Er livet ditt slik du trodde?

[Gjest Nenya82]

Nei,ikke sånn som jeg så for meg da jeg var yngre,men det er jeg egentlig veldig glad for.

Klart jeg skulle nok tatt tak i problemene mine tidligere for det meste av 20-årene har jeg slitt uten å gjøre noe med det.Nå har jeg endelig tatt steget,og ser for meg en lysere fremtid

Da jeg var yngre så jeg for meg at jeg kom til å leve et spennende liv midt i byen,en kul jobb og at jeg reiste masse.Etterhvert som jeg har blitt eldre har blitt mer realistisk når det gjelder dette,og bare fordi man ikke er på farten konstant så betyr det ikke at man lever et kjedelig liv.

Jeg har funnet ut at det er mye annet som er viktig,selv om den reiselysten og å oppleve nye ting fortsatt er veldig viktig for meg.

Har også vært sånn som har ombestemt meg endel og tatt noen valg feil,og fortsatt er jeg ikke helt sikker,men mye mer sikker enn jeg var.

Så nok også for meg at alt skulle gå på skinner og at veien frem til målet var enkel og grei,og da er det jo lett å bli skuffet når ting ikke går som planlagt.

Det er også noe jeg har lært,at det å planlegge så mye at man blir skuffet om ting ikke går akkurat sånn,det er egentlig ikke noe vits i for man forandrer seg hele tiden og det man ville for 1,5 eller 10 år siden er jo ikke nødvendigvis det man vil i dag.

[AnonymBruker]

Når jeg var 21 så livet mitt ut til å bli akkurat slik jeg alltid hadde planlagt, og sånn fortsatte det et par år til. Da fant jeg plutselig ut at jeg levde et liv jeg ikke ville leve.. det var en lang prosess, men jeg brøt ut av forholdet mitt. I dag er jeg singel, men med egen leilighet og et stort sett lykkelig liv. Livet er verken bedre eller verre enn jeg hadde sett for meg, det er bare anderledes! Håper jeg får mange år til hvor jeg kan forandre livet mitt mange ganger

[Gjest Kevlarsjäl]

Deilig å lese tråden! Jeg har det også sånn, maaange av venninne mine har starta mer enn tre forskjellige bachelorgrader fordi de var usikre. Men jeg har også et par venner på 21 år som blir ferdig med bacheloren til våren. Den svir litt, kjenner jeg.

Jævla prestasjonspress!

[Zoë Castillo]

Mitt liv er HELT annerledes enn planlagt. Hadde tenkt å bruke snittet fra vgs på tett opptil 6 på å bli hva som helst, hvorsomhelst i verden. Jeg skulle i allefall ut av bygda og oppleve livet.

Istedet ble jeg hodestups forelska, gravid og gift, og har nå brukt snart 6 år på ei lærerutdanning. Altså den typiske "ung jente møter eldre gutt og snipp snapp snute..."

Jeg er veldig fornøyd med tilværelsen i dag, men har faktisk brukt litt tid på å godta at den strålende karrieren og de storslåtte opplevelsene i utlandet får bli med fantasien.

[Dragonfly84]

Mtp at jeg var overbevist om at jeg skulle ligge død i en grøft innen nå, er jeg positivt overrasket. I det minste overrasket.

Takk for at du fikk meg til å smile i dag

[Dragonfly84]

Nei, livet ble ikke som jeg trodde. Jeg trodde jeg skulle få en bra karriere før fylte 25, at jeg skulle finne meg en mann, at jeg skulle bli lykkelig av karrierejag og fine ting. Men så... var jeg i en ulykke og mista et par år, og klarte å komme meg tilbake. Jeg fikk gode karakterer og skulle velge universitet, og så valgte jeg feil pga kjærligheten... Kjærligheten tok slutt, jeg gjorde ferdig graden likevel, flytta og begynte på noe helt annet, men det var feil for meg. Det viste seg at det første jeg studerte var riktigere, selv om universitetet og situasjonen rundt ikke var det jeg hadde tenkt. Så gikk jeg på en kjempesmell og var ensom og ulykkelig.

Men nå er jeg samboer med verdens beste jente, jeg har begynt å bygge opp livet mitt igjen, jeg er i bedre form og bedre humør Jeg klarer fortsatt ikke helt slippe tankene om karriere og status, men jeg vet jo innerst inne at det ikke er det som er viktig.

[Gjest Consensio]

Ble livet dit slik du trodde det skulle bli, eller kom det etter hvert? Jeg føler jeg sliter skikkelig med overgangen til det voksne liv. Å være voksen suger!

Nei, langt i fra.

Når jeg var yngre så var jeg kjempeaktiv. Drev med svømming, gikk timesvis på fjellet/i skogen med bikkjene, jobbet masse, drev med dressurkurser osv.

Trodde jeg skulle leve evig med den mannen jeg var sammen med da, få barn og leve lykkelig

I dag er jeg kronisk syk og klarer knapt å gå rundt huset, får ikke jobbet, hundetrening på det minimale.

Ingen barn (pga sykdommen), er lykkelig i et forhold (men med en annen mann).

Så ja, livet ble ikke akkurat slik jeg hadde planlagt det

[Ethereal]

Livet mitt er MYE bedre enn jeg trodde det skulle bli. Bor i en by jeg trives i, med en fin kjæreste og mange gode venner. Studerer noe jeg er interessert i, og har det generelt veldig bra.

[Kladd]

Mtp at jeg var overbevist om at jeg skulle ligge død i en grøft innen nå, er jeg positivt overrasket. I det minste overrasket.

Vet ikke om det var ment ironisk eller ikke, men det er iallefall sånn det er for meg!

