NAV stopper AAP

[AnonymBruker]

Jeg begynte i arbeidsutprøving igjennom NAV. Pga jeg har diverse diagnoser jeg har slitt med de siste 8-9 årene, så foreslo de en værnet bedrift. Jeg er bare 22 år, og det føltes helt feil for meg å skulle "jobbe" med hobbygreier sammen med rusmisbrukere og folk som er 20 ganger psykere enn meg.. Så jeg foreslo at kanskje jeg kunne jobbe litt på en dagligvarebutikk. Omtrent 10min. etterpå hadde jeg jobb. Jeg ble ganske svett på kontoret der, ettersom jeg har forferdelig angst for å ikke klare å "fullføre" det jeg begynner på. Det å ikke klare å fullføre er på en måte "historien" min, og "effekten" problemene mine har på meg. Jeg prøvde meg på VGS 2 ganger, og begge gikk i dass, og jeg tror jeg har følt meg helt mindreverdig siden den gang. Har ikke følt meg verdig, normal, eller noe - og stengt meg mye inne. Det siste 1,5 året har jeg ikke gått til behandling hos psykolog, men jeg kjenner det helt inn i ryggmargen at det trengs igjen nå. Klarte på en måte å gå 2-3 skritt i riktig retning for 1,5år siden - og nå har jeg gått 5 steg i FEIL retning igjen..

Uansett, ble beroliget av damen på NAV om at jeg kunne ta det i små doser, og at arbeidsgiverne mine kom til å være verdens greieste (de var jo igrunn det) og at det ikke var feil om jeg ikke klarte å fullføre. Da forsto jeg det slik, at da var det bare å prøve noe annet.

Så jeg dro på jobb da, og det gikk mye bedre enn forventet. Angsten rev og slet i meg konstant, men så lenge jeg jobbet og hadde noe å gjøre så gikk det igrunn helt fint. Det var bare om noen pratet til meg, eller når det var pauser at jeg følte meg helt utilpass og dårlig.

Så ble hjemmesituasjonen forandret atter en gang, og jeg må nå holde ut med en svigerfar som drikker og ruser seg så mye han har råd til. Jeg sover stort sett ikke om nettene, enten fordi jeg er så vrangsøvd etter å ikke ha fått sovet om nettene mens svigerfar sitter og bråker i stua eller fordi jeg er så full av tanker at jeg bare blir liggende å rulle i senga med hodepine til tårene triller. Alt som er galt kommer frem, 1 etter 1, og det bare renner over. Kan ligge å gråte i timesvis, og sovner ikke før utpå formiddagen når jeg er så sliten i kropp og hode at jeg ikke klarer noenting.

Og når jeg først sover, så har jeg mareritt 80% av tiden. Jeg blir overrasket og sinnsykt glad om jeg våkner og ikke har hatt mareritt. Og marerittene er så forferdelige... Jeg drømmer om lik, folk som "jakter" på meg og folk jeg bryr meg om, folk som faller utenfor sinnsykt høye stup, folk som drukner.. Og andre ganger drømmer jeg om at JEG prøver å "skjule" lik, som om jeg har drept de som nå er lik og som ligger gjemt et sted. :S Våkner opp av meg selv i panikk, gjennomvåt av svette, veldig ofte.. Og jeg føler meg sjeldent uthvilt etter å ha ligget å drømt slik, for å si det mildt. Føles ut som jeg har hatt gym i 12 timer, om jeg har sovet i 12 timer (som jeg ofte gjør..)

Jeg var vel på jobb de 3 dagene jeg skulle i uka, i 2 eller 3 uker, før jeg ikke klarte mer. Hadde time hos NAV heldigvis noen dager etter at jeg hadde vært borte fra jobb 2 dager. Fortalte hvordan ting var, og sa jeg ville dra til legen for å få sykemelding. Sykemelding skulle jeg ikke tenke på sa NAV-damen, og jeg ble spurt om jeg ville ta fri et par uker til jeg kanskje hadde fått ting mer i orden på hjemmebane, og fått eget sted å bo. Hun skulle snakke med arbeidsgiveren min. Også skulle hun ringe meg om et par ukers tid for å høre om ting var bedre og avtale når jeg skulle komme tilbake på jobb.

