Depresjon

[AnonymBruker]

Jeg har begynt hos psykolog for en tid tilbake. Egentlig visste jeg ikke helt hvorfor jeg startet der, men jeg hadde bare en følelse av at jeg burde gå og snakke om litt diverse. Så etter noen måneder sprakk boblen, jeg gråt og gråt, og det viste seg at jeg var jo egentlig deprimert!!

Så nå har jeg tatt første skritt: Jeg er deprimert, det vet jeg og det har jeg anerkjent. Og godtatt. Jeg sitter ikke med tanker om at det er urettferdig at jeg har fått det, men jeg tenker heller at jeg har fått det, så må jeg prøve å komme meg ut av det.

Problemet er vel litt at jeg føler at jeg lenge ikke har hatt det noe bra i det hele tatt, og nå har jeg det mye verre etter denne bobla sprakk. Jeg gråter hele tiden, og når jeg ikke gråter føler jeg at jeg må gråte, og derfor prøver jeg å holde meg mest mulig hjemme, slik at jeg ikke skal begynne å gråte foran andre.

Jeg vet man ikke skal isolere seg ved depresjon, problemet er bare at jeg har sinnsykt lite energi fra før av, og jeg blir ekstremt sliten av å forsøke å holde en lystig maske foran andre en hel kveld! (Og spørsmål: Er det normalt å få utrooolig lite energi av depresjon? Trodde først jeg hadde ME.. Men jeg greier jo å gjøre ting, jeg står jo opp og går på skolen osv, men hele kroppen er som en slapp potetsekk!).

Jeg kræsja litt med psykologen min, og følte at det hele stagnerte en stund, og da ga jeg slipp på de gode rutinene jeg hadde opparbeidet meg... Begynte å spise mye usunt og ikke trene osv. Men nå har jeg bestemt meg for å ta opp igjen det jeg hadde før, så det jeg skal gjøre nå er: Spise sunt (men ikke for mye fokus på sunn mat, det skal være lov å spise noe godt innimellom også - overfokus på helse og sunn mat er nemlig et av mine store problem), legge meg tidlig, stå opp tidlig, ikke drikke alkohol (som både gir meg mindre energi og gjør meg trist), forsøke å finne ut hvilke venner som gir meg energi og bruke tid med dem, fortelle mine nærmeste akkurat hvordan jeg har det slik at jeg ikke må være redd for å gråte foran dem, men samtidig si fra om at jeg ikke ønsker å snakke for mye om meg og min depresjon da jeg føler at dette bare dyrker depresjonen videre... Og så skal jeg ikke begynne å trene igjen, fordi jeg er for sliten i utgangspunktet og det tar all energien min (er det normalt??), men jeg skal prøve på noen yogaøvelser hjemme + gå masse turer ute. I tillegg skal jeg prøve å få mindre stimuli gjennom konstant facebook-sjekking, nettaviser, mobiltelefon og tv, og heller prøve å lese bøker, ha spillkveld med venner osv.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget, selv om det når jeg ser det nå virker som jeg har kommet langt... Er at jeg er uansett like lei meg! Det jeg beskriver ovenfor er slik jeg levde for ca et år siden (men da innså jeg ikke at jeg var deprimert, jeg gjorde det bare fordi jeg følte meg så utilpass!). Men det har jo ikke hjulpet en dritt! Og dette er noe av problemet mitt nå. Fordi nå blir jeg redd for at jeg har alvorlig depresjon, bør bli sykemeldt og gå på medisiner. Hvordan vet man egentlig om man har alvorlig eller lett depresjon?? Og jeg har ikke så lyst til å bli HELT sykemeldt i alle fall, for da får jeg for mye tid til å tenke - men jeg er bekymret for at om jeg ikke blir sykemeldt skal jeg ikke greie å gjøre det jeg må på skole/jobb - jeg har ingen konsentrasjon! Er det normalt ved en lett depresjon å ikke ha noe konsentrasjon i det hele tatt?

Og dere som har erfaring med dette - tror dere jeg kan komme gjennom det uten medisin, eller vil medisinering hjelpe meg det siste stykket på vei??

Takk for svar, på et langt søndagsinnlegg....

[AnonymBruker]

Hei kjære TS!

Du er ikke alvorlig deprimert, men du går igjennom en vanskelig periode.

Synes du tenker kloke tanker; prøv å legge deg tidlig, stå opp tidlig.

Ha en treningsrutine. Spis til faste tider. Før dagbok på rutinene dine!

