Ang. organisert rasisme i skolene..

[Antlers]

Først må jeg bare påpeke at eksempelet ditt ble litt morsomt fordi navnet mitt er Ida - og jeg har alltid vært dårlig på deling

Jeg skjønner at oppdeling av klasser har sine fordeler, og det er bra det funket for deg. Jeg vet ikke, kanskje det bare er jeg som absolutt ikke hadde likt å bli luket ut av klassen på grunn av mine mangler på kunnskaper. Men jeg liker uansett ikke konseptet med å dele opp klasser, fordi jeg syns det er et steg i feil retning. Hvis man syns det er greit å dele folk etter kunnskap, så blir det kanskje lettere å begynne å godta egne skoler for de dumme og for de smarte, for de norske og de fremmedspråklige, og det syns jeg er feil.

Da syns jeg heller at tiltak som flere lærere per elev (selv om jeg skjønner at det er vanskelig når det er mangel på lærere) er et bedre tiltak. Jeg tror også det å ha en time etter skolen hvor eleven gjør lekser selvstendig - men med tilbud om hjelp fra en lærer - er noe som kan bidra til å viske ut kunnskapskløften uten at vi trenger å gjøre så store skiller mellom folk. Altså at alle kan være en del av en felles klasse, men samtidig få den hjelpen de trenger, selv om det innebærer mange utfordringer.

Det kommer også litt an på hva TS mener med at klasser skal deles inn etter kunnskap. Jeg er tilbøyelig til å godta at hver enkelt klasse har ulike nivåer (som du nevner, men én spesialgruppe for matte og én for engelsk), men ikke at alle de "dumme" blir puttet i en klasse mens de "smarte" er i en annen, slik at det blir tydelige skiller. Da jeg leste førsteinnlegget tolket jeg det som at TS mente at vi kan ha en A-, B- og C-klasse, hvor f.eks A er de smarteste og C er de dummeste. Det syns jeg i så fall er synd, for da er sjansen stor for at vennegjenger dannes innenfor den klasse du er i, og at du dermed aldri kan få utfordret deg selv fordi vennene dine er like dumme eller smarte som deg selv. Å ha spesialgrupper i hvert enkelt fag, samtidig som man har andre fag sammen, er noe annet. Det er mulig jeg tolket TS feil i denne sammenhengen.

Oi, så flaks at jeg traff blink på både navn og problem, da! Deling er djevelens verk, det er i alle fall sikkert og visst

Å dele opp klassene etter evne til å lære/behov for tilpasset undervisning er selvsagt den lettvinte løsningen. Ikke nødvendigvis det beste alternativet, men kanskje det eneste med tanke på økonomiske utfordringer.

Jeg tenker ikke på det som "dumme" og "smarte" klasser. Selv om jeg var på gruppe i matte, var jeg faktisk best i klassen når det gjaldt engelsk og norsk, og blant de beste i naturfag, samfunnsfag og gym. Jeg var ikke dum selv om hjernen min ønsket å ha minst mulig med matte å gjøre, og en som snakker dårlig norsk er jo ikke automatisk dum av den grunn heller. Begge deler skaper problemer, og da synes jeg det er viktig at vi gjør noe konkret for å hjelpe, fremfor å tviholde på at alle skal være så like, og blande elever sammen i klasser etter "trukket lapper ut av hatten"-metoden. Istedenfor "dumme" og "smarte" klasser, liker jeg å tenke på det som klasser tilrettelagt for best mulig læring. Jeg ble ikke luket ut fordi jeg var dum. Jeg fikk et tilbud om å delta på denne gruppen for å kunne lære ting som det ikke var tid eller rom for å lære i den vanlige klassen. Det var en stor fordel, og ikke en straff.

Nå er det jo forskjell på ungdomsskoler og VGS, hjelpegrupper og på å dele inn klasser etter nivå, men prinsippet blir det samme - man hjelper de som sliter, mens de som klarer seg fint får jobbe med det de egentlig skal jobbe med. Her må det riktignok vurderes grundig hvem som skal i hvilken klasse. Man plasserer jo ikke Ali i klassen for de som sliter med å forstå/snakke norsk, bare fordi han ikke er noe særlig god i matte. Jeg ser for meg at det kan bli problematisk å sette kriterier for hvem som skal hvor. Om man snakker med aksent har jo ikke noe å si, så lenge man både forstår og kan gjøre seg forstått. Har man derimot et begrenset ordforråd, har man større nytte av å gå i en klasse hvor det fokuserer på norskopplæring i tillegg til de forskjellige fagene. Igjen; man går ikke i denne klassen fordi man er dum, men for å kunne tilegne seg mest mulig kunnskap, og for å kunne lære ut fra egne forutsetninger.