Dro så hjem, og hørte ikke noe fra damen før det var gått rett over 3 uker. Da hadde hun prøvd å fått tak i meg på tlf, og sendt en mld fra NAV-nummeret man ikke kan svare til. Jeg måtte ta kontakt så fort som mulig, det virket veldig viktig. Dagen etterpå møtte jeg opp på kontoret klokka 9. Da fikk jeg slengt i fleisen at hvis ikke jeg dro på jobb neste dag, så fikk en annen jobben min og jeg ville være uten og hun måtte stoppe utbetalingene mine fra NAV siden jeg ikke møtte opp på tiltaket mitt. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde vært veldig dårlig i det siste, men ble bare møtt med motstand og skepsis. Jeg begynte å gråte og ble veldig ifra meg, men bestemte meg der og da for at jeg bare måtte dra på jobb dagen etter.. Kunne ikke bli sosialklient, det er det eneste som er værre enn å være der jeg er idag føler jeg. Så jeg sa jeg skulle dra.

Den natta sov jeg ingenting, jeg bare gråt. Samboeren min klarte ikke sovne før i 5-tiden fordi han prøvde forbrilsk å trøste meg så godt han kunne, men til ingen nytte.

Jeg dro ikke på jobb..

Idag skulle jeg også vært på jobb, men jeg sovnet ikke før i halv seks-tiden imorges, så jeg fikk meg ikke til å dra. Sendte sms til arbeidsgiver og beklaget meg, og sa at kanskje jeg kunne få en ny sjangse om en stund når jeg er bedre. Han var veldig forståelsesfull, og sa han skulle ringe NAV og be NAV-damen ringe meg (har ikke direkte nr til henne, men det har han)

.. Har ikke hørt noe. Går utifra at hun er travelt opptatt med å stoppe arbeidsavklaringspengene mine.

Jeg har legetime 6des, vil da be om henvisning til psykolog. Leser på NAV's egne sider, at man kan få arbeidsavklaringspenger når man venter på behandling. Det er jo det jeg gjør nå. Jeg vet jo jeg kommer til å få behandling, ettersom jeg har søkt tidligere og alltid fått det.

Føler at NAV-damen bare prøvde å presse meg, og tenkte det ville være bra for meg, men at hun ikke vet historien min og hvordan jeg ramler sammen når jeg ikke "klarer" å gape over alt. Men jeg blir kvalm av at hun har gitt meg så forskjellige signaler også, og at jeg nå blir sittende uten en forhåndsvis "trygg" utbetaling i jula.. Og hadde hun latt meg ordne sykemelding, så hadde jeg sluppet alt dette nå.

Føles ut som jeg står på kanten til å gi helt opp.. Men jeg har gjort det så mange ganger, og vet jo at da må jeg bare begynne helt på nytt igjen. Skjønner ikke hvorfor ikke bare NAV kan melde meg på et kurs eller noe, et eller annet som gjør at de føler de kan fortsette å gi meg penger.. Omså finne en nattjobb kanskje, for da vil jeg jo slippe unna noen kvelder hvor svigerfar som oftest er mest dritings.

Blir så forferdelig sliten og lei, av meg selv og NAV. Skulle så ønske jeg bare kunne fungere slik som alle andre, så jeg slapp å ha med dem å gjøre.

[Gjest Surrehodet]

[Gjest badeand1]

Du kan jo få AAP når du går til behandling. og jeg troor sosialen gir deg penger fram til du får svar på AAP søknaden. Det fikk jeg hvertfall.

[AnonymBruker]

Da jeg var på arbeidsvurdering, så fikk jeg beskjed om at jeg uansett måtte møte på plassen om det så var bare for å si at jeg ikke klarte å jobbe den dagen.

[altflyter]

Enig

Du må vel bare vente. De kan ikke ta fra deg pengene uten å vite at du har noe annet å leve av. Det høres jo ut som om arbeidsgiveren din er veldig grei. Ta vare på deg selv. Jeg håper det ordner seg for deg!

