Familien har ødelagt julen for meg.

[AnonymBruker]

I løpet av min oppvekst har jeg opplevd mye vondt i forbindelse med alkoholisme, skilsmisse, nye partnere, krangling osv. Mye av dette har vært sentrert rundt høytider og spesiellt jul. Har desverre mange vonde minner fra juletider, blandt annet feiret sammen med min yngre søster og en sørpe full pappa et år, hentet av barnevernet et annet år, "feiret" på jobben til mamma et år, og så er det disse uhyggelige selskaene hvor inngifte familiemedlemmer baksnakker fraskilt familie osv osv.

Nå er jeg selv i midten av 20-årene, har mann og bor et stykke unna familien(e) mine. Har de siste par årene valgt å ikke dra på besøk til noen i familien, og kun feiret med mannen og venner av oss.

I går snakket jeg med mamma, og hun forteller meg at hun nettopp hadde grått, fordi hun synes det var så trist å ikke få feire med meg. Jeg ble egentlig litt sint, fordi jeg synes det er litt egoistisk av henne. Spesiellt fordi hun vet godt hvor mye vonde minner som dukker opp hos meg. Likvel er det som om hun later som ingenting, og "ikke kan forstå hvorfor julen ikke betyr noe for meg?"

Jeg synes julen i seg selv er koselig, maten er deilig, lysene og pynten er hyggelig. Men familien min betyr ikke noe mer for meg i denne høytiden enn den gjør resten av året. Hvorfor skal vi bruke masse penger på reise akkurat i julen, når vi kan reise billigere om en måned, og ha med noen gaver og kose oss med god mat?

Problemet er bare at jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne si dette til dem uten å gjøre dem skuffet/sinte? De er jo alle så ivrige på å få oss til jul. Mannen min har desverre ingen familie igjen, som det ville være naturlig for han å feire med, så vi har ikke akkurat valgt en familie fremfor en annen heller.

Jeg bare orker ikke minnene, de falske familiebåndene, frykten for alkoholen osv. lenger, nå som jeg kan slippe.

Synes dere jeg overdramatiserer, og burde ta meg sammen og feire med dem? Har dere noen tips til hvordan jg kan få dem til å forstå hvordan jeg føler det? Noen i lignende situasjon?

[Gjest fr21_5ffdsa]

Jeg kan veldig godt forstå deg om du ikke orker å feire med dem. Om du synes det er vanskelig å snakke med dem om det, kan du jo kanskje skrive et brev til dem der du er konkret og forteller det du mener. Stå på ditt! Skap deres (du og mannen) egne tradisjoner i jula som dere synes er hyggelige, og som du og mannen din kan skape minner av!

[sauen87]

Er enig i hun over som sier at dere heller bør skape deres egne tradisjoner og minner. Det blir helt feil om du skal sitte på julaften og ha det vondt pga gamle minner, bare for å tekkes familien som var med på å gjøre julen vanskelig for deg.

Jeg ville feiret jul med mannen og eventuelt gode venner, og hatt det skikkelig koselig=)

[:-) anna]

Si det som det er, at det er så mange vonde minner knyttet til julesettingen i familien der, at du er lei for det, men at sånn er det.

Hva med å invitere moren din og evt søsken til deg i julen?

Da er det du som setter premissene.

Jeg forstår på en måte moren din også, hun vet det nok innerst inne, og ønsker seg nok veldig noen juleminner sammen med deg som er gode. Hun ønsker nok rett og slett å feire en fin jul sammen med deg.

Om de kom til dere ville kanskje det være et kompromiss, ellr at dere dro dit en jul, men at du på forhånd la klare føringer på hva du ønsker deg.

[AnonymBruker]

Drikker dem mye i julen ennå? Om de gjør det så kan du jo bare si rett ut at det er det som er problemet.

Om de ikke gjør det og har sjerpet seg så er det du som er egoistisk. Har de roet det ned og feirer jul i mer harmoniske former nå, så burde du vel klare å tilgi fortiden.......

[AnonymBruker]

Jeg bare orker ikke minnene, de falske familiebåndene, frykten for alkoholen osv. lenger, nå som jeg kan slippe.

Synes dere jeg overdramatiserer, og burde ta meg sammen og feire med dem? Har dere noen tips til hvordan jg kan få dem til å forstå hvordan jeg føler det? Noen i lignende situasjon?

