Er det vondt å føde?

[mamma_mia]

Det er VONDT, sannsynligvis det vondeste du kommer til å oppleve. Personlig synes jeg åpniningsfasen er sykt vond, jeg opplevde det som intense krampelignende smerter (hos meg satt smertene i korsryggen ikke i magen) som økte gradvis i smerte for så å avta igjen. Men smertene var til å leve med frem til 6-7 cm åpning, deretter ble de intense.

Selve pressriene var MYE bedre enn åpnmingsfasen, det var SLITSOMT å presse men ikke så vondt som jeg trodde. Nesten en lettelse. Visste jo at nå var smertene straks over.

Det er altså vondt å føde, men ikke verre enn at jeg nå skal gjøre det for 3 gang om litt over 3 mnd :gjeiper:

Jeg har forresten hatt nyrestein, men synes fødsel er vondere.

[SusanneGullet]

Selve fødselen synes jeg ikke var så vond jeg. Riene var værre synes jeg. Åpningsriene var værre enn pressriene.

Det værste med og føde var og sy synes jeg.

Og føde, vel, det føles som om du bæsjer en diiiiiger bæsj. Skulle tro at babyen kom ut av rompa.

Slik følte jeg det iallefall.

Men så tok selve fødselen bare 20 min, kanskje det er værre om fødselen er lenger (?)

Endret 6. desember 2011 av RoseBedd

[Gjest Nuppa_]

Det er utrolig vondt, jeg har aldri opplevd noe det kan sammenlignes med. Men jeg har født to barn, og har lyst til å gjøre det en gang til så det er jo tydligvis helt overkommelig

[Pitabrød]

Er det vondt selv om man får epidural?

[Gjest Nuppa_]

Er det vondt selv om man får epidural?

Jeg har ikke prøvd det, har bare hørt flere si at det er som å komme til himmelen. Men man slipper nok ikke helt unna fordi

[Ciara]

Er det vondt selv om man får epidural?

Ja, absolutt. For det første må man som regel ha rier en stund før man får epidural. Etter epiduralen ble det mer levelig, men likevel vondt.

[Umuriel]

Første fødsel syns jeg utdrivningsfasen var verst, men jeg var nok uforberedt på hvor vondt det kan gjøre.

Andre fødsel var riene desidert verst. Men hvor intenst det oppleves kommer mye an på hvor fort man åpner seg. Åpningsfasen i aktiv fødsel var dobbelt så lang første gang, og føltes dermed mer overkommelig for meg enn andre gang.

Jeg har revnet litt begge gangene, men har ikke kjent noe til det.

[Djungelvrål]

Jeg hadde bare smårier i 2-3 døgn før jeg ble sendt til overtidsvurdering (var 14 dager over termin) Ble akutt KS pga kompliasjoner og fare for barnets liv. Synes riene var skikkelig vonde særlig når de kom tett..kan ikke engang forestille meg hvordan rier er når de er på det værste...Nå er jeg litt glad jeg "slapp" å føde.. Ser ikke for meg under noen omstendigheter at det er en god opplevelse...

[Gjest BettyBoop28]

Jeg har ikke noe å samligne med, men så for nylig et program rundt fødsel å der sa dei, at å presse et barn ut, kan samlignes med å forsøke å presse en grapefrugt ned i halsen.

Merkelig sammenligning da siden ingen vet hvordan det føles å trappe en hel grapefrukt ned i halsen

[AnonymBruker]

Syns spørsmålet blir noe skremmende her med alle svarene. Har hatt 2 fødsler og står snart for tur ed nr.3. Første varte i 15 dager med rier hvert kvarter døgnet rundt. Middels åpning, men ingenting skjedde. Ingen bedøvelse. Vondt ja, men det er jo glemt med en gang bebisen kom. Nr 2 ble styrtfødsel, dvs at han kom på under en time Og det var inkludert 30min kjøring til sykehuset og hjelp med tang ut, da han var stjernekikker. Ble klippet uten bedøvelse. Lurer på hvordan det skal gå denne gangen. Men tenk ikke på hvor vondt det gjør. Du får ikke lov å ligge mer enn max 2timer med pressrier før di hjelper deg ut med barnet, og det er jo positivt

[Yoshi]

Jeg har nok glemt smertene en del for jeg husker det ikke som så veldig vondt.