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med AAP-en din å gjøre, men jeg har samme problem med at det er vanskelig å sove pga tanker og sånn. Det som faktisk har hjulpet meg (primitivt som det enn er) er å sette på en TV-serie. Jeg har en av yndlingsseriene mine på DVD, kan den omtrent utenat. Når jeg ikke får sove, setter jeg på den, skrur ned lysstyrken på tv-skjermen, og har behagelig lav lyd. Så ligger jeg og ser litt på det til jeg begynner å bli litt trett, så lukker jeg øynene og bare hører på. Når jeg hører på og føler med på en tv-serie, konsentrerer jeg meg om det, og da lykkes jeg ofte i å ikke tenke på andre ting. Da sovner jeg etterhvert. Kanskje det kan hjelpe for deg og?

[AnonymBruker]

At du har store psykiske problemer er det ingen tvil om. Du er kanskje hardere rammet enn folk flest med psykiske sykdommer.

Det kan være at Nav ser at du har så store problemer at du umulig kan fungere i et normalt arbeidsliv enda. Kanskje derfor de foreslo vernet bedrift siden disse er mer tilrettelagt for ulike problemer/ sykdommer hos de som jobber der.

Hvis du med dine plager/ sykdommer forventer å bli behandlet såkalt normalt, så må du også innse at det stilles visse krav og forventninger til deg. Krav og forventninger stilles hele tiden til oss i samfunnet.

Dette er ikke ment som kritikk, men jeg tror ikke du blir bedre av masse klemmer og klapp på hodet. Virkeligheten vil likevel innhente deg.

Jeg sier ikke at du ikke fortjener klemmer og klapp på hode, for det tror jeg du trenger, men du trenger også den harde brutale sannheten.

[AnonymBruker]

At du har store psykiske problemer er det ingen tvil om. Du er kanskje hardere rammet enn folk flest med psykiske sykdommer.

Det kan være at Nav ser at du har så store problemer at du umulig kan fungere i et normalt arbeidsliv enda. Kanskje derfor de foreslo vernet bedrift siden disse er mer tilrettelagt for ulike problemer/ sykdommer hos de som jobber der.

Hvis du med dine plager/ sykdommer forventer å bli behandlet såkalt normalt, så må du også innse at det stilles visse krav og forventninger til deg. Krav og forventninger stilles hele tiden til oss i samfunnet.

Dette er ikke ment som kritikk, men jeg tror ikke du blir bedre av masse klemmer og klapp på hodet. Virkeligheten vil likevel innhente deg.

Jeg sier ikke at du ikke fortjener klemmer og klapp på hode, for det tror jeg du trenger, men du trenger også den harde brutale sannheten.

Dette var jeg jo selv klar over også, da jeg sa ja. Jeg vet at med en jobb, så kommer med mye ansvar, og det er ikke noe jeg tar så lett på enda.. Det blir veldig fort for mye. Som nå.. Men jeg tør bare ikke si nei i veldig mange tilfeller. Og en værnet bedrift, tror jeg ville gjort meg sykere..

Men jeg tror og håper det er riktig når ting ligger til rette for det. Når jeg sover ordentlig, når jeg går til behandling, og når jeg ikke er.. Sykest.

Jeg er jo blitt en mester i å skjule at jeg sliter også. Folk som ikke kjenner meg, tror ofte jeg er sur og overlegen - hvor sannheten egentlig er at jeg er livredd folk. Og sosiale situasjoner. Livredd for å si noe helt feil, eller begynne å stamme.. Kanskje damen på NAV ikke skjønner omfanget av problemet.

Du som foreslo dette med tv-serier, så bruker jeg titt og stadig å gjøre det jeg og. Men ofte kan jeg bli liggende å se xxx antall episoder. Men som du sier, det er jo bedre enn å ligge å tenke til man havner helt i kjelleren

Om jeg må over på sosialen, har ikke de og lange behandlingstider på søknader? Når går sosialen og slike steder ut i juleferie?

-TS

[Helen]

Dette var jeg jo selv klar over også, da jeg sa ja. Jeg vet at med en jobb, så kommer med mye ansvar, og det er ikke noe jeg tar så lett på enda.. Det blir veldig fort for mye. Som nå.. Men jeg tør bare ikke si nei i veldig mange tilfeller. Og en værnet bedrift, tror jeg ville gjort meg sykere..

