Jeg blir lei meg for alt

[AnonymBruker]

Har en periode der jeg er lei meg for alt, og kan lett begynne å grine.. Feks hvis jeg ikke får til ting, eller folk avviser et forslag jeg kommer med. Er trøtt og sliten, og får derfor ikke gjort så mye som jeg burde, og kan grine pga dette også.. foreslo nettop å ha pizzakveld med en venninne fredag, og når hun ikke kunne ble jeg veldig lei meg (viser det ikke til noen) og følte meg ensom og at ingen vil være med meg.. Føler meg også masete og klengete når jeg spør folk om ting og de ikke kan..

Kan plutselig kjenne tristheten strømme i hele meg helt plutselig, og legge meg ned å grine.. utenom dette har jeg ti tusen tanker som svirrer rundt i hodet, slik at jeg ikke greier å konsentrere meg om det jeg egentlig burde..

Hva skal jeg gjøre ? Vet ikke hva jeg skal si til legen dersom jeg burde gå til henne, føler ikke det er nok å gå til legen for, og hun avfeier alltid det jeg sier..

[Gjest SnowLeopard]

Har du noen annen enn en lege du kan snakke med? Og hvis du misliker legen din, gå til en annen?

[AnonymBruker]

Hvis du er student finnes det egne psykiske helsetjenester for studenter i de største studiebyene. Kan ta litt tid å få time, men. Kjenner meg igjen i det du skriver, og jeg er deprimert i perioder. Det eneste jeg kan si er at det går over og blir bedre over tid

[Chord]

Det eneste jeg kan si er at det går over og blir bedre over tid

Ikke nødvendigvis. Ofte kan man oppleve at hvis man har en depresjon (på et eller annet nivå), og ikke får behandlet det, pratet om ting, så blir det verre. Det blir som den berømte snøballeffekten.

Jeg sier ikke at alle tilfeller av nedstemthet er sånn, men kanskje du kan prate med legen din, fortelle hvordan du har det? Det blir kanskje litt vanskelig å finne ut hva du skal si, men det er bare å være ærlig og fortelle det akkurat som det er.

Håper det blir bedre for deg

[fridr]

Går du på hormonprevensjon?

Er det mørketid hos deg nesten hele døgnet?

Har det skjedd noe nå nettopp i livet ditt som plager deg?

Jeg kan bare snakke for meg selv og si at jeg vet veldig godt hvordan du har det. Hormonprevensjon er noe dritt for min del, og jeg har egentlig mest lyst å slutte. Her jeg bor er det "lyst" i kanskje en time i døgnet, og dette tærer vanvittig på meg. Jeg sover veldig mye og er ganske sliten om dagene. Dette gjør også at jeg får slike tullete tanker som at "ingen vil være sammen med meg"... Jeg er også inne i en periode der jeg ikke får gjort halvparten av alt jeg skulle, og dette er jo også noe dritt!

Jeg kan begynne å gråte bare jeg hører en sang jeg synes er fin! Huff, ikke lett å være jente, nei

Det er "fint" at du selv ser at du sliter, og vil ta tak i dette.

Når jeg har det slik, prøver jeg å forandre fokuset mitt og søke det positive istede for å dyrke negative tanker.

Du kan f.eks ta deg en titt på den tråden her inne om komplimenter folk har fått. Den satte i gang min egen hjerne og jeg kom MANGE komplimenter jeg har fått opp gjennom tidene. Det minner deg på at du HAR venner og at de liker deg. At du er bra, tross alt. Og at du har et liv som mange andre her i verden skulle ønske de hadde!

Du har en seng å sove i, mat på bordet - grunnleggende primære behov som mange andre ikke har. Tenk om du ikke hadde hatt det engang. Jeg tenker slik at uansett hvor jævlig jeg har det, så finnes det alltid noen der ute som har det MYE jævligere enn jeg noensinne kan forestille meg - og det får meg på andre tanker.

Det er veldig trist å se at du griner så lett. Det er tungt.

Som de andre nevner, kanskje du skal snakke med noen

Håper ikke innlegget mitt ble bare tull for deg! Og lykke til, det kommer alltid lysere tider. De venter jeg på nå

[AnonymBruker]

Går du på hormonprevensjon?

