hva alt styret handler om eller hvorfor jeg blir deprimert av det.

Denne julen blir min tyngste noensinne......inkludert det året pappa døde og det året jeg ble forlatt av min forlovede. Da var jo mamma der.

Nå må jeg nøye meg med mann og annen familie, men det føles som..... ingen :(

Klem til deg, kjenner meg så igjen i det du skriver. Mistet moren min for 1,5 år siden. Faren min døde for 16 år siden. Jeg gruer meg masse til jul. Har 3 søsken, men den ene bor i utlandet og de andre har jeg ikke noe godt forhold til. Er også singel og ikke barn så jeg har igrunnen ingen å feire julen sammen med. Før likte jeg julen veldig godt, men nå skulle jeg ønske jeg bare kunne skru frem tiden til 1. januar.

Dagen mamma hadde bursdag, som også er en måned siden, så var jeg på graven og tente lys og la å en rose. Jeg har lys som brenner nesten kontinuerlig nå på graven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mistet faren min tidligere i år, og på bursdagen hans var jeg på graven. Det er nok det jeg kommer til å gjøre fremover også. Gå på graven. Det samme gjelder høytider. Jeg orker ikke å feire bursdagen hans noe utover det, det er ikke en dag det føles riktig å feire på den måten lenger. Vi minnes ham kjært, prater mye om ham og husker alle de gode tidene, men å feire blir feil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor døde i høst og jeg gruer meg til den forestående høytiden. Jeg har ingen foreldre igjen - og intet barndomshjem å komme hjem til jul til... Hadde akkurat telefon fra en slekting i dag som kunne fortelle meg at "det er naturlig å miste sine foreldre". Ja, det er muligens naturlig, men blir ikke noe mindre vanskelig for det.

Bursdagen hennes for en måned siden "feiret" jeg ved å sette blomster på graven. Det var en trist dag. Jeg gruer meg til julen fordi mamma og jeg var glad i den på samme måte. Hun var morsomt "gal" ift. gaver, elsket julematen og bakte masse. Hjemmet hennes var alltid pyntet på samme måte. Alle nissene hang på samme plass hvert år. Jeg prøver å gjenskape noe av magien i mitt eget hjem og har hatt en ok desember med baking av alle sju slag. De siste dagene har jeg snublet ned i kjelleren mentalt sett fordi det plutselig slo meg: Den du forsøker å imponere vil ALDRI mer se deg, det du gjør eller din innsats. Og de andre rundt meg har ikke samme preferanser så de skjønner hverken hva alt styret handler om eller hvorfor jeg blir deprimert av det.

Denne julen blir min tyngste noensinne......inkludert det året pappa døde og det året jeg ble forlatt av min forlovede. Da var jo mamma der.

Nå må jeg nøye meg med mann og annen familie, men det føles som..... ingen :(

Dette var veldig trist å lese. God jul, håper du får en fin jul likevel! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Eithne

Tror de aller fleste av oss som har mistet noen kan si at Jula er en temmelig vond tid. Jeg mistet min mor i Jula for 5 år siden. Jeg har en far, men han lukker seg inne i sin egen verden. Jeg er hos ham ofte. Når det gjelder feiring av bursdag så ville hun ha fyllt året for et par uker siden. Jeg tok ungene med meg til Kirekgården hvor vi satte ned blomster og krans og ungene sang noen sanger. De gjør som oftest det når vi er der oppe. Jeg har kun min far igjen som familie, men samtidig så er jeg heldig som har en mann og to barn. Jula skal vi feire med hans lille, men utvidede familie. Kan jo si at det blir ikke som å ha min egen familie, men tross alt så er vi flere samlet og vi har alle vært gjennom tragedier de siste årene med sentrale personer på hver side som er gått bort.

En god klem til deg TS - det er tungt, men feire moren din på din måte. Ikke føl at du må ordne til noe feiring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...