Gjest Gjest Skrevet 4. desember 2011 #1 Skrevet 4. desember 2011 Jeg sliter utrolig mye med å snakke rett, finne ut hva ord som passer og foreksempel begynne å skrive noe. Jeg klarer det ikke. Jeg greie ingenting på skolen. Skal jeg skrive om hva jeg synst og tenker om en ting, så greier jeg ALDRI å begynne å skrive. Jeg greier ikke å formulere meg riktig. Og jeg blir så deprimert av det. Jeg tørr aldri å snakke mye med ukjente folk, redd for å snakke feil, redd for å dumme meg ut. Og synst fremmedord kan vær ganske vanskelig å forstå. Når jeg sitter på skolen og hører ord som alle andre forstår så føler jeg meg så utrolig dum. Hva kan jeg gjør for å bli bedre? Til å bli bedre å snakke for meg selv, osv? Er alltid redd for alt skal bli feil. Værste er at jeg er 20 år. sjemst!
Siiw Skrevet 4. desember 2011 #2 Skrevet 4. desember 2011 Du er ikkje aleine:P sliter med samma greia! hehe! og enda værre jeg er 22 år! Men det er nok ikke så ille som du tror:) Prøv og ikkje tenk såå mye på det, snakk i vei!. og spør om du ikke skjønner! flaut ja, men ingen spm er dumme! har jeg hørt
Gjest Blondie65 Skrevet 4. desember 2011 #3 Skrevet 4. desember 2011 Begge dere to som har skrevet innlegg 1 og 2 i tråden har svært godt språk. Det er noen skrivefeil - men det er lett å forstå hva dere mener og hva som er budskapet. Jeg synes derfor det verken er grunn til å være flau eller til å skjemmes. Alle har vært "blank" på fremmedord en gang - man lærer ord ved å slå de opp. Noter fremmedordet og slå det opp i ordboken så har du lært noe nytt. Når det gjelder å skrive så gjør vi ofte den feilen at vi begynner med begynnelsen. Den er det egentlig man skal skrive helt til slutt. Begynn heller på midten - spesielt hvis oppgaven er å "greie ut" om et tema der du skal presentere noen argumenter og motforestillinger. Hvis du for eksempel skal skrive om et tema som dødstraff så kan det jo være lurt å skrive noe om historien bak og argumentere for og i mot. Når du har skrevet den midterste delen kan det være greit med en oppsummmering og en konklusjon - som er avslutningen. Og da er det tid for å skrive innledningen helt til slutt. Kanskje du har underveis i skrivingen funnet noen gode spørsmål til å bruke i innledningen.
Gjest ts Skrevet 4. desember 2011 #4 Skrevet 4. desember 2011 Begge dere to som har skrevet innlegg 1 og 2 i tråden har svært godt språk. Det er noen skrivefeil - men det er lett å forstå hva dere mener og hva som er budskapet. Jeg synes derfor det verken er grunn til å være flau eller til å skjemmes. Alle har vært "blank" på fremmedord en gang - man lærer ord ved å slå de opp. Noter fremmedordet og slå det opp i ordboken så har du lært noe nytt. Når det gjelder å skrive så gjør vi ofte den feilen at vi begynner med begynnelsen. Den er det egentlig man skal skrive helt til slutt. Begynn heller på midten - spesielt hvis oppgaven er å "greie ut" om et tema der du skal presentere noen argumenter og motforestillinger. Hvis du for eksempel skal skrive om et tema som dødstraff så kan det jo være lurt å skrive noe om historien bak og argumentere for og i mot. Når du har skrevet den midterste delen kan det være greit med en oppsummmering og en konklusjon - som er avslutningen. Og da er det tid for å skrive innledningen helt til slutt. Kanskje du har underveis i skrivingen funnet noen gode spørsmål til å bruke i innledningen. åh, kjekt å høre! uff, det er vanskelig. jeg greier ikke argumentere en gang..
Gjest Gjest ts Skrevet 5. desember 2011 #5 Skrevet 5. desember 2011 jeg tørr heller aldri å snakke til foreldrene til kjæresten min, og vi har vært sammen i 3 år (!!) Tips til hva jeg kan gjør, for å bli bedre til å skrive, snakke, forstå mer osv:p hehe, vanskelig å forklare og spør rett.. Er redd for det jeg skal si ikke virker interessant, redd for å si feil, forklare feil oooosv..
Gjest Blondie65 Skrevet 5. desember 2011 #6 Skrevet 5. desember 2011 Hvor sannsynlig er det at det ikke blir rett? Jeg har slitt med akkurat det samme - har nok et snev av sosial angst. Men jeg har oppdaget at det ikke gjør noe at det kommer feil ut (det gjør sjelden det). En annen ting jeg har lært meg er å lytte til hva andre sier og spørre oppfølgingsspørsmål. Og å ta i mot og gi komplimenter. Nøkkelen er å fokusere mer på andre enn seg selv.