Jeg er så absolutt for de forslagene dine om hjelpelærere og leksehjelp. Problemet er bare at sånn er det ikke akkurat nå, så hva skal vi gjøre i mellomtiden? Det er få som får toppkarakter i alle fag, og målet bør selvsagt ikke være å samle "kremen" i egne klasser. Det virker allikevel logisk å lage et skille et eller annet sted, f.eks ved gjennomsnittskarakter. Klasse A: LG til G minus. Klasse B: G pluss til S. At man ikke forstår norsk blir en helt annen problemstilling igjen. Man kan jo fint være flink til å regne, skrive verdens beste stiler, eller ha gode argumenter og forslag selv om man snakker dårlig norsk. Det hjelper dog lite å være god i matte om man ikke forstår oppgaveteksten, flink til å skrive stil når den skrives på urdu og ikke norsk, eller ha gode argumenter og forslag når man ikke klarer å formidle dem.

Det er noe alvorlig galt når barn født i Norge sliter med å forstå/snakke norsk (når det ikke er snakk om sykdom/lidelser, selvsagt). VGS-elever med normalt ordforråd fortjener ikke å blandes 50/50 med elever som sliter med å forstå spåket, slik at de må hjelpe til med opplæringen, og dermed gå glipp av viktige ting de selv skulle ha lært. Da er det nok mer verdifullt med inkluderende arrangementer (både frivillige og obligatoriske), hvor man kan hjelpe til uten at det går på bekostning av egen læring. Utover det så synes jeg faktisk at man selv må sørge for å lære seg språket, dersom man ikke vil havne i klassen for de med behov for spesialtilpasset undervisning. Man må ikke kunne fremmedordboka på rams, ha perfekt uttale, eller forstå betydningen av hvert eneste norske ord og uttrykk, men man må kunne forstå og gjøre seg forstått for at utdanningen skal ha noe for seg.

[Gjest Gjest]

Jeg må legge til at jeg er ikke rasist på noen som helst måte, og respekterer hver og ens nasjonalitet osv.

Vet nå ikke helt hvordan jeg kan få frem mitt poeng uten å virke nedlatende mot den ene og den andre, men skal jeg si det slik: Jeg går selv i en klasse med fremmed språklige, og føler det blir hemmende i undervisningen. Jeg mener ikke at man skal plasseres i klasser ved å gå på hudfarge, men hvor godt fremmedspråklige kan norsk.

Dette fordi tempoet av undervisningen blir senket, det går for sakte. Jeg lærer ikke, rett og slett. Også når vi skal diskutere i grupper eller svare på spørsmål i timene, så blir det vanskelig å forstå. Det gjør meg vondt å si det, men det er realitet for meg. Men som sagt, vi skal ikke dele inn klasser etter hvilken hudfarge osv.. Det blir for dumt. Jeg trodde virkelig Norge var kommet litt lenger enn dette....

Med andre ord så, med noen kosmetiske justeringer, så kan det systematiske folkemordet på det norske folk fortsette.

Du setter gjerne barn til verden, men noen fremtid vil du ikke gi dem.

[mysan]

Og jeg mener at mine barn som ikke har etnisk norsk bakgrunn skal slippe å gå i samme klasse med etnisk norske unger som ikke leser flytende som 6-åringer. For mine har begynt å lese og skrive da de var 5, og stakkars jenetene mine måtte hele tida vente på de andre ungene i klassen. Kanskje vi skal dele klassene etter intelligensen, eller etter hvor flinke foreldrene er til å stimulere ungene sine?

Hilsen fra en innvandrerkjerring med eksotiske unger som kjeder seg på skolen

Det er en kjennsgjerning og et problem at unger som allerede kan lese når de begynner på skolen, kjeder seg fordi de må vente på de andre. Kjedsomhet dreper skolelysten. Er det bra? Det får fint de fire første årene, deretter kan det gå riktig galt.