Sakte, men sikkert vil du få det bedre inni deg. Og fortsett å gå til

psykolog, det hjelper. Om du på sikt føler at kjemien mellom deg og

psykolog ikke er tilstede, så vurder å bytte psykolog.

Lykke til, klem fra meg.

[Becka]

Hei!

Jeg vet åssen du har det.

Jeg tror heller ikke du er alvorlig deprimert. Du virker oppegående og er villig til å gjøre noe med det. Det i seg selv sier mye.

Send meg gjerne en PM om du vil. Jeg tror vi er litt i samme situasjon akkurat nå.

Klem

[Chord]

Kaster meg med i gruppen her, jeg har det på samme måte. Tror det er helt normalt å føle den lave energien. Men det at du planlegger og følger rutiner er kjempebra, håper du fortsetter med det!

Det å trene, spise sunt og regelmessig, være ute i frisk luft osv, DET er noe som mange andre som sliter med depresjon ikke gjør. Så hold godt fast på de tingene, for jeg tror nok at energien kommer på grunn av det også.

Håper du sender meg en pm hvis du vil prate, og jeg håper det blir bedre for deg.

fra kvinne i samme båt

[AnonymBruker]

TS her!

Så flott med gode svar! Jeg sender dere en PM senere i dag eller senere i uka - tror det er viktig å utveksle erfaringer med andre i samme bås!

Klem til dere

[Wildy]

Fortsett med det du gjør! Sakte men sikkert vil det bli bedre.

En bok jeg har hatt stor nytte av er "bedre flyt" av Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand.Det er et tolvukers program , med tilsynelatende enkle øvelser( de er egentlig ikke så enkle som det kan virke som..;-)). Det er øvelser som ganske enkelt krever at du er til stede i det du gjør, og det gjør godt når det er tøft å bare være til.Selv om noen av de er veldig ubehagelige å gjøre. Men det gjør faktisk noe; det å være tilstede i noe som er utenfor komfortsonen.Og tåle det, spesielt i perioder hvor man føler man knapt tåler noe..

Det er ikke slik at dette ar løsningen på alt; men for meg har det vært til god hjelp og støtte i tøffe perioder. Men for å ha nytte av det har det vært nødvendig at jeg har satt av tid og tatt en pause fra alt annet. Også alt som er vondt.

[myomocca]

Beste jeg gjore for å komme meg ut av depresjonen var å gjøre noe lysbetont..noe som jeg holdt på med for mange år siden som gjore meg ordentlig glad og lykkelig,angrer ikke et SEKUND

Ønsker deg lykke til TS dette går helt fint

[oslotur]

HeiHei Ts, først vil jeg si at jeg ønsker deg alt det beste og jeg håper du kommer deg ut av denne depresjonen og blir en bedre person enn før.

Jeg er selv svært deprimert og går på antidepresiva, mit første råd til deg er å være veldig forsiktig med antidepressiva fordi jeg gikk tidligere på en som gjorde bare alt 100 ganger værre og jeg var virkelig "på kanten" hvis du skjønner hva jeg mener.

Et annet godt tips er at aldri tenk på denne depresjonen som "waste of time" og at det er en forbannelse at du har fått den og alle andre har det bra. tenk heller på det som en vanskelig tid hvor vi kommer enda sterkere ut av det som aldri før! og hvis du er en av de som tenker "alle har det så bra utenom meg" så er det ikke tilfelle i det hele tatt, de aller fleste har noe i livet dems som de plages av og jeg har lagt en "maske" for å ikke gå rundt å vise folk at jeg er deprimert, men når jeg kommer hjem gråter jeg megselv i søvne. jeg fikk en gang høre "du er glad hele tiden du" men de skulle bare visst hva som foregår i hodet mitt, "a constant war", så der kan du se hvor lett folk kan bli lurt, altså poenget mitt er selvom folk smiler betyr det ikke at de har det bra så ikke gå rundt å tenk at alle andre har det bedre enn deg!

Mitt siste tips er IKKE prøv å vær en du ikke er eller stress med å være suksessfull og sosial osv. Fordi det tapper deg ekstremt for energi, jeg snakker av flere år med erfaring. Ta den tiden du trenger, og når du selv følger du er klar, go for it!

[Chord]

Fortsett med det du gjør! Sakte men sikkert vil det bli bedre.

En bok jeg har hatt stor nytte av er "bedre flyt" av Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand.Det er et tolvukers program , med tilsynelatende enkle øvelser( de er egentlig ikke så enkle som det kan virke som..;-)). Det er øvelser som ganske enkelt krever at du er til stede i det du gjør, og det gjør godt når det er tøft å bare være til.Selv om noen av de er veldig ubehagelige å gjøre. Men det gjør faktisk noe; det å være tilstede i noe som er utenfor komfortsonen.Og tåle det, spesielt i perioder hvor man føler man knapt tåler noe..

