Kvinnefrigjøring øker skillmissestatestikken!

[waco]

English commentator Theodore Dalrymple blames the rise of the divorce culture on liberal intellectuals.

He claims: "The destigmatisation of illegitimacy went hand in hand with easy divorce, the extension of marital rights to other forms of association between adults and the removal of all the fiscal advantages of marriage." Marriage melted as snow in sunshine.

Det må dere få med dere, at det følger med ulemper også med denne kvinnefrigjøringa.

Waco

...behold den lyse sommerhatten på..... den er så vakker når jeg kommer.....

sterknaken og biltyvene...

[Gjest Anonymous]

hvis du har så mye i mot kvinner, så bli homofil da vel! og ikke gift deg, det kan være fy, fy!

Menn øker skilsmisse statistikken, mener jeg og mange andre.

Hvor langt har vi kommet nå? riktig! ingen vei!

ikke gidd å provoser oss, og ha det moro med oss ved å skrive innlegg som bare er ment for å provosere....

[Fakse]

Dersom ekteskapet er så dårlig at det ikke tåler at kvinnen er frigjort, så vil jeg ikke kalle det en ulempe at det ryker 12

[Megan]

Selvsagt er det synd og skremmende at så mange ekteskap ender i skilsmisse, men er det bedre at man fortsetter med et dårlig ekteskap? Tidligere var det mannen som var sjef i familien (noe han gjerne fortsatt ønsker å holde på...) og kvinner hadde veldig lite å si. Ofte måtte man oppgi utdannelse for å være hjemme og stelle for unger og mann, uten sjanse for å realisere drømmer. Idag har kvinner heldigvis et valg! Hun trenger ikke oppgi alt for mannen! Egen karriere og egne valg er en mulighet for dagens kvinner.

Tidligere var man "misslykket" dersom man var ugift som kvinne, og etter en viss alder ble man bare en gammel jomfruelig tante...

Jeg tror mange menn fortsatt sitter med bildet av mannfolket som beskyttere over ynkelige små kvinner som må passes på, forsørges osv. Dette fører til at mannen sliter med å godta de nye kjønnsrollene, der KVINNER ER LIKESTILT MED MANNEN! Get used to it...

12

[ivanka]

jepp, kvinnefrigjøringen medfører flere skilsmisser. 80% av norske skilsmisser er det kvinnen i forholdet som tar initiativ til. hva sier dette om den norske mannen? at han ikke er mye å spare på?1212[ Dette Innlegg er endret av: ivanka den 2002-05-19 15:01 ]

[Catzy]

Norske menn er bare litt treige til å få med seg hva som skjer med kvinnene rundt dem. Kvinnefrigjøringen har jo bare holdt på i 20-30 år, så det er jo ikke rart de ikke har fått med seg at kvinner vil ha muglihet til å gjøre egne valg. Og at nå har de fleste kvinner som ønsker det en jobb, og at de dermed blir økonomisk uavhengige av en mann. Så, kvinner har fått midler og mulighet til å bo alene. Det er akseptabelt å være single kvinne, i motsetning til før. Da var det helt kult å være ungkar, mens kvinner ble sett på som gamle jomfruer hvis de ikke var gift før de fylte 25.

Kvinner har midler og mulighet til å være alene. Det er akseptabelt med one-night-stands, eller man kan kjøpe seg div. sexleketøy. Man kan med andre ord bo for seg selv, være en fri kvinne uten ansvar for andre enn seg selv, og man kan få sex nesten når man vil. Hva i all verden skal man da med dårlige forhold?

Hvorfor skal kvinnen i et forhold alltid gjøre husarbeid, når hun jobber like mye som mannen? Hvorfor skal hun ofre karrieren hvis de får barn, når han også kan være hjemme? (Eller det finnes barnehageplasser - om man har råd.) Hvorfor skal han bestemme over pengene? Hvorfor skal han ha den fineste bilen? Hvorfor skal hun ha sex når han har lyst? Hvorfor skal han bestemme hva man skal se på på TV?

