Jeg elsker julen

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i julen, og nesten alt som hører med.

Jeg liker tradisjonene pynten, kakene, maten, samværet, gleden... det eneste jeg har begynt å mislike, er en spesifikk gaveproblematikk som tar bort mye av gleden i førjulstiden.

Jeg liker å bruke tid på å lete etter gaver jeg tror mottakerne vil like, og jeg kan sitte i timesvis å lete etter tips til gaver til barn, søsken, nieser, foreldre og besteforeldre.

Men så skal det kjøpes inn til søskenbarn, søskenbarns barn, tanter og onkler... "fremmede" som vi ser en gang i året.

Vi vet ikke hva de liker, hva de ønsker seg, hva de trenger, og da blir det så utrolig vanskelig. Det hele ender alltid opp med at vi kjøper gaver på måfå (kanskje vil de forhåpentligvis like dette), og jeg aner ikke om de liker det de får eller ikke. (Jeg har aldri hørt hverken det ene eller andre fra noen av dem)

Jeg har ymtet frampå om at det kanskje er på tide å slutte med dette, men jeg er visst den eneste som føler det slik.

Hvordan løser dere andre dette?

[Chord]

Jeg er veldig glad i julen, og nesten alt som hører med.

Jeg liker tradisjonene pynten, kakene, maten, samværet, gleden... det eneste jeg har begynt å mislike, er en spesifikk gaveproblematikk som tar bort mye av gleden i førjulstiden.

Jeg liker å bruke tid på å lete etter gaver jeg tror mottakerne vil like, og jeg kan sitte i timesvis å lete etter tips til gaver til barn, søsken, nieser, foreldre og besteforeldre.

Men så skal det kjøpes inn til søskenbarn, søskenbarns barn, tanter og onkler... "fremmede" som vi ser en gang i året.

Vi vet ikke hva de liker, hva de ønsker seg, hva de trenger, og da blir det så utrolig vanskelig. Det hele ender alltid opp med at vi kjøper gaver på måfå (kanskje vil de forhåpentligvis like dette), og jeg aner ikke om de liker det de får eller ikke. (Jeg har aldri hørt hverken det ene eller andre fra noen av dem)

Jeg har ymtet frampå om at det kanskje er på tide å slutte med dette, men jeg er visst den eneste som føler det slik.

Hvordan løser dere andre dette?

Mulig det er jeg som er litt annerledes enn andre her, men jeg kjøper ikke til søskenbarn, tanter osv. Kjøper kun til familien, kjæresten min og de aller nærmeste.

Når du har såpass lite kontakt, så blir det jo kjempevanskelig å finne noe å kjøpe til dem. Jeg regner med de kjøper til deg også da?

Hvis du har økonomi til det, men at problemet er at du ikke vet hva du skal kjøpe, kan du jo kreve ønskeliste

[Gjest Purple Haze]

Jeg har aldri kjøpt julegaver til tanter, onkler, søskenbarn osv. Mest fordi vi ikke har så mye kontakt, og dermed er det ikke naturlig å utveksle gaver. I min familie har vi voksne søsken kuttet ut gaver til hverandre og hverandres voksne barn også. Jeg vil mye heller bruke mer penger på gaver til egne barn enn på alle andre som jeg ikke har så mye med å gjøre.

Ta en prat med alle de det gjelder, foreslå at dere kan kutte ut gaver til hverandre. Gaver skal gis av glede, ikke av plikt.

[AnonymBruker]

Mulig det er jeg som er litt annerledes enn andre her, men jeg kjøper ikke til søskenbarn, tanter osv. Kjøper kun til familien, kjæresten min og de aller nærmeste.

Når du har såpass lite kontakt, så blir det jo kjempevanskelig å finne noe å kjøpe til dem. Jeg regner med de kjøper til deg også da?

Hvis du har økonomi til det, men at problemet er at du ikke vet hva du skal kjøpe, kan du jo kreve ønskeliste

Vi har egentlig ikke økonomi til å bytte julegaver med såpass perifer familie, men når de insisterer på å gi til oss, kan vi jo heller ikke unnlate å gi noe tilbake, og ønskeliste får vi ikke.

Jeg prøver å finne noe nyttig som ikke er så veldig dyrt, som for eksempel et kroppspleieprodukt fra Body-shop, stearinlys fra Løiten Lys, en fin jule-cd, eller lignende, men det blir vanskeligere for hvert år å finne noe jeg tror de kan like.