Jeg husker vi ble oppfordret til IKKE å lære ungene bokstaver og lesing hjemme før de skulle begynne på skolen, nettopp på grunn av faren for at de kjedet seg ihjel i timene.

Jeg slet også med matte på ungdomsskolen, men havnet heldigvis i spesialgruppen for de som var dårlige i matte. Matte ligger overhodet ikke for meg, og det er ikke noe jeg kan kan bli "verdensmester" i, samme hvor mye jeg leser eller øver. Det læreren på spesialgruppen gjorde, var å sørge for at vi lærte nok til å karre oss til en G, fremfor LG eller NG som vi ellers ville fått. De vanskelige oppgavene (som det var mest fokus på i den vanlige klassen), hoppet vi bare over for å få mer tid til å lære oss det grunnleggende.

Om vi skulle hatt matteundervisning sammen med den vanlige klassen, måtte det gått på bekostning av enten oss eller dem (eller kanskje begge grupper). Det er selvsagt greit å hjelpe en klassekamerat når vedkommende sitter fast med en oppgave, men når hele timen blir fylt av "Hæ? Hvordan i all verden fikk du til det?", "Nei, det skjønner jeg ikke. Kan du forklare en gang til?", eller terping på ting som burde være helt basic, går det utover de som i utgangspunktet ikke sliter noe særlig med faget. Morten som sliter litt med den vanskelige oppgaven får ikke hjelpen han trenger, fordi Ida, Henrik og Frode nok en gang har glemt hvordan man dividerer, og må få et lite foredrag om det. Vi kunne selvsagt bare holdt kjeft og gjort så godt vi kunne på egenhånd, men da måtte vi også ha nøyd oss med LG, når det med riktig hjelp var fullt mulig å oppnå en G.

For meg var det faktisk motiverende å bli plassert i spesialgruppen, fordi jeg da hadde håp om å lære mer, og ikke minst få bedre karakterer. Det var ingen som så ned på oss fordi vi var på spesialgruppe (selv om det var mye mobbing på skolen), og mange av de matteflinke var selv på spesialgruppe i engelsk. Jeg ser ikke noe galt i å dele inn elever etter matchende kunnskapsnivå/evne til å lære, men det kommer selvsagt litt an på hvordan det blir gjennomført.

Hudfargen har fint lite å si, men er man dårlig i norsk vil man automatisk slite mer i de fleste fag, og trenge mer hjelp av læreren - noe som fort kan bli til stor ulempe for de andre elevene. Er det i tillegg et flertall av elever som sliter, vil det bli nødvendig å terpe på ting man egentlig skal kunne fra før av - noe som fører til at de gjennomsnittlige/flinke elevene ikke lærer det de skal.

Man kan selvsagt bli flinkere til å snakke/forstå norsk av å høre/bruke det mest mulig, men det er ikke riktig at det skal gå på bekostning av andres læring

Veldig enig i alt du skriver her.

Jeg var også en av dem slet i matte på ungdomskolen, og vi hadde en egen klasse for oss som slet i akkurat de timene. Hadde ikke det vært, ville antakelig mine mattekarakterer vært enda verre enn de ble.

Kan ikke huske at jeg følte det flaut, eller følte meg utenfor av den grunn. Vi var to-tre fra min klasse og noen fra noen andre klasser.

I andre fag gjorde jeg det over gjennomsnittet bra, så ingen grunn til å føle seg mindreverdig av den grunn.

Oi, så flaks at jeg traff blink på både navn og problem, da! Deling er djevelens verk, det er i alle fall sikkert og visst

Å dele opp klassene etter evne til å lære/behov for tilpasset undervisning er selvsagt den lettvinte løsningen. Ikke nødvendigvis det beste alternativet, men kanskje det eneste med tanke på økonomiske utfordringer.

