Dere som bruker lite penger på julegaver

[Gjest badeand1]

Er vel nesten ikke rart at ho kjøper gaver til deg ho strengt tatt ikke har økonomi til, når ho vet hvor opptatt du er av prisen på gavene...

Stakkars mamman din hvis det her er tilfelle.

[challenger]

Er vel nesten ikke rart at ho kjøper gaver til deg ho strengt tatt ikke har økonomi til, når ho vet hvor opptatt du er av prisen på gavene...

Jeg er jo ikke opptatt av prisen på gavene JEG får! Trenger ikke gaver jeg:)

Nei, mamma gir akkurat like mye til alle sine barn hun.

*Hun tenker vel likt som meg da kansje:p Må jo ha fått det fra en plass..

Endret 29. november 2011 av challenger

[AnonymBruker]

I slekten min tror jeg vi egentlig har litt snåle tradisjoner. På den ene siden av slekta har vi blitt enige om å holde oss til litt under 300 kr til søskenbarn, tanter osv. Noe som jeg forsåvidt synes er helt greit. Det er en stor slekt jeg kommer fra, men de fleste har mer enn nok med penger uansett. Besteforeldrene mine gir gaver til ca. 750 kr til hvert barn og barnebarn, men får gaver til ca. 500 kr hver tilbake i fra hver familie. Noe som også er greit, siden de uansett har ganske få ting å bruke pengene sine på.

På den andre siden av slekten min er det derimot annerledes. Farmor gir 10 000 kr hvert år til sine to barn ( min tante og pappa) som gave hvert år. Dette er penger som hun liksom bare har til overs. Til barnebarn gir hun gaver til ca. 300 kr, men i løpet av året kommer det inn faste beløp på kontoene til barnebarna. Av tanter og onker (som forsåvidt driter penger) er det vanlig at familien min (altså min bor, mamma, pappa og jeg ) får gaver til ca. 1000 kr hver. Av voksne søskenbarn er prisen på gavene til hvert familiemedlem på ca. 500 kr. Mamma og pappa har ikke akkurat det jeg vil kalle dårlig råd, men de har ikke alltid mulighet til å svare med like høye summer, noe som forsåvidt ingen i familien min bryr seg om.

[Gjest ELF]

Jeg elsker å finne gaver til venner og familie. Jeg har faktisk problemer med å handle gaver i god tid, fordi jeg helst vil gi dem bort med en gang :gjeiper: Vi opererer ikke med "fastpris" på gaver. Noen år får mamma en dyr gave, fordi jeg vet den vil glede henne - andre år får hun en billigere gave, men som er plukket ut fordi jeg vet at hun vil bli glad for den.

I år har vi prøvd å være mer bevisste på pengebruk til jul, og jeg er likevel fornøyd med de gavene vi har pønsket ut.

De gavene jeg har blitt mest glad for har ofte vært hjemmelagde. Søsteren min ga oss f. eks selvskrevne/illustrerte barnebøker et par år. Et annet familiemedlem lager julehefter til familien der han samler tekster han har skrevet gjennom året. Et av julens høydepunkt!

[Gjest just words]

Den fineste presangen jeg har fått i livet mitt er en spilledåse med ballerina som sikert er kjøpt på Nille for 40 kroner av min reserve mor, Fikk den for 3 år siden, og selv om jeg ikke gidder å skrive betydningen av akkurat den presangen her inne kan jeg forsikre dere om at både jeg og min reservemor vet at den betyde mye mer for meg enn noe annet.

Jeg sier ikke at jeg kjøper presanger til folk til 40 kroner, men det handler mest om å få og å gi en presang som betyr noe for denne personen. Om det koster 50 kr, eller 200, eller mer spiller ikke så stor rolle

Jeg får mye dårligere samvittighet av at folk som ikke har så særlig mye penger blakker seg og pådrar seg spiseforstyrrelser i en måned fordi de skal kjøpe dyre presanger til meg.

Jeg har ikke råd til å bruke 500++ på 15 personer, sånn er det med det.

[Tullamore Dew]

Hvis min mor ønsker seg noe som koster 1000kr i butikken, og jeg ikke har råd til det, så dropper ikke jeg mat til meg selv i et par uker eller lever på støv og nudler så hun skal få den. Rett og slett fordi min mor hadde blitt utrolig lei seg om hun hadde funnet ut av hva jeg hadde gjort for den gaven, og da er det hun som hadde sittet igjen med den dårlige samvittigheten. Dessuten så kan man få masse fint til 200kr, man kan få shampoo og balsam av kjende merker som Joico og Redken, hårkurer fra diverse som koster par tre ganger mindre på nettet enn de gjør i butikken osv.