Vi bruker å få gavekort tilbake fra dem.

[Gjest alille]

Hva med å ikke gi tilbake da? Eventuelt bare gi en konfekteske? Da vil de enten slutte å gi til dere (problemet er løst), eller de vil fortsette å gi fordi de ønsker det (og da er det ikke noe problem...).

[Chord]

Vi har egentlig ikke økonomi til å bytte julegaver med såpass perifer familie, men når de insisterer på å gi til oss, kan vi jo heller ikke unnlate å gi noe tilbake, og ønskeliste får vi ikke.

Da er det vel egentlig på høy tid å gjøre en avtale med dem, fortelle dem akkurat det du skriver her. Kanskje dere heller kan sende dem julekort, eller julebrev med oppdatering på livet deres? Et julebrev der du skriver om jobben din/skolegangen din, familien osv. Det hadde ivertfall betydd mer for meg enn julelys fra Løiten (selv om de er fine) eller en jule-cd.

[tøydokka]

jeg gir kun til nærmeste familie, dvs foreldre, søsken, tantunger og kjæreste. Viss noens kjærester feirer jul sammen med oss får også de en liten gave, men det er noe enkelt, eks stearinlys/krydder- sett eller sjokolade. Kjøper alltid inn noen slike ekstragaver som kan passe hvem som helst for å ha på lur. Synes det er nok, og da har jeg god tid på å lete etter fine gaver til hver enkelt.

[Gjest Purple Haze]

Vi har egentlig ikke økonomi til å bytte julegaver med såpass perifer familie, men når de insisterer på å gi til oss, kan vi jo heller ikke unnlate å gi noe tilbake, og ønskeliste får vi ikke.

Jeg prøver å finne noe nyttig som ikke er så veldig dyrt, som for eksempel et kroppspleieprodukt fra Body-shop, stearinlys fra Løiten Lys, en fin jule-cd, eller lignende, men det blir vanskeligere for hvert år å finne noe jeg tror de kan like.

Vi bruker å få gavekort tilbake fra dem.

Selv om en får gaver er en faktisk ikke forpliktet til å gi tilbake. Som jeg sa, gaver skal gis av lyst, ikke plikt. Om dere bare lar være å gi noe, så slutter de nok fort å gi til dere også. Problem solved

Eller ta den praten som må til. Si at nå må vi kutte ned på gavene, da økonomien ikke tillater at man kjøper til så mange. Jeg tror ingen ønsker at man skal blakke seg bare fordi man ser på det som en plikt å gi gaver.

[louise1]

Syns julen er en stressende tid, kun pga av gavekjøping. Spesielt når økonomien er på bånn.. Gave til foreldre, søsken, mormor og kjæreste holder. Føler at julen's EGENTLIGE glans holder på å forsvinne helt, det å få gaver blir bare mer og mer viktig. Synd.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg er veldig glad i julen, og nesten alt som hører med.

Jeg liker tradisjonene pynten, kakene, maten, samværet, gleden... det eneste jeg har begynt å mislike, er en spesifikk gaveproblematikk som tar bort mye av gleden i førjulstiden.

Jeg liker å bruke tid på å lete etter gaver jeg tror mottakerne vil like, og jeg kan sitte i timesvis å lete etter tips til gaver til barn, søsken, nieser, foreldre og besteforeldre.

Men så skal det kjøpes inn til søskenbarn, søskenbarns barn, tanter og onkler... "fremmede" som vi ser en gang i året.

Vi vet ikke hva de liker, hva de ønsker seg, hva de trenger, og da blir det så utrolig vanskelig. Det hele ender alltid opp med at vi kjøper gaver på måfå (kanskje vil de forhåpentligvis like dette), og jeg aner ikke om de liker det de får eller ikke. (Jeg har aldri hørt hverken det ene eller andre fra noen av dem)

Jeg har ymtet frampå om at det kanskje er på tide å slutte med dette, men jeg er visst den eneste som føler det slik.

Hvordan løser dere andre dette?

Kjøper du gaver til søskenbarn? Blir jo rådyrt når du må kjøpe til så mange. unødvendig syns jeg. I min slekt har det vært slik at man får gaver av faddere og onkler og tanter men så er det slutt etter konf alder. Har funka helt fint det.