[AnonymBruker]

Nei. Alt ser ut til å gå til helvete.

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Jeg hadde vel egentlig ikke noe planer da jeg var ung, dette var før internett og bacherlor/master- grad tid. Den gang gikk man enten gymnas eller yrkesskole. Rød eller blåruss, ferdig med det. Vi er nå på begynnelsen av 80 tallet. Min retning ble endret da jeg ble mamma tidlig,og har etter det fremdeles ikke fått meg generell studiekompetanse.

Men 3 forskjellige karrierer har jeg hatt, gode kontor/administrative jobber innen forskjellige fagfelt. Gift/skilt og samboerskap har det også vært. Var da aldri planen å bli alene, men det er jammen ikke enkelt å finne seg ny partner.

Men alt i alt så er jeg stolt av meg selv, hvordan jeg har klart meg, både i yrkeslivet og på hjemmefronten.

[Kine28]

Vel, jeg visste hva jeg ville "bli" da jeg var sju år. Men av diverse grunner ble jeg fortalt at dette var vanskelig, og at jeg - som hadde så gode karakterer - burde få meg en utdannelse. Og en utdannelse fikk jeg omsider. Etter at jeg var ferdig på universitetet, fikk jeg jobb, og holdt ut i et år.

Nå lever jeg av å gjøre det jeg var "visst" jeg skulle gjøre hele livet. Jeg får brukt talentet mitt, og elsker de utfordringene og gledene det gir meg.

Jeg lever på mange måter drømmen min, noe som var totalt fjernt for meg da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Men på veien mistet jeg mannen min, måtte selge drømmehuset og fant nettopp ut at jeg aldri kan få barn. For meg har ingenting blitt som jeg hadde forestilt meg. På noen områder har det overgått alt jeg noen gang hadde turt å håpe på - på andre områder føler jeg at jeg har gått glipp av alt.

[Gjest Koala Lompa]

Njaei. Altså,det hele startet bra; startet på utdanning,hadde samboer og skulle få barn før fylte 26.

Så satt man plutselig der da ;på DPS, med en resept på zoloft i hånden,ingen samboer å komme hjem til og skolen gikk til helvete. Inn og ut av psykologens kontor i 3 år og fullstendig lost.

Nå derimot er ting på rett spor igjen selv om ting ble litt utsatt og det ble litt annerledes enn hva man hadde tenkt

[Gjest Badabing]

Livet mitt har blitt helt annerledes. Ikke verre eller bedre enn jeg drømte om tror jeg, bare helt annerledes.. Jeg skulle gjøre så mye spennende. Noe har jeg gjort, men føler at mye gjenstår.

Og akkurat nå er jeg ved et veiskille, og sliter med å velge..

Den spennende karrieren jeg hadde drømt om?

Familie?

Eller leie ut husett og bare reise jorden rundt og leve livet?

Det skal nok ikke være så lett.. Skal man følge hjertet eller hjernen?

[xante]

bedre enn jeg trodde heldigvis

Endret 18. desember 2011 av xante

[Gjest Corto Maltese]

Er livet mitt slik jeg tenkte det ville være når jeg er 28.

Nei men jeg har uansett et bra liv selv om det ikke ble akkurat slik jeg hadde tenkt det.

[Gjest Apophis]

Eg er bare litt eldre enn deg, så langt er ikkje livet slik eg forestilte meg det ville være når eg var yngre. Eg trudde det ville være lettere, mindre komplisert, meir gøy.

Eg var sikker på at eg kom til å eige hus, ha ein god utdanning, ein jobb eg trives med, være gift, ha ein stor vennegjeng, kanskje ha ein unge, ny bil og hund.

Istede leier eg leilighet i sentrum, har ikkje fullført utdanning, er arbeidsledig, er omtrent venneløs, har ingen barn og gammel bil.

Men eg er i det minste forlovet med verdens beste, vi har to hunder, leiligheten er grei, eg trives aleine, veit ikkje om eg vil ha barn, bilen er god som ny, nesten.

Eineste som mangler er å få seg ein fast jobb og kanskje tenke på å utdanne meg på nytt, når eg endelig finner ut hva eg vil...

[Gjest Purple Haze]

Livet mitt har tatt så mange uventede vendinger at jeg trygt kan svare nei på spørsmålet.

Men jeg er en ukuelig optimist, og tenker at det er en del av selve livsopplevelsen å få med seg så mange erfaringer som jeg faktisk gjør.

[Havbris]

Livet mitt har tatt så mange uventede vendinger at jeg trygt kan svare nei på spørsmålet.

Men jeg er en ukuelig optimist, og tenker at det er en del av selve livsopplevelsen å få med seg så mange erfaringer som jeg faktisk gjør.

Signerer denne. Jeg har opplevd mye mer enn jeg noen gang hadde trodd - på godt og vondt. Og livet har tatt helt uante vendinger. Det har gitt meg stor ydmykhet for andre menneskers liv og livsvalg.

Men du verden så mye jeg har opplevd - og så mye rikdom som jeg har i livet mitt. To flotte sønner som har landet på et trygt sted,- en mann som jeg elsker og som har holdt ut med meg i over 20 år, en flott og spennende jobb, masse gode venner og mye mer.

Det å være mor selv har gitt meg en annen forståelse av mine foreldre.

Jeg er også evig optimist og det har hjulpet meg over de verste kneikene.

Jeg husker ikke om jeg hadde så mange tydelige forventninger da jeg var i 20 årene.

[AnonymBruker]

Nei, og jeg er 18 og vet ikke hva jeg vil i livet. Gruer meg litt til fremtiden.