Trenger jeg å passes?

[AnonymBruker]

Til TS; En tanke slo meg mens jeg leste igjennom innleggene dine.

Om jeg hadde en datter i tenårene, eller for den slags skyld hadde en lillesøster i tenårene, og fikk høre at hun hadde vært involvert i å erte/mobbe en annen jente bare for at den jenta hadde litt strengere regler enn henne, så kan jeg tenke meg at det måtte ha vært en ideell måte å lære henne bedre tanker på, og samtidig passe straff, nettopp å la henne få føle selv en stund de samme reglene, og kanskje endatil la henne få føle selv hvordan foreldrene til den jenta som ble mobbet var...

Bare for å gjøre det klart så beskylder jeg deg ikke for noe, jeg aner jo ikke om dette stemmer i det hele tatt, det var bare en innskytelse jeg fikk.

[AnonymBruker]

Å bo på hybel er noe helt annet enn å være alene i familiens hjem. Når man bor på hybel, er det en for mange tvunget situasnon på grunn av skolegang. De fleste bor da på en liten hybel, og lærer antakelig ganske raskt at man må legge seg på kvelden for å kunne stå opp dagen etter.

Når en er alene i familiens hjem, er det imidlertid en del andre aspekter å tenke på. Antakelig vet hele skolen at vedkommende er alene hjemme. Hvor mange ganger har man ikke lest om at ikke inviterte ungdommer har tatt seg inn på fester og ramponert hele huset.

Så ifølge den logikken ville det vel vært like fornuftig om foreldrene fant en jevnaldrene, men hybelboende, klassevenn/inne som TS kunne være hos og kunne være barnevakt for henne, evt komme til deres hus for å "passe" henne (Antar foreldrenes hus er større enn en 16-årings hybel)?

Det ville nok vært i overkant flaut for TS, men ellers, ifølge deg, gjøre samme nytten som at hun bor hos den sprø barnehagetanta?

[mary-jane]

Når en er alene i familiens hjem, er det imidlertid en del andre aspekter å tenke på. Antakelig vet hele skolen at vedkommende er alene hjemme. Hvor mange ganger har man ikke lest om at ikke inviterte ungdommer har tatt seg inn på fester og ramponert hele huset.

Skjønner. Alt i alt kommer vel dette an på hvor moden 16-åringen er. Om dette er en snill og grei jente som skjønner alvoret i når hun må legge seg for å være uthvilt til skolen, så er det jo bare tull at foreldrene vil ha barnevakt for henne. Tror nok det finnes mange 16-åringer som ikke er til å stole på, men også mange foreldre som overdriver.

[Gjest gutt26]

Huff, jeg føler virkelig med deg!

Jeg opplevde selv nesten det samme for ti år siden da jeg var 15, like før jeg ble 16.

Bodde på en knøttliten plass der det bare var to tenåringer som bodde, jeg og en ett år yngre jente som gikk i klassen under meg. Siden der ikke fantes noen andre jevnaldrene der som kunne nåes uten å ta bussen hang vi jo ganske mye sammen, så da foreldrene mine dro bort i en påske var det en «selvfølge» for dem at da skulle jeg bo hos henne imens. «For det er da ingen grunn for at du skal sitte her alene med hele huset når du like godt kan være hos venninnen din!»

Hun hadde ikke noen streng mor slik som hun du forteller om, heller tvert imot, foreldrene var kjempegreie og på mange områder hadde hun friere tøyler enn jeg hadde. Uansett syntes jeg det var sinnsykt flaut å skulle ha barnevakt på det viset, spesielt fordi jeg visste at hun jenta hadde vært alene hjemme selv i to uker den sommeren. Noe hun heller ikke lot meg glemme noensinne. Nesten alle diskusjoner med henne ble etter det konstant stoppet med «Det er i alle fall ikke jeg som er så barnslig at jeg må ha barnevakt!»

Den uka gikk for så vidt ganske greit å være der. Jeg var ganske mye på gjesterommet som jeg fikk låne. Jeg syntes rett og slett det var litt flaut bare å gå ned og være med dem fordi grunnen til at jeg i det hele tatt var på besøk var at de skulle «passe på meg».

Det verste var at skolen fikk vite om det, og spesielt pinlig at kjæresten min som gikk i samme klassen som henne fikk vite om det. Jeg er nå en 26 år gammel mann men kan fremdeles rødme når jeg hører for meg henne flire og si «Jammen det skulle du jo bare fortalt tidligere så kunne jeg kommet og vært barnevakt for deg!»

Har ingen gode råd å gi annet en at du får gjøre det beste ut av det. Du har i alle fall min sympati.

[Gjest megseg]

Til TS!

Undrer på hvordan det gikk? Var det så ille med barnevakt som du trodde? Og ble du og søstera di venner igjen?