Er det mørketid hos deg nesten hele døgnet?

Har det skjedd noe nå nettopp i livet ditt som plager deg?

Jeg kan bare snakke for meg selv og si at jeg vet veldig godt hvordan du har det. Hormonprevensjon er noe dritt for min del, og jeg har egentlig mest lyst å slutte. Her jeg bor er det "lyst" i kanskje en time i døgnet, og dette tærer vanvittig på meg. Jeg sover veldig mye og er ganske sliten om dagene. Dette gjør også at jeg får slike tullete tanker som at "ingen vil være sammen med meg"... Jeg er også inne i en periode der jeg ikke får gjort halvparten av alt jeg skulle, og dette er jo også noe dritt!

Jeg kan begynne å gråte bare jeg hører en sang jeg synes er fin! Huff, ikke lett å være jente, nei

Det er "fint" at du selv ser at du sliter, og vil ta tak i dette.

Når jeg har det slik, prøver jeg å forandre fokuset mitt og søke det positive istede for å dyrke negative tanker.

Du kan f.eks ta deg en titt på den tråden her inne om komplimenter folk har fått. Den satte i gang min egen hjerne og jeg kom MANGE komplimenter jeg har fått opp gjennom tidene. Det minner deg på at du HAR venner og at de liker deg. At du er bra, tross alt. Og at du har et liv som mange andre her i verden skulle ønske de hadde!

Du har en seng å sove i, mat på bordet - grunnleggende primære behov som mange andre ikke har. Tenk om du ikke hadde hatt det engang. Jeg tenker slik at uansett hvor jævlig jeg har det, så finnes det alltid noen der ute som har det MYE jævligere enn jeg noensinne kan forestille meg - og det får meg på andre tanker.

Det er veldig trist å se at du griner så lett. Det er tungt.

Som de andre nevner, kanskje du skal snakke med noen

Håper ikke innlegget mitt ble bare tull for deg! Og lykke til, det kommer alltid lysere tider. De venter jeg på nå

Tusen tusen takk for et godt innlegg! Skal absolutt gjøre som du sier, og jeg skal ta meg selv i nakken!

Ja det er mye mørkt her, jeg sliter med eksamen, og min far har nettop blitt alvorlig syk. Slike tanker tærer på meg. Men jeg skal prøve å tenke positivt, og sende ut gode tanker..

ts

[fridr]

Uff, synd å høre med pappaen din... Håper han blir bra og at du har mulighet til å være en del sammen med ham og familien din

Jeg sliter også med eksamen og andre mørke tanker... Tror de fleste gjør det nå

Og det er jo ikke lett å konsentrere seg om eksamen når man har 1000 andre tanker i hodet. Så jeg skjønner deg så godt!

Et annet tips for et lettere sinn: Trening eller DANS! Jeg blir sååå glad når jeg er på treninga og like etter dansetrening Deilig med endorfiner. Og husk å spise nok grønnsaker og litt frukt og bær. Det hjelper myyyye på kropp og sinn å spise sunt

[fridr]

Og det er viktig å prate med venner/familie om det som har skjedd med faren din. Det er ikke greit å sitte alene med slike tanker.. Jeg tror ikke de synes du er klengete og masete om de er dine virkelige venner

Vi er jo i en periode nå der de aller fleste har VELDIG mye å gjøre når det kommer til skole/jobb, eksamener, innleveringer, andre aktiviteter, framførelser, førjulsforberelser etc etc...

[Gjesten]

Jeg synes egentlig det høres ut som om du bare er helt utslitt fysisk og mentalt. Hvis man blir veldig sliten er det normalt å reagere på ting som du gjør. Hvis dette varer over lang tid, bør du allikevel prate med legen din.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du sier. Kunne begynne å gråte hvis kjæresten ikke ville se på film med meg, men sitte ved siden av meg i sofaen å spille på pcen. Eller hvis noen avslo forslaget mitt som du også nevner.

I mitt tilfelle var det p-pillene som gjorde det.

Du må i hvertfall ha lykke til og håper du snart føler deg bedre