Jeg står uansett på for mine kjente og kjære året rundt, de trenger ingenting ekstra til jul for å føle at jeg er der for dem og tenker på dem. Jeg overkompanserer ikke.

Ts, du må gjerne bruke over evne, og sulte deg selv for å gi gaver som ikke gir deg dårlig samvittighet, men ikke still det spørsmålet som om vi andre burde få dårlig samvittighet om vi ikke blar opp X000 summer for å vise noen at de fortjener det.

[KikiEco]

Jeg er jo ikke opptatt av prisen på gavene JEG får! Trenger ikke gaver jeg:)

Nei, mamma gir akkurat like mye til alle sine barn hun.

*Hun tenker vel likt som meg da kansje:p Må jo ha fått det fra en plass..

Jeg tenker at om dere begge har dårlig råd og begge må spare for å kjøpe gaver- hva om du åpner for en dialog med moren din der dere blir enig om hvor mye dere skal bruke på gaver. Det virker jo som dere begge er redde for å ikke bruke nok penger og det er jo litt feil.

[AnonymBruker]

Men hva er det dere kjøper til 200kr da?

Jeg kjøpte ildfast form, som hadde koster 299, skikkelig fin, var satt ned til 69. Syns det er en fin gave, vet om flere som trenger det.

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som bruker "lite penger" på julegaver, ifølge TS' oppfatning. Her i gården ligger budsjettet på rundt 300-500 for foreldre (avhengig av om de får én ting felles eller en ting hver), 250 for søsken og 200 til tanteunger og andre familiemedlemmer som skal ha gaver.

Men pengegrensen er ikke fast heller. Finner jeg noe fint til en hundrelapp, som kanskje er satt ned i pris eller er verdt mer, kjøper jeg bare det.

I år har jeg feks kjøpt noe til søster på auksjon på loppis, som jeg VET at hun ønsker seg. Jeg hadde flaks og slapp unna med en hundrelapp, men tilsvarende gjenstander går for opp mot tusingen på Finn.no.

Samme med gaven til modern, den er kjøpt på samme auksjon og er en temmelig dyr samledukke. Denne måtte jeg ut med 120kr for.

Nevøer får hvert sitt spill, som vi har handlet for 200 på tilbud for en måned siden.

Det skal sies at vi ikke har dårlig råd heller. Men jeg er prinsipielt motstander av å overdrive julegavene. Jeg bruker heller litt mer tid på å finne den perfekte gaven i rett prisklasse enn å nødvendigvis punge ut mange penger for gavene.

Heldigvis er resten av familien også av samme oppfatning.

[Gjest Karoline]

Jeg får virkelig ikke dårlig samvittighet å kjøpe ''billige'' gaver. Jeg er student og har en del jeg skal kjøpe gaver til og kjøper en del gaver for ca 200 kr. Til de kjøper jeg for eksempel klær til små søsken, bøker til store og små, armeband eller smykker, nisser, pynt til huset som de ønsker seg, sjønnhetsprodukter..

Jeg kjøper litt dyrere gave til kjærsten min. Hadde jeg kjøpt noe til mamma for 1000 kr hadde HUN fått dårlig samvittighet. Vi har det slik i min familie at julen handler ikke bare om å gi, men om å vere sammen og feire jul.

[camiz2]

Jeg syns fokuset på gaver og hvor mye gavene koster er altfor stor. Det å kose seg med de man er glad i, høre på julesanger, finne på ting sammen, bake pepperkaker og andre ting som har med jul og gjøre, føler jeg blir helt glemt bort, just fordi fokuset på gaver er så stor.

De siste årene har jeg og venner blitt enige om at det er tanken som teller med gavene og med noen venner har jeg også avtalt å droppe gaver og heller finne på ting sammen en kveld. Det er omtrent like koselig og litt til Men kjenner det selv at føler det blir litt feil med ingen gave, så har kjøpt litt fordi Men det trenger ikke å koste så mye for å få andre glade!

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har avtalt med alle venner at det ikke blir gaveutveksling de siste årene jeg. Det har i stedet blitt et hyggelig "julebord" der alle tar seg tid til å bli med ut og spise, pynter seg litt og har det koselig

[Elensire]

Jeg får på ingen måte dårlig samvittighet for å tenke økonomisk når jeg kjøper julegaver. Jeg begynner heller langt tidligere og bruker god tid på gavene jeg kjøper. Jeg kjøper aldri kun for å kjøpe, men forsøker å passe på at det er noe mottakeren kan sette pris på, eller at det er noe de ønsker seg. I tillegg lager jeg konfekt og kjeks og gir vekk sammen med gavene til de voksene i familien. Dette har jeg fått veldig god respons på år etter år fra alle jeg har gitt det til. Enkelte sjekker faktisk posen med gaver for konfekt posen før de i det hele tatt tenker på gavene som ligger oppi.