Dette er en liste over ting jeg tror dagens kvinner, fra 20-50 år, lurer på. Og når de ikke finner noe bra svar, og kjærligheten til partneren sin blir tynnslitt, da føles det kanskje for dumt å bli. Man kan fint klare seg alene, og når kjærligheten ikke lenger er i et forhold, så blir du bare vingeklippet av å være i det. Så man skiller seg. Eller dumper samboeren eller kjæresten.

Hva kan men gjøre for å redusere sjansen for skillsmisse? Tja, kanskje ta sin del av arbeidet i hjemmet. Lære seg å kommunisere med sin kjære i noe annet enn manne-modus, selv om det er vanskelig. Bry seg om henne og være litt romantisk innimellom. La være å kjefte for ting han kunne ordnet opp i. Generelt, akseptere at kvinner er blitt frigjort, og for å være med i en frigjort kvinnes liv, så må man tilpasse seg. Ellers blir man nok et tall i statestikken.

Catzy12

[Lille]

On 2002-05-19 14:47, Ragnhild wrote:

Dersom ekteskapet er så dårlig at det ikke tåler at kvinnen er frigjort, så vil jeg ikke kalle det en ulempe at det ryker

100% enig! 12

[Gjest Anonymous]

Til Catzy

[quote)

Hva kan men gjøre for å redusere sjansen for skillsmisse? Tja, kanskje ta sin del av arbeidet i hjemmet. Lære seg å kommunisere med sin kjære i noe annet enn manne-modus, selv om det er vanskelig. Bry seg om henne og være litt romantisk innimellom. La være å kjefte for ting han kunne ordnet opp i. Generelt, akseptere at kvinner er blitt frigjort, og for å være med i en frigjort kvinnes liv, så må man tilpasse seg. Ellers blir man nok et tall i statestikken.

[Thea]

Nå er ikke engelsk min sterke side da men,jeg er helt enig i det Waco sier.

Klærne man gikk i på 80 tallet bare er og var helt forferdelige.Er det rart pastellfarger ikke dominerer motebildet i dagens mote?

Og for ikke å snakke om frisyrene.Er det mulig å synes man ser fin ut når man ser ut som ei langhåra rotte på hue??

Det er neimen ikke rart man gremmes når man tenker seg tilbake til den tiden og thank god for at jeg var bleiebarn i den væreste perioden med ball klær,naglebelter,palestinaskjerf på hodet, føttene,rundt magen u name it.

Kjempe fint å lese en tråd som ikke omhandler ditt kvinnehat Waco

KEEP IT GOING

12

[Catzy]

Til En Mann.

Du har gode poenger og vi er i det store og hele enige. Respekt, kommunikasjon og tilpassning innenfor gitte grenser er viktig!

En presisering: Det finnes bortskjemte damer som forventer at alt skal gå deres vei, og som ikke tåler at evt. partnere ikke er Mr. Perfect. Jeg kjenner noen. Og de er egentlig veldig irriterende. Jeg unnskylder ikke deres oppførsel! De er bortskjemte og lite empatiske.

Men så har du de som er litt mindre sta og som ikke legger vanskelige premisser. Går jeg over grenser for hva som er akseptabelt i et forhold, når jeg forlanger at husarbeid skal deles omtrent 50/50 - når begge to jobber like mye i like krevende jobber? Er jeg krevende hvis jeg ikke synes at han skal se på porno hele kvelden? Er jeg urimelig hvis jeg vil at han skal drikke mindre, når han er ute "med gutta" til langt på natt 4-5 kvelder i uka. OG at i helgene kommer han ikke hjem til meg før en gang utpå morgenkvisten, HVER helg? Er jeg en hurpe som protesterer mot at han skal bruke opp alle sparepengene våre på noe kun han har lyst på? Hvis man faktisk kommuniserer med hverandre, på kvinne- eller mannevis, og begge er klare over hverandres følelser overfor dette, er det da rart å skjønne at jeg vil ut av et slikt forhold. Min mor ville kanskje fortsatt å prøve, selv uten kommunikasjon. Men jeg ville ikke følt behov for å kaste bort tid på en kar som ikke ser ut til å respektere meg som person.