Jeg tenker ikke på det som "dumme" og "smarte" klasser. Selv om jeg var på gruppe i matte, var jeg faktisk best i klassen når det gjaldt engelsk og norsk, og blant de beste i naturfag, samfunnsfag og gym. Jeg var ikke dum selv om hjernen min ønsket å ha minst mulig med matte å gjøre, og en som snakker dårlig norsk er jo ikke automatisk dum av den grunn heller. Begge deler skaper problemer, og da synes jeg det er viktig at vi gjør noe konkret for å hjelpe, fremfor å tviholde på at alle skal være så like, og blande elever sammen i klasser etter "trukket lapper ut av hatten"-metoden. Istedenfor "dumme" og "smarte" klasser, liker jeg å tenke på det som klasser tilrettelagt for best mulig læring. Jeg ble ikke luket ut fordi jeg var dum. Jeg fikk et tilbud om å delta på denne gruppen for å kunne lære ting som det ikke var tid eller rom for å lære i den vanlige klassen. Det var en stor fordel, og ikke en straff.

Nå er det jo forskjell på ungdomsskoler og VGS, hjelpegrupper og på å dele inn klasser etter nivå, men prinsippet blir det samme - man hjelper de som sliter, mens de som klarer seg fint får jobbe med det de egentlig skal jobbe med. Her må det riktignok vurderes grundig hvem som skal i hvilken klasse. Man plasserer jo ikke Ali i klassen for de som sliter med å forstå/snakke norsk, bare fordi han ikke er noe særlig god i matte. Jeg ser for meg at det kan bli problematisk å sette kriterier for hvem som skal hvor. Om man snakker med aksent har jo ikke noe å si, så lenge man både forstår og kan gjøre seg forstått. Har man derimot et begrenset ordforråd, har man større nytte av å gå i en klasse hvor det fokuserer på norskopplæring i tillegg til de forskjellige fagene. Igjen; man går ikke i denne klassen fordi man er dum, men for å kunne tilegne seg mest mulig kunnskap, og for å kunne lære ut fra egne forutsetninger.

Jeg er så absolutt for de forslagene dine om hjelpelærere og leksehjelp. Problemet er bare at sånn er det ikke akkurat nå, så hva skal vi gjøre i mellomtiden? Det er få som får toppkarakter i alle fag, og målet bør selvsagt ikke være å samle "kremen" i egne klasser. Det virker allikevel logisk å lage et skille et eller annet sted, f.eks ved gjennomsnittskarakter. Klasse A: LG til G minus. Klasse B: G pluss til S. At man ikke forstår norsk blir en helt annen problemstilling igjen. Man kan jo fint være flink til å regne, skrive verdens beste stiler, eller ha gode argumenter og forslag selv om man snakker dårlig norsk. Det hjelper dog lite å være god i matte om man ikke forstår oppgaveteksten, flink til å skrive stil når den skrives på urdu og ikke norsk, eller ha gode argumenter og forslag når man ikke klarer å formidle dem.

Det er noe alvorlig galt når barn født i Norge sliter med å forstå/snakke norsk (når det ikke er snakk om sykdom/lidelser, selvsagt). VGS-elever med normalt ordforråd fortjener ikke å blandes 50/50 med elever som sliter med å forstå spåket, slik at de må hjelpe til med opplæringen, og dermed gå glipp av viktige ting de selv skulle ha lært. Da er det nok mer verdifullt med inkluderende arrangementer (både frivillige og obligatoriske), hvor man kan hjelpe til uten at det går på bekostning av egen læring. Utover det så synes jeg faktisk at man selv må sørge for å lære seg språket, dersom man ikke vil havne i klassen for de med behov for spesialtilpasset undervisning. Man må ikke kunne fremmedordboka på rams, ha perfekt uttale, eller forstå betydningen av hvert eneste norske ord og uttrykk, men man må kunne forstå og gjøre seg forstått for at utdanningen skal ha noe for seg.

Veldig enig.

[Kara W]

Å nivådele hele klasser er ingen god idé, da alle skal få oppleve å være flink i noe. Jeg ser heller for meg at man løser opp hele klassekonseptet, og at man heller har forskjellige nivåer for hvert fag på hvert trinn. Trine vil da kanskje være i A-klassen i matte, engelsk og naturfag og B-klassen for gym, musikk og sløyd. Ali havner i A-klassen på gym, matte og naturfag, B-klassen for norsk, sløyd og naturfag. De aller fleste elevene vil da på et eller annet tidspunkt gå sammen med de fleste andre elevene på samme trinn, og alle vil kunne få utfordringer der de er.

Dette krever en del mer resurser enn det som finnes i skolene idag, så det kommer neppe til å skje (og jeg ser egentlig for meg at tre nivåer er best, men det er ihvertfall ønsketenkning).