En god gave er for meg en gave med en god baktanke. Jeg vil heller ha mindre gaver, og billigere gaver, hvis det er noe jeg setter pris på, enn dyre gaver som ikke er helt meg. Jeg liker å vite at det er en tanke bak gaven, og at personen som har kjøpt den har tenkt på hva jeg kunne tenke meg når den ble kjøpt.

I år har jeg kjøpt menu termokrus på tilbud (er jo like ordentlige om de er på kampanjen enn ellers), store og gøye spill til barna som tilfeldigvis var på tilbud, ting fra en relativt dyr interiørbutikk, men som ikke kostet så mye, men som folk virkelig ønsket seg, jeg strikker til en vennine, en annen får noe hun har ønsket seg lenge, jeg skal sende kosepakke til familie i utlandet med hjemmelagde kaker, julehefter og ekstra pakker med konfekt til jul, jeg lager smykker med skikkelige materialer i farger som jeg vet folk liker, etc. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for at jeg tenker over hvor mye jeg bruker på gavene. Med over 20 gaver som skal gies til jul så liker jeg å vite at jeg har forsøkt å tenke ordentlig på de som skal få de.

Jeg legger mye tid og omtanke i det jeg gir vekk, og for meg er det langt mer viktig enn summen på gaven. De eneste gangene jeg blir snurt over gaver er når det er tydelig at gaven er kjøpt i forbifarten i en billig butikk, og helt og holdent uten den minste omtanke (f.eks ting som overhodet ikke passer i hjemmet, ting som ser ut som de går i stykker etter første gangs bruk, ting som selv ikke giveren ville ha hatt i gave selv). Det går absolutt ann å være økonomisk, men å allikevel gi noe fint i gave. Det er forskjell på å være gjerrig og gniten, og på å være økonomisk og omtenksom!

[Gjest Nenya82]

Jeg finner mye fint jeg som er billig.Det må ikke være dyrt for å være fint.

For eksempel så finner jeg mange fine smykker på for eksempel Etsy og de fleste av dem har kostet maks 200 kroner.

Dvd'er og cd'er er jo også billig,men det ser jeg på som en bra gave.Er mange som ønsker seg det.Samme med bøker.

Pynteting og kjøkkenutstyr kan man også finne som ikke er så dyrt.

Klær trenger heller ikke være dyrt.

Det er jo masse man kan gi som ikke koster all verden.Jeg pleier å gi flere ting som kanskje ikke koster så masse til hver person,men folk har alltid blitt fornøyde.

Foreldrene mine vet at jeg har dårlig råd og blir nesten litt sure hvis jeg bruker mye penger på dem.Det irriterer meg litt for å bruke 500 på dem hver er jo noe jeg vanligvis har råd til utenom i år,men i år skal de få en felles gave som jeg tror de blir veldig fornøyd med

Jeg bruker ca. 500-1000 på hver person,men som regel under og det er ikke lite syns jeg.Har aldri hatt dårlig samvittighet for det.Syns det blir drøyt at man skal kjøpe julegaver for mange tusen til alle.

[otilie]

jeg lager julegaver selv. det er ganske billig. får ingen dårlig samvittighet for det o.O syns det er mye bedre enn å kjøpe etelleranna til personer som har alt!

[AnonymBruker]

Man kan ha brukt masse omtanke, selv om man brukte lite penger!

[Thorn]

Av sønnen min får mormor et smykke han tredde av de perlene jeg hadde som han synes var finest, og han har tegnet en tegning som morfar får med ramme på. (Av han og morfar som kjører bil sammen, noe som er noe av det morsomste sønnen min gjør når han ser dem de få gangene i året det skjer.)

Så herlige gaver fra en liten

Her gir vi ganske dyre gaver, men vi har alle råd til det. Ingen her ville med god samvittighet tatt imot dyre gaver som man visste at mottakeren blakket seg for! De fineste gavene er ikke nødvendigvis de dyreste, men de det er lagt mest omtanke i. Enten de nå koster mye eller ingenting

[AnonymBruker]

Jeg kunne tenkt meg å brukt mye penger på gaver til mine foreldre. De site årene har jeg vil gitt gaver til dem til jul for 300-400 kr. pr. pers. Problemet er ikke pengene i seg selv, jeg kunne fint ha gitt dem dyrere gaver. Men jeg har en far som blir rasende dersom man bruker mye penger på julegaver (og andre gaver). Så da blir det bare noen små ting, og helst ting som de trenger, f.eks. drikkeglass, nye sokker, en genser, skjerf, hansker, deodoranter osv.