Gjest ts Skrevet 5. desember 2011 #7 Skrevet 5. desember 2011 Hvor sannsynlig er det at det ikke blir rett? Jeg har slitt med akkurat det samme - har nok et snev av sosial angst. Men jeg har oppdaget at det ikke gjør noe at det kommer feil ut (det gjør sjelden det). En annen ting jeg har lært meg er å lytte til hva andre sier og spørre oppfølgingsspørsmål. Og å ta i mot og gi komplimenter. Nøkkelen er å fokusere mer på andre enn seg selv. Jeg vet det ikke blir det. Jeg må rette meg hele tiden, og ordene blir plassert helt feil, visst du skjønner:p Jeg sliter med sosial angst og gjort det siden jeg var 11..
mgr Skrevet 5. desember 2011 #8 Skrevet 5. desember 2011 Leser dere mye bøker?Kan hende det hjelper.Bare et forslag :-) 2
Gjest Blondie65 Skrevet 5. desember 2011 #9 Skrevet 5. desember 2011 Jeg vet det ikke blir det. Jeg må rette meg hele tiden, og ordene blir plassert helt feil, visst du skjønner:p Jeg sliter med sosial angst og gjort det siden jeg var 11.. Er det noen andre enn du som retter? Jeg VET hvis jeg lar den sosiale angsten overta så kommer ikke et kvekk over mine lepper heller. Det var så ille en periode at jeg stammet fordi noen skulle rette på alt jeg sa. Etter at disse fikk tilsnakk av en som stod meg nær ble det slutt på stammingen. Betro deg til en god venn. Sett deg små mål, slik at du kan overvinne angsten din i små steg av gangen. Din venn kan hjelpe ved å sørge for at du blir involvert i samtalen eller at dere setter et mål og vennen din er der for å heie. Det er utrolig hvor det hjelper på "talegavene" hvis du vet at du får minst et positivt svar/tilbakemelding på det du sier.
Gjest ts Skrevet 5. desember 2011 #10 Skrevet 5. desember 2011 Leser dere mye bøker?Kan hende det hjelper.Bare et forslag :-) Nei, gjorde det før. Men skjønner ikke helt hvordan det kan hjelpe. Hørt at mange andre sier det og
Gjest ts Skrevet 5. desember 2011 #11 Skrevet 5. desember 2011 Er det noen andre enn du som retter? Jeg VET hvis jeg lar den sosiale angsten overta så kommer ikke et kvekk over mine lepper heller. Det var så ille en periode at jeg stammet fordi noen skulle rette på alt jeg sa. Etter at disse fikk tilsnakk av en som stod meg nær ble det slutt på stammingen. Betro deg til en god venn. Sett deg små mål, slik at du kan overvinne angsten din i små steg av gangen. Din venn kan hjelpe ved å sørge for at du blir involvert i samtalen eller at dere setter et mål og vennen din er der for å heie. Det er utrolig hvor det hjelper på "talegavene" hvis du vet at du får minst et positivt svar/tilbakemelding på det du sier. Ja det er andre som retter og. Flaut. og det gjør at jeg ikke tør å snakke så mye med andre. Med vennene mine og kjæresten min snakker jeg HELE tiden, elsker å snakke. Men masse gir ikke mening, og snakker feil, forklarer feil. Og av og til vet jeg ikke hvordan jeg skal si ting, så sier alltid; arh, drit i det og da sier dei det i steden for. Flaut.
Gjest Blondie65 Skrevet 5. desember 2011 #12 Skrevet 5. desember 2011 Nei, gjorde det før. Men skjønner ikke helt hvordan det kan hjelpe. Hørt at mange andre sier det og Du får noe å snakke om. F.eks.: er det noen andre som har lest den siste til Jo Nesbø? Jeg synes den var veldig bra, men likte bedre Flaggermusmannen (f.eks.). Det samme gjelder jo også nyheter: Jeg synes at ABB får alt for mye oppmerksomhet i media, hva synes du? I gode bøker er det ofte mulig å utvide ordforrådet - en lærer rett og slett mer språk.
Gjest Blondie65 Skrevet 5. desember 2011 #13 Skrevet 5. desember 2011 Ja det er andre som retter og. Flaut. og det gjør at jeg ikke tør å snakke så mye med andre. Med vennene mine og kjæresten min snakker jeg HELE tiden, elsker å snakke. Men masse gir ikke mening, og snakker feil, forklarer feil. Og av og til vet jeg ikke hvordan jeg skal si ting, så sier alltid; arh, drit i det og da sier dei det i steden for. Flaut. Er det noen få som retter hele tiden. Kan du snakke med noen av de om hvor plagsomt det er for deg og hvor vanskelig det er for deg å snakke i det hele tatt? Og du BØR stå opp for deg selv og heller forklare en gang til hva du mener i stedet for å gi opp. Du kan aldri bli bedre hvis du ikke får sjansen eller gir deg selv sjansen til å prøve.
