Gå til innhold

Bøker som er skremmende for barn


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Noen barnebøker lærer etter min mening unger å bli redde. Eller - ikke å bli redde - men får de til å tenke på at de burde være redde.

Jeg leste høyt i en samling i barnehagen en tid tilbake. Det var noe om en gutt som ikke ville sove for han trodde det var løver under sengen. Og så var det om masse annet som han ble redd for i mørket på rommet. Og da var det en av de andre voksne som kommenterte dette og mente den boken var feil å lese. fordi - at de som da ikke hadde problemer med mørket og sånn - lett kunne få det når de fikk høre om at det gikk an. Altså at de fikk en sånn følelse av at "Oi- jeg må sannelig passe på så det ikke er løver under min seng også, tenkt om jeg har et spøkelse i skapet mitt da !!! :o ".....At de fikk fikse ideer etterpå - som kunne bli problemer.

Og da hun sa det så virket det fornuftig. for man lærer jo av det man hører og opplever. Den boken med masse bilder i, og andre bøker som jeg har lest- er sikkert ok til de som er redde for å lære de at det ikke er farlig - for å bearbeide- ,men samtidig så kan de etter min mening sette griller i hodet på barn og få de til å bli redde. Har de aldri slitt med noe - så lærer de kjappt det etter å ha hørt sånne historier. sa min kolega til meg.

Jeg vet om en vikar som drev og fortalte spøkelseshistorier i samlingene - dette visste ikke vi ansatte om. Så kom foreldre og snakket om barn som gråt - som ikke ville på badet, som gråt og var skrekkslagne og snakket om øyner i speilet. Og de kom til slutt frem at hun hadde fortalt historier om dette. Og barna ble skikkelig redde altså ! og det kan jeg forstå - hadde sikkert blitt redd selv :o - men nå er det jo fullstendig uakseptabelt å drive på å fortelle om slikt - og det fikk hun høre etterpå .- men - da var jo skaden skjedd da ......så det viser jo hvor fort det går ...

Hvilke tanker har dere rundt dette? kan barn bli redde av ting som de leser og hører? - tenker dere over hva dere leser høyt eller hva de ser på tv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er ganske enig.

Man må velge bøker med omhu, og kjenne sitt publikum, sa en øvingslærer til meg. Og det synes jeg var både godt og riktig sagt. Og om man ikke kjenner alle i sitt publikim like godt, vil "basis-historiene" være trygge og gode å ta. Da tenker jeg på en del Albert Åberg, noen eventyr, Karsten og Petra osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Albert hadde et monster under senga. Det var riktignok et produkt av samvittighetskvaler, men dog.. ;)

Joda, det er nok greit å være varsom med slike bøker i plenum i barnehagen. Så kan man ta de skumle bøkene hjemme. :sjarmor:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gutt jeg kjenner ble veldig redd av å se monster-barneTV. Han tisset i senga om natta fordi han fikk så livlige drømmer.. men uttrykte ikke redsel utenom dette. Han sluttet med tissinga da han ikke fikk se den barneTV'n mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takket være to eldre brødre fikk jeg se mye rart som barn. Det eneste som ga meg mareritt var et barne-tv program med en fyr i rare klær som mimet. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne sagt mye rart om dette, men det lar jeg være. Men jeg syns foreldre/voksne blir bare mer og mer overbeskyttende ovenfor barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vridd hjernen min en stund for å komme på hva det var sønnen min kommenterte var litt småskummelt eller ekkelt for ikke så lenge siden. jeg klarer ikke å huske hva det var, men jeg mener det var et barnetv-program der folk tedde seg litt merkelig? Må prøve å etterforske i morgen. Monstre var det ihvertfall ikke snakk om, de har han et særdeles godt forhold til. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen min på nesten tre har tidligere blitt skremt av eventyrfortelling (Rødhette og ulven), høytlesning (Hans og Grete) og UHU på barnetv.

Det er ikke godt å vite hva som skremmer, men det kan godt ha like mye med personen som forteller- som selv fortellingen. Gjør man et eventyr levende ved å bruke skumle stemmer, talende kroppsspråk osv, kan nok også større barn bli skremte.

Noen er også lettskremte, mens andre tåler mye.

Englepusen :

Jeg kunne sagt mye rart om dette, men det lar jeg være. Men jeg syns foreldre/voksne blir bare mer og mer overbeskyttende ovenfor barn!

Noen overbeskytter kanskje, men det er heller ikke meningen barn skal tåle alt. Jeg mener det er viktig med tilpassing både i forhold til aldresgruppe og personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...