Hvor mye kan man forvente av partner?

[AnonymBruker]

Har en samboer som må DRAS med hvis vi skal ut på gåtur/joggetur sammen. En skikkelig potetsekk. Da vi møttes var han tynn, men har lagt på seg seks-sju kilo siden vi møttes.

Jeg har lagt på meg av å følge hans livsstil jeg også, ikke like mye som ham. Jeg prøver å gå tilbake til min aktive livsstil som jeg hadde før jeg møtte ham, men blir møtt med mye negative holdninger.

Jeg har innsett at å tvinge han med på ting ikke fungerer, så jeg har sagt at han ikke trenger å følge min livsstil.

Problemet er derimot at han blir trass hver gang jeg går på tur. Jeg sier "du, jeg skal ut og jogge i morgen tidlig, vil du at jeg skal vekke deg når jeg står opp?" og får tilbake "herregud, så friskus du skal være da, jogge om morran og greier, skal du bli helt joggenazi du eller?" og da bare ignorerer jeg..

Men det tærer på! Og i går kveld skulle jeg jogge, og da fikk jeg høre "kan du ikke bare bli liggende her på sofaen og se på TV med meg da?" og som resultat av dårlig viljestyre endte jeg opp på sofaen.

En annen ting er aty vi begge er røykere, og jeg vil slutte, han vil ikke. Han nekter, faktisk. Jeg fortalte at jeg kommer til å slite veldig med å slutte hvis han sitter og røyker opp i trynet mitt, og da fikk jeg til svar at "jamen, du kan jo gå ut av rommet da.." og jeg bare.. klikker litt. Han gjør virkelig ingenting for å gjøre det lettere for meg!

Jeg skjønner at han har egen vilje, og den respekterer jeg, men hans valg går jo utover MIN helse også..

Jeg føler at jeg lever med en fyr som aktivt går inn for å hindre meg i å leve sunt! Hvor mye oppmuntring/innsats kan jeg egentlig forvente av ham?

[Rainbow]

Det med jogginga har jeg ikke noen råd til. Men det med røykinga... Kanskje du kan begynne med å si at du ikke vil dere skal røyke inne lenger. Lukta setter seg i veggene og i alle ting, og du ønsker et innemiljø der venners barn og eventuelle allergikere kan komme på besøk uten å bli dårlige.

Så da må dere ut på verandaen og røyke hver gang. Kanskje er dette nok pes til at røykinga blir litt mindre attraktiv for ham? Ellers kan du jo legge fram at du er oppriktig redd for å få alvorlige sykdommer av røykinga, og at du vil at dere skal leve sammen så lenge som mulig?

[AnonymBruker]

Må nevnes at jeg virkelig har prøvd alle metoder for å få ham med på jogging og røykeslutt! Prøvde å oppmuntre, belønne, gjøre det til hyggelige utflukter, sakte gåturer, romantiske skogsturer i skumringen etc, jeg har prøvd å krangle, jeg har prøvd å argumentere logisk, jeg har prøvd å ikke legge noe press på ham overhodet, jeg har prøvd å invitere og jeg har prøvd å ikke invitere. Uansett hva jeg gjør, så nekter han å leve sunt.

Gahhh

[Gjest Iah]

Jeg synes du skal slutte å legge skylden for dine laster over på han.

[Harlekin]

Jeg synes du skal slutte å legge skylden for dine laster over på han.

Ja, jogging er en grusom last.

[AnonymBruker]

Ja, jogging er en grusom last.

Ja. Helt forferdelig.

[Gjest Iah]

Ja, jogging er en grusom last.

Nå var det ikke det som var poenget, og det skjønte nok du også. Men det er hans skyld at hun ikke kommer seg ut på joggetur, det er hans skyld at hun ikke vil klare å slutte å røyke. Og det er bare tull, unnskyldninger og ansvarsfraskrivelse.

[Auri]

Men ærlig talt Iah, meninger og holdninger fra mennesker rundt oss er utrolig viktig. Alt man ønsker å gjøre er flere ganger lettere om de nærmeste er støttende, og vanskeligere når de nærmeste er imot. Jeg hadde heller ikke greid å opprettholde innsatsvilje om jeg ble nærmest latterliggjort av min kjære for å prøve å snu livet mitt til det bedre! Det ER vanskelig å slutte og røyke, synes du skal gi TS skryt for at hun prøver, og det blir ikke noe lettere om det sitter en annen og damper i vei i samme rom!

Synes du er unødvendig negativ og kjip, for å være helt ærlig.

[AnonymBruker]

Men ærlig talt Iah, meninger og holdninger fra mennesker rundt oss er utrolig viktig. Alt man ønsker å gjøre er flere ganger lettere om de nærmeste er støttende, og vanskeligere når de nærmeste er imot. Jeg hadde heller ikke greid å opprettholde innsatsvilje om jeg ble nærmest latterliggjort av min kjære for å prøve å snu livet mitt til det bedre! Det ER vanskelig å slutte og røyke, synes du skal gi TS skryt for at hun prøver, og det blir ikke noe lettere om det sitter en annen og damper i vei i samme rom!

Synes du er unødvendig negativ og kjip, for å være helt ærlig.

Enig så til de grader.

[Gjest Iah]

Det er greit at du synes det, men det jeg sier er faktisk livets brutale virkelighet.

Jeg er enig i at negative kommentarer o.l bør man holde seg for god til, men å forvente at samboer også skal jogge og slutte og røyke er for mye forlangt, og det er det jeg kritiserer TS for.