Det er ikke slik at dette ar løsningen på alt; men for meg har det vært til god hjelp og støtte i tøffe perioder. Men for å ha nytte av det har det vært nødvendig at jeg har satt av tid og tatt en pause fra alt annet. Også alt som er vondt.

Kan du komme med et eksempel på disse øvelsene?

Tror kanskje jeg skal skaffe meg den boken, takk for tipset

[Wildy]

Øvelsene i seg selv er egetlig veldig enkle ;som å stå rett opp og ned, la armene dreie fra side til side i fem minutter. Men i de fem minuttene skal du prøve å kun være tilstede i det du gjør, ikke bedømme, ikke argumentere, ikke framprovosers, ikke vurdere. Kun være. Fem minutter er jo ingenting av en hel dag. Hva kaster vi ikke bort fem minutter på her og der? Som ikke gir noenting? ;-)

Men det er faktisk vanseklig å gjennomføre hele programmet. Det er vanskelig å sette av fem usle, få minutter hver dag.

Jeg har startet flere ganger, og er fortsatt ikke helt i mål. Men det har faktisk hjulpet mye uansett, for jeg trenger ikke prestere noe som helst! Og allikevel så er det bra for meg! Det blir litt sånn time-out fra tankekaos og triste tanker, og det gjør godt. Ikke alit det hjelper så lenge i gangen, og noen ganger er det bare kjedelig.

Men det er noe jeg prøver å ta tak i, og det har hjulpet , spesielt i perioder hvor jeg sover lite.

Det skader i hvertfall garantert ikke på noe sett og vis...;-)

[Chord]

Øvelsene i seg selv er egetlig veldig enkle ;som å stå rett opp og ned, la armene dreie fra side til side i fem minutter. Men i de fem minuttene skal du prøve å kun være tilstede i det du gjør, ikke bedømme, ikke argumentere, ikke framprovosers, ikke vurdere. Kun være. Fem minutter er jo ingenting av en hel dag. Hva kaster vi ikke bort fem minutter på her og der? Som ikke gir noenting? ;-)

Men det er faktisk vanseklig å gjennomføre hele programmet. Det er vanskelig å sette av fem usle, få minutter hver dag.

Jeg har startet flere ganger, og er fortsatt ikke helt i mål. Men det har faktisk hjulpet mye uansett, for jeg trenger ikke prestere noe som helst! Og allikevel så er det bra for meg! Det blir litt sånn time-out fra tankekaos og triste tanker, og det gjør godt. Ikke alit det hjelper så lenge i gangen, og noen ganger er det bare kjedelig.

Men det er noe jeg prøver å ta tak i, og det har hjulpet , spesielt i perioder hvor jeg sover lite.

Det skader i hvertfall garantert ikke på noe sett og vis...;-)

5 minutter med totalfokus på det man holder på med, uten at tankene og bekymringene kommer i veien? Det høres ut som en meget stor utfordring! Det må jo prøves

Ts, beklager om jeg kuppet tråden din, jeg ble bare så nysgjerrig på denne boka. Håper det ikke gjorde noe

[Becka]

5 minutter med totalfokus på det man holder på med, uten at tankene og bekymringene kommer i veien? Det høres ut som en meget stor utfordring! Det må jo prøves

Ts, beklager om jeg kuppet tråden din, jeg ble bare så nysgjerrig på denne boka. Håper det ikke gjorde noe

Jeg har selv allerede egentlig forsøkt det. Ikke tenkte på noe som helst, og være totalt avslappet og tilstede. Er kjempe vanskelig!

Jeg skal absolutt sjekke ut denne boken!

Ts, vi skal klare dette. send meg gjerne en PM ja, om du føler for det. Det gjelder forøvrig alle som sliter med det samme for tiden, eller har gjort. Det føles godt å ha noen utenforstående å snakke med, som vet akkurat åssen det er. Utveksle råd, bare syte litt, eller gi trøst.

Endret 11. desember 2011 av Becka

[Wildy]

boken er veldig pent og enkelt skrevet; og det er hyggelig lesning; selv om man er veldig langt nede. Dvs... det fungerte for meg, traff noe i meg som gav gjanklang, noe til å ønske å jobbe videre med dette. knakje vil den gi samme effekt for andre, for andre ikke. Det hjalp meg, dog ikke alene. Jeg var ogå veldig innbidt på å komme meg videre, gjøre noe annet, bare være meg..