Gjest Herr Drue Skrevet 5. desember 2011 #14 Skrevet 5. desember 2011 Jeg ser ikke for meg at det muntlige problemet ditt er et språklig problem. Mest av alt skyldes det nok lav selvtillit.
Gjest Blondie65 Skrevet 5. desember 2011 #15 Skrevet 5. desember 2011 Jeg ser ikke for meg at det muntlige problemet ditt er et språklig problem. Mest av alt skyldes det nok lav selvtillit. Det går ofte hånd i hånd det. Man får ikke akkurat større selvtillit når noen retter hver gang (eller det føles sånn).
Gjest ts Skrevet 5. desember 2011 #16 Skrevet 5. desember 2011 Jeg tørr ikke si noe til de om at det er irriterende:) Føler meg dum. Er 20 år og greier ikke snakke rett en gang. Men tips til hvordan jeg kan bli flinkere til å skrive? Jeg greier aldri å begynne å skrive noe på skolen, greier ikke å skrive ned ting uten at jeg får vite HVA jeg skal skrive..
chepooka Skrevet 5. desember 2011 #17 Skrevet 5. desember 2011 Bøker hjelper helt klart. Om du synes det er tungt å lese voksenbøker pga fremmedord etc, kan du begynne med ungdomsbøker. De har ofte et litt lettere språk, men det gjør ikke noe så lenge språket er riktig - og det er det som er viktigst. Jeg ville også lest aviser - der støter du ofte på ord som du ikke bruker i dagligtalen men som er viktige å kunne. Om du synes vanlige aviser blir for vanskelige, kan du prøve Klar Tale - en lettlest avis, men som fortsatt har mange av de fremmedordene du bør lære. Med mindre du har lese- og skrivevansker som ikke er sjekket ut, vil du etterhvert som du leser "kjenne" igjen hvordan ord og setninger skrives, og da føles det "riktige" naturlig når du skal skrive eller si noe. Og til slutt - jeg er eldre enn dere og har mange år med lesing på universitetet bak meg, og selv om jeg kan mange flere fremmedord nå enn da jeg var 20 bruker jeg fremdeles ordboka nesten hver dag for å slå opp ord jeg ikke kan eller husker skrivemåten av. Språket ditt er hele tiden under utvikling - du blir aldri ferdig utlært, og begge dere to har et godt språk allerede, noe som er et kjempefint utgangspunkt. Lykke til! 1
chepooka Skrevet 5. desember 2011 #18 Skrevet 5. desember 2011 Jeg tørr ikke si noe til de om at det er irriterende:) Føler meg dum. Er 20 år og greier ikke snakke rett en gang. Men tips til hvordan jeg kan bli flinkere til å skrive? Jeg greier aldri å begynne å skrive noe på skolen, greier ikke å skrive ned ting uten at jeg får vite HVA jeg skal skrive.. Du er IKKE dum! Det må du ikke la noen innbille deg - les bøker, snakk når du har noe å si og ha tro på deg selv, dette kommer til å ordne seg. 1
Gjest gjest ts Skrevet 6. desember 2011 #19 Skrevet 6. desember 2011 Du er IKKE dum! Det må du ikke la noen innbille deg - les bøker, snakk når du har noe å si og ha tro på deg selv, dette kommer til å ordne seg. Så snill du er Det som er utrolig flaut er visst jeg skal si noen ord jeg aldri bruker på skulen, da er jeg livredd for å si feil. Bare sånne små ord kan være vanskelig synst jeg. Jeg greier ikke å si vors en gang rett. Jeg så et ord her på kg ; "kontroversiell" Har ikke peiling på hva det betyr, men når jeg skal si det så må jeg konsentrere meg å si det rett. Greier ikke si det fort Er det andre som og er sånn?
Gjest Blondie65 Skrevet 6. desember 2011 #20 Skrevet 6. desember 2011 Det som er utrolig flaut er visst jeg skal si noen ord jeg aldri bruker på skulen, da er jeg livredd for å si feil. Bare sånne små ord kan være vanskelig synst jeg. Jeg greier ikke å si vors en gang rett. La være å si vors. Det gir ingen mening. Si forspill, førfest eller vorspiel (som uttales NØYAKTIG som forspill - vorspiel er tysk og betyr forspill. Alle V på tysk uttales F). Jeg så et ord her på kg ; "kontroversiell" Har ikke peiling på hva det betyr, men når jeg skal si det så må jeg konsentrere meg å si det rett. Greier ikke si det fort Er det andre som og er sånn? *Alle* har det sånn med ukjente ord. Og noen har en litt større utfordring enn andre (jeg inkludert). Kon-tro-ver-siell (blir det lettere nå?) betyr omstridt eller noe som bryter med det vanlige. Søker du på ordet i google kommer du rett til en forklaring. Prøv det!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå