Er du redd for at dyret ditt skal dø?

[LisaK]

Måtte melde meg inn i forumet da jeg kom over denne tråden. Jeg er 22 år gammel og på fredag måtte vi avlive hunden vi har hatt siden jeg var 10 år. Han ble 12 år, noe som jo er en vanlig hundealder. Han var den siste tiden veldig stiv, slet med å reise seg og var nesten redd for trappene. Selv om det kanskje var til det beste for han, så er det helt uforklarelig vondt. Jeg har brukt hele helgen på å gråte, og jeg syns huset er forferdelig tomt. Akkurat nå tror jeg at det er helt usannsynlig at jeg vil få en hund igjen, ingenting kan måle seg med den kjærligheten jeg følte (føler..) for min avdøde hund.

Jeg håper så inderlig at han har det godt nå, og til tross for at jeg høres gal ut nå, så skulle jeg gitt alt for å få et tegn fra han som fortalte meg noe hvordan har det..

[Gjest badeand1]

Måtte melde meg inn i forumet da jeg kom over denne tråden. Jeg er 22 år gammel og på fredag måtte vi avlive hunden vi har hatt siden jeg var 10 år. Han ble 12 år, noe som jo er en vanlig hundealder. Han var den siste tiden veldig stiv, slet med å reise seg og var nesten redd for trappene. Selv om det kanskje var til det beste for han, så er det helt uforklarelig vondt. Jeg har brukt hele helgen på å gråte, og jeg syns huset er forferdelig tomt. Akkurat nå tror jeg at det er helt usannsynlig at jeg vil få en hund igjen, ingenting kan måle seg med den kjærligheten jeg følte (føler..) for min avdøde hund.

Jeg håper så inderlig at han har det godt nå, og til tross for at jeg høres gal ut nå, så skulle jeg gitt alt for å få et tegn fra han som fortalte meg noe hvordan har det..

Kondolerer! Så trist.

Hvil i fred, hunden.

[Gjest Cupcakes]

nei.. de skal jo aldri dø, skal leve for alltid de!

neida, i starten med engang jeg fikk katten min var jeg skikkelig hønemor og bekymret, men etter hvert som hverdagen med katt i hus ble vanlig tenker jeg ikke så mye på det lengre men vet at den dagen det skjer kommer jeg til å ta det skikkelig tung, er ikke noe god på å miste noen av de nærmeste jeg, enten de er 4 bente eller 2 bente.

og det samme er jeg med hunden vår, var skikkelig hønemor og passet ekstremt på, samboer ble en smule oppgitt en periode.. men har roet meg ned nå, og koser meg med dyrene mine og er glad for hver dag med de

[Gjest badeand1]

Kondolerer til alle som har mistet dyrene sine!

Gruer meg til katten vår blir borte. Tenker mest på mamma, for hun er sinnsykt knyttet til katten vår. :/ huff.

Endret 11. desember 2011 av Mortem

[otilie]

vet at pusen vil dø om ikke så veldig lenge:( han er 16 år nå, og han begynner å bli skrøpelig..... gruer meg da... men sånn er det jo....

[Kilikia]

Jeg hadde en liten katt da jeg var 10 år gammel.

Jeg hadde hatt den i 6 år, men en dag forsvant den. Da jeg gikk fra kirken en dag så jeg kadaveret etter den lille katten min ligge på veien. Jeg så at den var blitt mishandlet, ørene ar kuttet av og halen var dratt av. det var helt forferdelig. Fant senere ut at det var en gutt på 15 som gjorde dette. Jeg sa det til foreldrene hans, men ingen brydde seg. Jeg tenker på denne katten den dag i dag, han var min beste venn gjennom en veldig vanskelig barndom.

Nå har jeg en katt som er 9 år gammel. Jeg er livredd for at det skal skje noe slikt med han, og hvis han er ute i mange timer blir jeg livredd.

[Gjest badeand1]

Jeg hadde en liten katt da jeg var 10 år gammel.

Jeg hadde hatt den i 6 år, men en dag forsvant den. Da jeg gikk fra kirken en dag så jeg kadaveret etter den lille katten min ligge på veien. Jeg så at den var blitt mishandlet, ørene ar kuttet av og halen var dratt av. det var helt forferdelig. Fant senere ut at det var en gutt på 15 som gjorde dette. Jeg sa det til foreldrene hans, men ingen brydde seg. Jeg tenker på denne katten den dag i dag, han var min beste venn gjennom en veldig vanskelig barndom.

Nå har jeg en katt som er 9 år gammel. Jeg er livredd for at det skal skje noe slikt med han, og hvis han er ute i mange timer blir jeg livredd.

Så grusomt!

[Mr.Omg]

Jeg hadde en liten katt da jeg var 10 år gammel.

Jeg hadde hatt den i 6 år, men en dag forsvant den. Da jeg gikk fra kirken en dag så jeg kadaveret etter den lille katten min ligge på veien. Jeg så at den var blitt mishandlet, ørene ar kuttet av og halen var dratt av. det var helt forferdelig. Fant senere ut at det var en gutt på 15 som gjorde dette. Jeg sa det til foreldrene hans, men ingen brydde seg. Jeg tenker på denne katten den dag i dag, han var min beste venn gjennom en veldig vanskelig barndom.

Nå har jeg en katt som er 9 år gammel. Jeg er livredd for at det skal skje noe slikt med han, og hvis han er ute i mange timer blir jeg livredd.

Folk er onde!

Min katt forsvant også. Han har vært borte i over 1 år. Går ikke en dag uten at jeg skulle ønske at han var her i sofakroken med meg Heldigvis har jeg to katter til som jeg håper lever leeeeeenge

(Her hvor jeg bor så var det 1 år så mange katter som forsvant at politiet vurderte å etterforske det)

[Kilikia]

Av og til tenker jeg på å reise tilbake til Syria og se hvordan han hadde likt det om jeg skjærte av hans ører.

[Gjest badeand1]

Av og til tenker jeg på å reise tilbake til Syria og se hvordan han hadde likt det om jeg skjærte av hans ører.

Den støtter jeg!

[Viljaa]

Nei jeg er ikke redd for det.

Jeg er utrolig glad i pusene mine, og ville selvfølgelig sørget om de gikk vekk, men jeg skjønner at livet deres er litt kortere enn mitt, og det er for meg naturlig. Frykter jo selvfølgelig for at de skal bli utsatt for noe fælt, mishandling ect. men ikke akkurat det at de skal dø.