Jeg synes IKKE du overdramatiserer. Synes absolutt ikke at du skal måtte tekkes familien din med tanke på hvordan de har behandlet deg som barn. Det er moren (og faren) din som har vært egoistisk, ikke du. Hvis hun ikke forstår det når du sier det til henne, men prøver å få deg til å få dårlig samvittighet isteden, er det jo ikke så mye mer du kan gjøre. Hun vil sikkert forsøke å glatte over og bagatellisere det hele for sin egen del.

Du kan jo evt si at du ikke feirer jul i det hele tatt.

Ta vare på deg selv. Jeg håper du får en fantastisk jul

[AnonymBruker]

Jeg kan veldig godt forstå deg om du ikke orker å feire med dem. Om du synes det er vanskelig å snakke med dem om det, kan du jo kanskje skrive et brev til dem der du er konkret og forteller det du mener. Stå på ditt! Skap deres (du og mannen) egne tradisjoner i jula som dere synes er hyggelige, og som du og mannen din kan skape minner av!

Et brev var et godt tips. Det skal jeg prøve. Ja, det er akkurat det vi gjør. Vi koser oss masse og har allerede flere tradisjoner som går igjen. Gleder oss til vi kan dele dem med barn om noen år også, selvom det garantert blir enda værre med familien da, sikkert..

TS

[AnonymBruker]

Si det som det er, at det er så mange vonde minner knyttet til julesettingen i familien der, at du er lei for det, men at sånn er det.

Hva med å invitere moren din og evt søsken til deg i julen?

Da er det du som setter premissene.

Jeg forstår på en måte moren din også, hun vet det nok innerst inne, og ønsker seg nok veldig noen juleminner sammen med deg som er gode. Hun ønsker nok rett og slett å feire en fin jul sammen med deg.

Om de kom til dere ville kanskje det være et kompromiss, ellr at dere dro dit en jul, men at du på forhånd la klare føringer på hva du ønsker deg.

Vi har tenkt på det med å invitere hit, men tror desverre ikke det blir suksess heller. Da må vi jo invitere hele gjengen (ny mann, barn osv.) og da kunne vi like gjerne dratt til dem, tenker jeg. Pga. alt som har skjedd, klarer jeg ikke kose meg med inngift familie, det blir falskt og ubehagelig. Og dessuten skaper det nok bare mer trøbbel med pappa. Men neste år har vi planer om å invitere min søster, da jeg vet at hun også sliter med julen hjemme, og ikke har noen kjæreste eller andre å feire med. Så det tror jeg hun vil like

TS

[AnonymBruker]

Drikker dem mye i julen ennå? Om de gjør det så kan du jo bare si rett ut at det er det som er problemet.

Om de ikke gjør det og har sjerpet seg så er det du som er egoistisk. Har de roet det ned og feirer jul i mer harmoniske former nå, så burde du vel klare å tilgi fortiden.......

Drikke vil de jo alltid gjøre i større eller mindre grad, men frykten for at det skal bli for mye er størst av alt. Jeg klarer ikke se min far drikke en skvett, uten å gjenoppleve alle de vonde minnene i mitt hode. Og til han kan jeg ikke si at det er problemet, fordi da ler han og sier at jeg tuller. Han er altså ikke blitt bedre.

TS

[AnonymBruker]

Jeg synes IKKE du overdramatiserer. Synes absolutt ikke at du skal måtte tekkes familien din med tanke på hvordan de har behandlet deg som barn. Det er moren (og faren) din som har vært egoistisk, ikke du. Hvis hun ikke forstår det når du sier det til henne, men prøver å få deg til å få dårlig samvittighet isteden, er det jo ikke så mye mer du kan gjøre. Hun vil sikkert forsøke å glatte over og bagatellisere det hele for sin egen del.

Du kan jo evt si at du ikke feirer jul i det hele tatt.

Ta vare på deg selv. Jeg håper du får en fantastisk jul

Ja, det er nok det hun gjør, kanskje fordi hun synes det er leit selv, men det er vondere for meg at hun ikke erkjenner det som har skjedd og unner meg støtte og forståelse i valget jeg gjør pga. det.

Tusen takk, det var deilig å høre. Ønsker deg det samme

TS

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke be din søster allerede denne jula? Du vet jo at hun sliter og det kunne være godt å få anledning til en koselig julefeiring.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke be din søster allerede denne jula? Du vet jo at hun sliter og det kunne være godt å få anledning til en koselig julefeiring.

Fordi hun har "droppet ut" i år, og tar en reise med noen venner i stedet, så hun er ikke hjemme. Ellers hadde vi helt klart gjort det

TS