Jeg tror kanskje at en vernet bedrift hadde vært bedre for deg. Der har de mer kunnskap om mennesker som er syke både på den ene og den andre måten. Jeg kjenner til flere slike steder, de har mennesker med alle former for sykdom både fysisk og psykisk. Brukerne trives veldig godt der fordi de er på et sted der de blir forstått og tatt vare på. Samt at de som er arbeidsledere der er veldig flinke til å følge opp brukerne der, de hjelper også til når det gjelder oppfølging fra NAV. Husk at i en vernet bedrift jobber det fagfolk som vernepleiere, miljøterapauter ol. som er utdannet til å hjelpe mennesker som sliter i hverdagen.

[AnonymBruker]

Njaaaaa, synes ikke noen skal uttale seg om hva som er best for deg på grunnlag av innlegg her på kv,g.

Slik du beskriver deg selv ser jeg faktisk kvalitet, du har reflekterende evner og kan beskrive godt, å ha tro på deg selv derimot er dårlig, lett å komme inn i dårlige mønstre hvis man ikke har de rette folkene rundt seg.

[AnonymBruker]

Dette var jeg jo selv klar over også, da jeg sa ja. Jeg vet at med en jobb, så kommer med mye ansvar, og det er ikke noe jeg tar så lett på enda.. Det blir veldig fort for mye. Som nå.. Men jeg tør bare ikke si nei i veldig mange tilfeller. Og en værnet bedrift, tror jeg ville gjort meg sykere..

Men jeg tror og håper det er riktig når ting ligger til rette for det. Når jeg sover ordentlig, når jeg går til behandling, og når jeg ikke er.. Sykest.

Jeg er jo blitt en mester i å skjule at jeg sliter også. Folk som ikke kjenner meg, tror ofte jeg er sur og overlegen - hvor sannheten egentlig er at jeg er livredd folk. Og sosiale situasjoner. Livredd for å si noe helt feil, eller begynne å stamme.. Kanskje damen på NAV ikke skjønner omfanget av problemet.

Du som foreslo dette med tv-serier, så bruker jeg titt og stadig å gjøre det jeg og. Men ofte kan jeg bli liggende å se xxx antall episoder. Men som du sier, det er jo bedre enn å ligge å tenke til man havner helt i kjelleren

Om jeg må over på sosialen, har ikke de og lange behandlingstider på søknader? Når går sosialen og slike steder ut i juleferie?

-TS

De som arbeider i vernet bedrift er også mennesker, de sliter bare med ulike ting og klarer ikke å fungere i et normalt arbeid.

Du virker ikke klar for en jobb utenfor vernet bedrift. Du har heller ingen forståelse for at arbeidsplassen din er avhengig av at du kommer på jobb å at du gjør jobben din når du er der. Det er også vanslig å ringe å si ifra hvis man er syk en dag, man uteblir ikke uten å gi beskjed.

Jeg skjønner at du sliter, men du må også innse at Nav nok har rett når de anbefaler vernet bedrift. Nav vet hva som forventes av en arbeidstaker ute i samfunnet, å de mener at du ikke er moden for det enda. Det har du også vist ved å ikke komme på jobb.

En annen ting som er vanlig er at trygden stopper om man ikke følger reglene eller opplegget. Det har du tydeligvis ikke gjort om du bare dropper å møte opp på jobb.

Virkeligheten er hard, å hvis du ikke er istand til å møte den så er nok vernet bedrift stedet for deg inntil du kommer deg såpass på bena at du takler å leve etter reglene og normene i samfunnet.

Jeg ser også at du bor med en alkoholisert svigerfar. Er bosituasjonen din heldig for deg tror du? Hadde det ikke vært bedre om du og kjæresten bodde i egen bolig - uten en alkoholisert person som gjør hverdagen enda tøffere for deg?

Jeg tror kanskje at en vernet bedrift hadde vært bedre for deg. Der har de mer kunnskap om mennesker som er syke både på den ene og den andre måten. Jeg kjenner til flere slike steder, de har mennesker med alle former for sykdom både fysisk og psykisk. Brukerne trives veldig godt der fordi de er på et sted der de blir forstått og tatt vare på. Samt at de som er arbeidsledere der er veldig flinke til å følge opp brukerne der, de hjelper også til når det gjelder oppfølging fra NAV. Husk at i en vernet bedrift jobber det fagfolk som vernepleiere, miljøterapauter ol. som er utdannet til å hjelpe mennesker som sliter i hverdagen.