Jeg hadde noen tak som minner om mensensmerter av og på en ukes tid. Gjorde ikke vondt nok til å tro det var rier, men noe effekt hadde det nok. De kom som fjelltopper. Sterkere og sterkere, men så snart toppen var nådd, forsvant de.

Da vannet gikk, kom det ordentlige rier. Og det var intenst. Synes det minnet om skikkelig mageknip. De kom hvert minutt, men fikk litt pauser innimellom uten at jeg husker hvor lenge. Jeg var forberedt på å føde uten smertestillende, men på vei til bilen sa jeg til gubben at jeg ikke var sikker på om jeg ville klare det uten. Forestilte meg at jeg kom til å ha det slik i timesvis, men det skjedde ikke. Kom på sykehuset med full åpning og de sa jeg kunne presse.

Det å presse var litt spesielt. For jo mer jeg presset, desto mer vondt fikk jeg. Samtidig kunne jeg ikke la være. Det sved når barnet var på vei ut, sved veldig. Men så snart hodet var ute var det litt som å ta en vond kvise. Kjempevondt og så splæsj! forsvinner all smerten.

Jeg vet ikke om fødsel er der vondeste jeg har opplevd eller ikke. I en fødsel så er det smerter med mening og du kommer et steg lengre mot slutten for hver ri. Jeg har også skjært i betent vev som ikke kunne bedøves tilstrekkelig, og det var ikke spesielt godt det heller. Og da fikk jeg ikke en baby, bare et hull i låret og ett stygt arr.

Til gjengjeld har jeg ganske tøffe graviditeter, så fødselen var bare en liten brøkdel av smertene og plagene jeg hadde som gravid.

[Hedda-78]

Det går ikke an å sammenligne med noe. Men rier er jo muskelkramper i livmoren, så du kan nok tenke deg menssmerter x 1000. Selve utdrivingen kjentes mest ut som å drite ut en treseter. Det er så vondt at du har ikke lyst til å presse, men skjønner jo raskt at det ikke hjelper å knipe igjen heller, problemet forsvinner ikke uansett...

[AnonymBruker]

Dere som sier at rier er som menssmerter x 1000, hvor sterke menssmerter har dere hatt før da? Jeg hadde grusomme menssmerter da jeg var ung, men har vokst det av meg. Kan virkelig ikke forestille meg den smerten x 1000...

[AnonymBruker]

Dere som sier at rier er som menssmerter x 1000, hvor sterke menssmerter har dere hatt før da? Jeg hadde grusomme menssmerter da jeg var ung, men har vokst det av meg. Kan virkelig ikke forestille meg den smerten x 1000...

Poenget er vel at det nettopp er vanskelig å forestille seg den smerten. For den er virkelig helt hinsides.

[itchii]

Det er jo superindividuelt! Mange faktorer spiller og inn, er man uthvilt, føler seg trygg og har fått i seg næring takler man og smerter mye bedre.

Jeg hadde hatt maserier i ukesvis når riene startet, og sovet ca 4 timer i snitt hver natt hele svangerskapet, jeg var et vrak før fødselen startet Hadde og rier i 27 timer før pressveene kom, de første 12 timene var helt ok, veldig vondt, men greit. Så ble det gradvis helt forferdelig. Husk at dette er min indivuelle opplevelse, men jeg hadde så vondt at jeg prøvde å komme meg bort til det åpne vinduet på fødestua for å kaste meg ut fra fjerde etasje for å få slutt på lidelsen.

Jeg har pleid å ha så vonde menssmerter at jeg kaster opp, men det syns jeg var småkaker i forhold til veer. Når man har mensen er livmoren på str med en pære, når man skal føde er den stor som en vannmelon, you do the math.

