Hun eller henne?

[Gjest Grønnblomst]

Enig med TS, det samme gjelder de og dem!!!!

enig:)

[Gjest Ludovie]

Det er faktisk lov å bruke hun og henne som man vil nå

Nye lover...

Nei, det er det ikke. Det er fremdeles slik at "hun" er subjektsform", mens "henne" er objektsform.

Når det gjelder "han"/"ham", derimot, så har Språkrådet opphevet distinksjonen.

[Mamma1]

Gudskjelov. Ille nok at ham blir borte.

[Gjest frøken am]

Nei, det er det ikke. Det er fremdeles slik at "hun" er subjektsform", mens "henne" er objektsform.

Når det gjelder "han"/"ham", derimot, så har Språkrådet opphevet distinksjonen.

Jo, det er det.

Du har bare enda ikke fått det med deg.

[AnonymBruker]

Jo, det er det.

Du har bare enda ikke fått det med deg.

Igjen, kilde? Det riktige ordet her er forresten ennå.

[Gjest Ludovie]

Jo, det er det.

Du har bare enda ikke fått det med deg.

Hvor i all verden har du det fra?

[Vera Vinge]

Igjen, kilde? Det riktige ordet her er forresten ennå.

Opprinnelig har du vel rett, og jeg bruker selv ennå om tid. Men Språkrådet godtar begge former, så sant man snakker om tid.

Fra Språkrådets sider:

Ennå eller enda?

Spørsmål: Kan man velge om man vil skrive arbeidet er ikke gjort ennå eller arbeidet er ikke gjort enda?

Hvis begge varianter er tillatt, hvilken er å foretrekke?

Svar: Begge deler er korrekt i bokmål. Vi tilrår ikke den ene varianten framfor den andre. Merk at enda og ennå er likestilt bare som tidsadverb. Som gradsadverb kan du bare bruke enda (enda større enn).

Endret 18. desember 2011 av Vera Vinge

[Gjest Herr Drue]

Hvor i all verden har du det fra?

Hun har allerede sagt det: «Kilde: mamma»

Ingenting å diskutere, med andre ord.

[Gjest "gjest"]

Vel, men man hører jo når det blir totalt feil norsk???

[Gjest Ludovie]

Hun har allerede sagt det: «Kilde: mamma»

Ingenting å diskutere, med andre ord.

Hehe.

Vel, men man hører jo når det blir totalt feil norsk???

Ja, men da glemmer du å ta med i betraktningen at det som er feil norsk for deg, og da altså i henhold til din språkfølelse, ikke nødvendigvis er feil norsk per se.

[Gjest "gjest"]

Ja, men da glemmer du å ta med i betraktningen at det som er feil norsk for deg, og da altså i henhold til din språkfølelse, ikke nødvendigvis er feil norsk per se.

Jeg snakker altså da trøndersk, og der er det så mye rart som er lov, men jeg er totalt nazi når det kommer til skriftlig norsk. Slik man bør være.

[Gjest Ludovie]

Jeg snakker altså da trøndersk, og der er det så mye rart som er lov, men jeg er totalt nazi når det kommer til skriftlig norsk. Slik man bør være.

Joda, men hva som er korrekt skriftlig norsk, kommer da an på hva Språkrådet anbefaler, noe som igjen er tuftet på hva som er rådende språkbruk i befolkningen. Det finnes ikke noe som i seg selv er korrekt. For hva som er korrekt endrer seg jo gjennom tiden; attenhundretallsspråk er f.eks. ikke spesielt korrekt i dag.

[Gjest "gjest"]

Joda, men hva som er korrekt skriftlig norsk, kommer da an på hva Språkrådet anbefaler, noe som igjen er tuftet på hva som er rådende språkbruk i befolkningen. Det finnes ikke noe som i seg selv er korrekt. For hva som er korrekt endrer seg jo gjennom tiden; attenhundretallsspråk er f.eks. ikke spesielt korrekt i dag.