Enig. Det er ingen skal å jobbe i en vernet bedrift, å jeg tror ts vil ha større muligheter til å jobbe seg mot målet om et arbeid ved å starte i en vernet bedrift.

[AnonymBruker]

At du har store psykiske problemer er det ingen tvil om. Du er kanskje hardere rammet enn folk flest med psykiske sykdommer.

Det kan være at Nav ser at du har så store problemer at du umulig kan fungere i et normalt arbeidsliv enda. Kanskje derfor de foreslo vernet bedrift siden disse er mer tilrettelagt for ulike problemer/ sykdommer hos de som jobber der.

Hvis du med dine plager/ sykdommer forventer å bli behandlet såkalt normalt, så må du også innse at det stilles visse krav og forventninger til deg. Krav og forventninger stilles hele tiden til oss i samfunnet.

Dette er ikke ment som kritikk, men jeg tror ikke du blir bedre av masse klemmer og klapp på hodet. Virkeligheten vil likevel innhente deg.

Jeg sier ikke at du ikke fortjener klemmer og klapp på hode, for det tror jeg du trenger, men du trenger også den harde brutale sannheten.

Dette er vås.

[AnonymBruker]

Hvis vi skulle hatt alle mennesker som ikke møter på jobb og sliter på vernet bedrift så hadde det blitt trangt om plassene.

Hallo, dere sitter og anbefaler vernet bedrift til ett menneske dere ikke kjenner, greit nok at hun beskriver seg selv og situasjon, men vi vet ikke nok.

Trekk hi beskriver kan skyldes mange ulike årsaker, det må kartlegges før vi kan anbefale noe som helst.

[AnonymBruker]

Njaaaaa, synes ikke noen skal uttale seg om hva som er best for deg på grunnlag av innlegg her på kv,g.

Slik du beskriver deg selv ser jeg faktisk kvalitet, du har reflekterende evner og kan beskrive godt, å ha tro på deg selv derimot er dårlig, lett å komme inn i dårlige mønstre hvis man ikke har de rette folkene rundt seg.

Det hjelper ikke å være reflektert og ha tro på seg selv om man ikke klarer å følge opp arbeidet sitt.

Det ts gjør er å grave hode under sanden når hverdagen blir for tøff, å det kan ikke en arbeidsplass leve med.

Jeg skjønner at hverdagen for ts er tøff og at hun sliter, men ute i samfunnet så kan vi ikke bare gjøre det som faller oss inn. Vi er nødt til å følge kravene og forventningene det stilles til oss.

Tenk om vi alle bare skulle uteblitt fra jobb uten å si ifra om vi hadde en tøff dag, eller om alle som mottar trygd bare skulle droppet ut av opplegget de var i sånn uten videre- I det virkelige liv så går ikke det.

[AnonymBruker]

Hvis vi skulle hatt alle mennesker som ikke møter på jobb og sliter på vernet bedrift så hadde det blitt trangt om plassene.

Hallo, dere sitter og anbefaler vernet bedrift til ett menneske dere ikke kjenner, greit nok at hun beskriver seg selv og situasjon, men vi vet ikke nok.

Trekk hi beskriver kan skyldes mange ulike årsaker, det må kartlegges før vi kan anbefale noe som helst.

Nå spør ts om råd her på KG da, å da må det forventes at flere har ulike meninger.

Ts skriver jo også klart og tydelig at hun ikke klarer å fullføre noe, å at hun også uteblir fra jobb uten å si ifra til arbeidsgiver. Hvis du er såpass oppegående som du prøver å gi uttrykk for her, så vet du at sånn kan man bare ikke oppføre seg. En arbeidsplass er avhengig av at de ansatte kommer på jobb, å gjør de ikke det så må man gi besjed.

De svarene s har fått her er utifra hvordan hun har beskrevet saken og seg selv. Å hvis alle til enhver tid skal stryke ts med hårene i redsel for å såre, så vil hun møte veggen enda hardere til slutt, for ingen kan leve i samfunnet uten at det stilles krav og forventninger til en.