Akkurat slik som jeg tror at hadde jeg shoppet opp alle sparepengene, vært et fullstendig troll og forlangt usaklige ting, så hadde jeg blitt dumpet ganske snart. Urimelig oppførsel går begge veier. Forskjellen er at jenter nå vet at det er akseptabelt å si nei, og slutte å være i et lite tilfredsstilende forhold. Før skulle de finne seg i så mye, som gikk langt over grensen for det jeg mener at er akseptabel oppførsel.

Jeg er enig i at det tar 2 for å ha et forhold. Og at man må jenke seg. Men jeg tror at jenter nå ikke gidder å jenke seg like mye, men at de tingene de protesterer mot ved å dumpe mannen, ofte er ting som egentlig er uakseptable.

Om kommunikasjon mellom kjønnene: I et forhold må begge prøve å finne måter å kommunisere på. Jeg tror at kvinner prøver å nå fram til mennene sine. Men det spørs om mennene lar dem komme fram. Noen snakker om hule-teorien, at når menn føler noe vanskelig, trekker han seg inn i hulen sin og tenker på ting. Kvinner vil heller snakke seg gjennom problemet. Slik jeg ser det, så er det vanskelig å komme til en felles løsning når en part har gått inn i hulen sin. På den annen side, så bør nok også kvinnen la sin mann gå inn i hulen, så han får stablet ting litt på plass, og faktisk klarer å si noe i en felles dialog senere.

Jeg tror også at pendelen har svingt til kvinnenes side - og kanskje litt for langt. De siste 20-30 årene har flere kvinner tatt til orde for å styrke kvinnens stilling i samfunnet. Jenter er blitt podet inn at de skal ut i verden og ta for seg og ikke la seg stoppe av noe, ikke la seg pille på nesen av noe, og ikke gjøre noe man ikke vil. En del jenter drar dette litt langt... Og blir ganske uspiselige, både i forhold og i sosiale sammenhenger. Men man vil jo "ta igjen" for 2000 år med undertrykking, og det tar litt tid for jenter også å finne sin nye rolle.

Menn må tilpasse seg en ny kvinne, de nye kvinnene må tilpasse seg sin nye tilværelse. I løpet av tilpassningstiden vil man få mange gnissninger! Man overdriver ønsker, for å få det til. Bare se på myke menn i fotformsko... De ville (måtte?) tilpasse seg den frigjorte kvinnen på 70-tallet, og undertrykte kanskje seg selv. Synd for dem som individer i så fall! (Men de gjorde bare det tusenvis av kvinner har gjort før dem.) Her har pendelen begynt å svinge tilbake igjen. Menn har begynt å både være myk OG hard mann. De har både karriere og er en fin pappa og partner.

Forhåpentligvis så vil jenter, når de er trygge på sin nye tilværelse, slappe litt mer av, og ta litt mer hensyn til omgivelsene sine. Ikke trumfe kvinnen framfor mannen, det er ikke likestilling!

Usikre personer velger enten å forsvinne i mengden, eller å overkompensere ved å hele tiden vise seg som den beste i alt. (Lett generalisert. ) Kvinner som ikke er helt sikre på sin egen stilling i samfunnet vil også enten kapitulere, eller overkompensere på akseptable OG uakseptable måter. Trikset er å finne et felles grunnlag som både menn og kvinner kan leve med. Hvordan? Begge må tilpasse seg en NY type forhold. Menn kan ikke forvente at kvinner skal la seg innordne slik mødrene deres har gjort og fremdeles gjør. ( I hvertfall de som ikke er skilt enda.) Men kvinner bør nok ikke forvente at de bare kan ture fram heller. Sosiale verdier gjelder fortsatt, selv om man har en ny frihet. Bare fordi kvinner nå er mer frigjorte og likestilte, har de ikke lov til å straffe menn på individbasis for menns undertrykking av kvinner.

Jeg tror jeg repeterer meg selv. Ja til likestilling, tilpassning, kommunikasjon og gjensidig respekt! Og en forståelse og akseptanse av de små forskjellene!

Catzy