Jo da, attenhundretallsspråk ville faktisk ha blitt forstått som ytterst korrekt i dag, vi hadde oppfattet vedkommende som en som var seriøst ad helvete til.

[Lille Blåklokke]

Enig med ts.

[Gjest Ludovie]

Jo da, attenhundretallsspråk ville faktisk ha blitt forstått som ytterst korrekt i dag, vi hadde oppfattet vedkommende som en som var seriøst ad helvete til.

Uenig.

For: Dersom noen hadde skrevet et innlegg med veldig arkaisk språk på et sted som Kvinneguiden, ville dette ikke "passet inn", så dermed kan man argumentere for at det ikke er bra språkbruk.

Det finnes for øvrig mange definisjoner på hva som er "korrekt norsk". Én definisjon, og som det dessuten er vanskelig å argumentere mot, er at alt det som Språkrådet anbefaler, er det eneste som er "korrekt". Samtidig er det sånn at det finnes så utrolig mange fora og kontekster å uttrykke seg i, sånn at det ikke nødvendigvis alltid bør karakteriseres som "feil" dersom man skriver ting som går på tvers av disse rådene. Om jeg f.eks. skriver "hallå" til en venninne (et ord som ikke står i ordbøkene til Språkrådet), er da dette feil? Eller om man skriver "d r" istf. "det er" i en tekstmelding, eller om man legger inn dialektord når man uttrykker seg privat, så vil jeg jo ikke karakterisere dette som "feil norsk", til tross for at det ikke er i henhold til Språkrådets anbefalinger.

[Gjest "gjest"]

Ett hundre år gammelt blir ikke arkaisk. Bare litt gammeldags verbbøyning, ord og vendinger.

[Gjest Ludovie]

Ett hundre år gammelt blir ikke arkaisk. Bare litt gammeldags verbbøyning, ord og vendinger.

Språkbruk som gjenspeiler hvordan man uttrykte seg for 100 år siden, er per definisjon arkaisk.

[Gjest "gjest"]

Språkbruk som gjenspeiler hvordan man uttrykte seg for 100 år siden, er per definisjon arkaisk.

Jeg eier flere gamle bind av Sturla Sturlussons kongesagaer på nynorsk, ca 110 år. Litt gammeldags, men utrolig flott norskt skriftspråk, fra ei tid hvor folk kunne kj-lyden og bøye sterke verb.

Et helt utrolig flott norskt.

Endret 18. desember 2011 av "gjest"

[Gjest Ludovie]

Jeg eier flere gamle bind av Sturla Sturlussons kongesagaer på nynorsk, ca 110 år. Litt gammeldags, men utrolig flott norskt skriftspråk, fra ei tid hvor folk kunne kj-lyden og bøye sterke verb.

Et helt utrolig flott norskt.

Ettersom Snorre Sturlasons sagaer ble skrevet på islandsk, er jo de nynorske versjonene oversatt/sterkt omarbeidet.

For øvrig er uttalen av "kj" ikke noe som gjenspeiles i skriftspråket. Og hva mener du med det med å kunne bøye sterke verb? Det finnes mange verb som er svake i moderne norsk, men som var sterke før i tiden. Forsøker du for eksempel her å ta til orde for at et verb som "velte" skal ha "valt" som preteritumsform, slik det var for lenge siden?

[Gjest "gjest"]

Ettersom Snorre Sturlasons sagaer ble skrevet på islandsk, er jo de nynorske versjonene oversatt/sterkt omarbeidet.

For øvrig er uttalen av "kj" ikke noe som gjenspeiles i skriftspråket. Og hva mener du med det med å kunne bøye sterke verb? Det finnes mange verb som er svake i moderne norsk, men som var sterke før i tiden. Forsøker du for eksempel her å ta til orde for at et verb som "velte" skal ha "valt" som preteritumsform, slik det var for lenge siden?

Hvorfor ikke?

Like så mye fornyende det.