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke å være reflektert og ha tro på seg selv om man ikke klarer å følge opp arbeidet sitt.

Det ts gjør er å grave hode under sanden når hverdagen blir for tøff, å det kan ikke en arbeidsplass leve med.

Jeg skjønner at hverdagen for ts er tøff og at hun sliter, men ute i samfunnet så kan vi ikke bare gjøre det som faller oss inn. Vi er nødt til å følge kravene og forventningene det stilles til oss.

Tenk om vi alle bare skulle uteblitt fra jobb uten å si ifra om vi hadde en tøff dag, eller om alle som mottar trygd bare skulle droppet ut av opplegget de var i sånn uten videre- I det virkelige liv så går ikke det.

Jeg er sosionom og ser nok litt lengre enn deg, samfunnet stiller så store krav at selv en "uten særlige" problemer kan bli svett i ny og ne.

Du kan ikke forvente at alle mennesker skal kunne klare samfunnets krav, du kan gjerne ønske og synes det, men slik er ikke virkeligheten for alle mennesker.

Jeg ser alltid etter det positive i mennesker, sterke sider og bygge videre på, små skritt kan bli store så lenge man gir de litt tid ser du.

[AnonymBruker]

Nå spør ts om råd her på KG da, å da må det forventes at flere har ulike meninger.

Ts skriver jo også klart og tydelig at hun ikke klarer å fullføre noe, å at hun også uteblir fra jobb uten å si ifra til arbeidsgiver. Hvis du er såpass oppegående som du prøver å gi uttrykk for her, så vet du at sånn kan man bare ikke oppføre seg. En arbeidsplass er avhengig av at de ansatte kommer på jobb, å gjør de ikke det så må man gi besjed.

De svarene s har fått her er utifra hvordan hun har beskrevet saken og seg selv. Å hvis alle til enhver tid skal stryke ts med hårene i redsel for å såre, så vil hun møte veggen enda hardere til slutt, for ingen kan leve i samfunnet uten at det stilles krav og forventninger til en.

Hvis jeg er såpass oppegående?????

Vel, jeg jobber jo som miljøterapaut da, er jeg oppegående nok?

Tror ikke dere helt forstår.

[AnonymBruker]

Hjelper det ikke å ha tro på seg selv og være reflektert når man ikke klarer å følge opp arbeidet sitt?..........

Til ts: ett lurt tips er å gå til legen og ta opp søvnproblemer, alle kan bli deprimert og ikke klare følge opp grunnet dårlig søvn.

[AnonymBruker]

Jeg har praksisplass og har fått skriftlig melding på vedtaket. Sammen med det kom også et skriv om at er jeg borte fra praksisplassen så kreves det sykemelding. Det er kanskje her du har tråkket feil?

[AnonymBruker]

Jeg er sosionom og ser nok litt lengre enn deg, samfunnet stiller så store krav at selv en "uten særlige" problemer kan bli svett i ny og ne.

Du kan ikke forvente at alle mennesker skal kunne klare samfunnets krav, du kan gjerne ønske og synes det, men slik er ikke virkeligheten for alle mennesker.

Jeg ser alltid etter det positive i mennesker, sterke sider og bygge videre på, små skritt kan bli store så lenge man gir de litt tid ser du.

Hvis jeg er såpass oppegående?????

Vel, jeg jobber jo som miljøterapaut da, er jeg oppegående nok?

Tror ikke dere helt forstår.

Å det gjør deg til en person som er bedre skikket enn andre til å svare i denne tråden

Du er nok ikke noe bedre skikket til å svare her enn noen andre.

Mulig du har en arbeidsplass der det ikke gjør noe om de ansatte ikke dukker opp på jobb uten å gi beskjed, men de aller fleste arbeidsplasser har ikke rom for denslags oppførsel.

Nå var det Nav som anbefalte vernet bedrift for ts, å vi får da ha såpass tiltro til de ansatte der at de kan jobben sin å anbefaler den hjelpen de mener er best for klientene sine.

Du kan jo heller ikke sitte på din høye hest å overprøve Nav sine regler - selv om du er sosionom. De har regler som alle trygdemottakere må følge, å følges ikke de så stopper utbetalingene. Sånn er det bare.