Endret 10. desember 2011 av Iah

[Auri]

Jeg tolka det ikke som at hun forventet at han også skal jogge og slutte og røyke, men bare være litt mer samarbeidsvillig. Alle synes jo det er koselig å gå tur sammen, og dessuten så har han ikke vondt av å gå ut og røyke akkurat, det bidrar til bedre inneluft.

Hun sier jo selv at hun ikke forventer at han skal følge hennes livsstil, men jeg mener at det er virkelig ikke for mye forlangt å forvente at han skal være støttende når hun prøver å legge om til en bedre livsstil.

[Gjest Daenerys]

Vil tro han kanskje er litt misunnelig på at du faktisk gjør noe aktivt. Min samboer har også ymtet frempå om at "så sprek du skal være da", men jeg vet han var misunnelig fordi han ikke hadde tid til å trene den perioden.

Du trener for deg selv, for din kropp. Om han vil veie 6-7 kilo mer, så la han gjøre det. Men jeg ville ha sagt fra om at det er dårlig gjort å trykke deg ned og få deg til å ikke gå på trening.

[Anglofil]

Det er greit at du synes det, men det jeg sier er faktisk livets brutale virkelighet.

Jeg er enig i at negative kommentarer o.l bør man holde seg for god til, men å forvente at samboer også skal jogge og slutte og røyke er for mye forlangt, og det er det jeg kritiserer TS for.

Helt enig! Jeg kan virkelig ikke fordra jogging og hadde min mann tvunget meg til det så hadde jeg jammen meg revurdert forholdet. Ingen skal tvinges til noe de ikke vil.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Nå sier jo trådstarter at mannen bare motvillig blir med på gåturer, så det er ikke slik at alle liker å gjøre sånt sammen, eller at man nødvendigvis har lyst til å gjøre det man objektivt sett har godt av.

Jeg hadde ikke likt det om min samboer stadig prøvde å få meg med på trening når det passet HAM, selv om jeg vet fysisk aktivitet er bra er det noe jeg vil/må/trenger å styre selv. Her høres det rett og slett ut som trådstarter og mannen hennes er på forskjellige plan når det gjelder enkelte ting. Å røyke ute synes jeg absolutt hun bør kunne kreve av ham, og å la være å si negative ting til hennes trening osv (på den annen side forstår jeg at det kan være et "forsvar" dersom ts stadig maser på ham), men hun kan ikke forvente at han blir med, eller ønsker å forandre seg.

Hun får heller vurdere om det er noe hun kan akseptere. Jeg kjenner ei som gikk ut av et forhold hvor begge var overvektige og hvor mannen ikke ønsket å forandre seg - hun har utviklet seg utrolig mye etter det bruddet, gått ned mange kg og tatt mange gode grep i livet sitt. Det er ikke sikkert hun hadde klart å gjøre de endringene hvis hun hadde blitt i forholdet. Men det er jo ikke alltid nødvendig å gå til slike skritt.

[AnonymBruker]

Helt enig med Iah. Du må da kunne ha viljestyrke til å stå på, han må da kunne ta de valgene han selv vil. Hvorfor tenke på dette med at det går utover deg - dere er 2 voksne personer 2 - to valg.

Smålig å skulle "tvinge" partner til ting han ikke vil.

[Gjest Gorgonzola]

Dere er ikke kloninger.

Oppfør deg deretter

[AnonymBruker]

TS her

Takk for alle svarene! Iah har jo misforstått meg helt her, jeg driver ikke og presser han til noe som helst. I begynnelsen presset jeg ham litt, for å se om det var dørstokkmila det stod på - men da det ikke hadde noe for seg, slutta jeg. Når jeg går tur nå, spør jeg ikke om han vil være med, men jeg har sagt han er velkommen hvis han vil. Det er ikke noe press på han ift vekt/røyking/matvaner etc - jeg kjører mitt løp og han kjører hans. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: jeg respekterer hans frie vilje, både når det kommer til trening og røyk

Men det er ikke til å stikke under en stol at hans usunne livsstil påvirker meg. Jeg er ikke superkvinnen, som klarer å ikke spise godteri når han hiver i seg en halvkilo smågodt på rappen, og jeg er værtfall ikke superkvinne nok til å klare å holde meg blid og carefree når han røyker inne og jeg prøver å slutte..

Hallo - alt jeg ber om er at han tar LITT hensyn til meg, synes faktisk ikke det er storforlangende jeg ass.

[AnonymBruker]

Alle stump-røyken-nettsidene sier forresten at man har dobbelt så store sjangser for å lykkes med røykeslutt om man omgås ikke-røykere, og at passiv innerøyk fra en fastrøykende samboer/ektefelle gir deg 30% sjangse til å utvikle kreft som følge av passiv røyking. Just sayin´

[AnonymBruker]

Vel du sier Iah misforstod heeeelt... hva er å misforstå halvt forresten?

Uansett, Iah var ikke den eneste som da misforstå hverken halvt eller helt, jeg oppfattet det også på den måten at han skal gjøre alle disse tingene fordi du gjerne vil at han skal det og fordi det er bedre for deg.

Dere må kommunisere - sett dere ned og ha praten. Si at du skal ikke pålegge ham noe som helst, men at du ønsker å bli kvitt din egen røyking, også pga helsefarene, og om han vil fortsette å røyke, om dere ikke kan inngå et kompromiss om at han tar røyken ute.

Det er utrolig hvor langt man kan komme hvis man snakker ordentlig, uten TV og annet dill på Lykke til..