Jeg var nok i uheldigste laget, mange jeg kjenner har trodd det kom til å bli verre og syns det har gått greit. Men mange har også fortalt meg sannheten først etter at jeg selv hadde født. Som sagt: fødsler opplevelse forskjellig for hver kvinne, og sikkert fra fødsel til fødsel for samme kvinne.

Men er man en av de uheldige som opplever åpningsriene som uutholdelige finnes det jo både lystgass og epidural mm. Så det går som regel veldig greit

Med det sagt kommer jeg til å gjøre det igjen, vil ha minst et barn til, og føde hjemme. Er faktisk så korka at jeg gleder meg til neste gang Det er som nevnt her konstruktiv og sånn sett god smerte, smerten gir deg jo verdens mest fantastiske gave, babyen din Håper jeg ikke skremte noen med ærligheten her, men som man spør får man svar.

[Fru Filifjonka]

Jeg husker riene som kramper formet som fjellkjeder. Var koblet til maskiner, så jeg fikk det visuelt også. Toppene husker jeg som en ut-av-kroppen opplevelse. På det værste kunne de sikkert tatt keisersnitt uten bedøvelse uten at jeg hadde brydd meg.

Etter epiduralen kjente jeg fortsatt rier, men mer som et irriterende ubehag. Jeg hadde keisersnitt, så pressrier vet jeg ingen ting om.

Noen dager etter fødselen glemte jeg å ta pillene mine. Det var omtrent som ganske sterke mensmerter, måtte ligge i ro på sengen til de smertestillende begynte å virke. Men jeg fikk "heldigvis" hodepine to uker etter fødselen sånn at jeg sluttet.

[Gjest "gjest"]

Er det noe en fødsel kan sammenlignes med i smertegrad? Som å klemme fingeren i en dør, eller brekke et bein? Er det vondt?

Jeg tror at det å føde er en søndagstur.

[AnonymBruker]

Jeg synes smertene var relativt overkommelige, i styrkegrad. Det er f.eks. ikke som når man er hos tannlegen og han borer og treffer en nerve - den smerten er MYE mer intens, og man ville ikke holdt ut den så lenge, heller. Ville vel besvimt hvis den varte lenge.

Men det er alle riene/smertene over tid, som gjør fødselen tøff. Bølger med smerter, hvor det egentlig (for min del) var toppene som var vanskelige å takle. Resten av rien gikk for meg ut på å forberede seg på toppen, og roe ned etter den.

Selve utpressingen hos meg var selvfølgelig også vond, men da var jeg så sliten at jeg nesten tror de kunne ha sagd av meg en fot uten at jeg hadde reagert noe spesielt. Hadde også masse slanger og tuber, epidural som var skrudd ned, drypp som var satt opp, og tang som ble dyttet inn. Det var en "utenfor kroppen"-opplevelse, og ganske dramatisk, med en masse leger på rommet. Jeg konsentrerte meg så hardt at jeg hadde helt glemt at en unge skulle komme. Da de la henne på magen min ble jeg helt overrasket - Åja, det var jo dette som var målet med det hele.

[AnonymBruker]

Er det noe en fødsel kan sammenlignes med i smertegrad? Som å klemme fingeren i en dør, eller brekke et bein? Er det vondt?

De siste åpningsriene kjennes for meg som kniver som farer opp og ned i underlivet, og smerten er så uholdbar at jeg bare skriker ut av smerte ute av stand til å bevege meg. Trodde ikke jeg skulle dø, men besvime av at det var umulig å holde ut. Med en gang barnet er ute er smertene borte, så press for livet!

[AnonymBruker]

Dere som sier at rier er som menssmerter x 1000, hvor sterke menssmerter har dere hatt før da? Jeg hadde grusomme menssmerter da jeg var ung, men har vokst det av meg. Kan virkelig ikke forestille meg den smerten x 1000...

Det er såpass intense smerter at det er helt umulig å forestille seg.