Ang. organisert rasisme i skolene..

[Gjest Dunderungen]

Jeg må legge til at jeg er ikke rasist på noen som helst måte, og respekterer hver og ens nasjonalitet osv.

Vet nå ikke helt hvordan jeg kan få frem mitt poeng uten å virke nedlatende mot den ene og den andre, men skal jeg si det slik: Jeg går selv i en klasse med fremmed språklige, og føler det blir hemmende i undervisningen. Jeg mener ikke at man skal plasseres i klasser ved å gå på hudfarge, men hvor godt fremmedspråklige kan norsk.

Dette fordi tempoet av undervisningen blir senket, det går for sakte. Jeg lærer ikke, rett og slett. Også når vi skal diskutere i grupper eller svare på spørsmål i timene, så blir det vanskelig å forstå. Det gjør meg vondt å si det, men det er realitet for meg. Men som sagt, vi skal ikke dele inn klasser etter hvilken hudfarge osv.. Det blir for dumt. Jeg trodde virkelig Norge var kommet litt lenger enn dette....

[Mann 42]

Jeg må legge til at jeg er ikke rasist på noen som helst måte, og respekterer hver og ens nasjonalitet osv.

Vet nå ikke helt hvordan jeg kan få frem mitt poeng uten å virke nedlatende mot den ene og den andre, men skal jeg si det slik: Jeg går selv i en klasse med fremmed språklige, og føler det blir hemmende i undervisningen. Jeg mener ikke at man skal plasseres i klasser ved å gå på hudfarge, men hvor godt fremmedspråklige kan norsk.

Dette fordi tempoet av undervisningen blir senket, det går for sakte. Jeg lærer ikke, rett og slett. Også når vi skal diskutere i grupper eller svare på spørsmål i timene, så blir det vanskelig å forstå. Det gjør meg vondt å si det, men det er realitet for meg. Men som sagt, vi skal ikke dele inn klasser etter hvilken hudfarge osv.. Det blir for dumt. Jeg trodde virkelig Norge var kommet litt lenger enn dette....

Blir ikke dette, på sett og vis, enda verre enn å dele klassene inn etter etniske skillelinjer? Det er vel ikke vanskelig å se at for de elevene som allerede i utgangspkt snakker dårlig norsk, så vil utviklingen bli enda langsommere dersom de bare skal ha klassekamerater som snakker like dårlig norsk som dem selv. Hvilken læringsutbytte skal DE få? Det tror jeg blir temmelig marginalt.

[Gjest Gjest]

Blir ikke dette, på sett og vis, enda verre enn å dele klassene inn etter etniske skillelinjer? Det er vel ikke vanskelig å se at for de elevene som allerede i utgangspkt snakker dårlig norsk, så vil utviklingen bli enda langsommere dersom de bare skal ha klassekamerater som snakker like dårlig norsk som dem selv. Hvilken læringsutbytte skal DE få? Det tror jeg blir temmelig marginalt.

Det er nok riktig som du sier at utbyttet for de som snakker dårlig norsk vil bli enda dårligere, men her er det jo spørsmål om hvem man skal ta mest hensyn til. Nå legger jo politikerne opp til at det er norske barna som skal ta regningen for en mislykket integreringspolitikk, og det reagerer mange norske foreldre på.

[mysan]

Blir ikke dette, på sett og vis, enda verre enn å dele klassene inn etter etniske skillelinjer? Det er vel ikke vanskelig å se at for de elevene som allerede i utgangspkt snakker dårlig norsk, så vil utviklingen bli enda langsommere dersom de bare skal ha klassekamerater som snakker like dårlig norsk som dem selv. Hvilken læringsutbytte skal DE få? Det tror jeg blir temmelig marginalt.

Dette svaret er ikke myntet på deg, men det var ditt innlegg som fikk meg til å tenke på det.

Yme har en kompis som nå går på skole i Chile. Der er det elever fra hele verden, mens undervisningen foregår på spansk. L kunne ikke spansk i høst da han reiste over - det går sikkert bedre nå - men jeg tviler på at lærere og forelesere tar hensyn til at elevene ikke forstår språket. Det må jo være deres eget problem. Skulle undervisningen tatt hensyn til språkproblemer, så ville vel utdannelsen tatt dobbelt så lang tid. Tenker jeg.

Han har forresten også en venninne som studerer i Italia på samme grunnlag. Samme sak der.

[mysan]

Det er nok riktig som du sier at utbyttet for de som snakker dårlig norsk vil bli enda dårligere, men her er det jo spørsmål om hvem man skal ta mest hensyn til. Nå legger jo politikerne opp til at det er norske barna som skal ta regningen for en mislykket integreringspolitikk, og det reagerer mange norske foreldre på.

Det er nettopp det. Nå er ikke norsk skole kjent for å være særlig god på internasjonal basis i utgangspunktet, og det blir neppe bedre av at elever med dårlig språkforståelse skal senke nivået ytterligere.

Burde ikke egentlig innvandrere som ikke har gått alle sine år i skolen her, eller i hvert fall i mange nok år til at de behersker språket og skolesystemet, plasseres i egne klasser hvor man legger til rette nettopp for dem? Ikke for å diskriminere - og ikke trekk paralleller til USA på 60-tallet, det er en helt annen sak - men til beste for alle parter?

Har innvandrerungdom full nytte av undervisning de i varierende grad ikke får med seg? Burde ikke målet være å få flest mulig gjennom skolen og med et vitnesbyrd i enden som kan skaffe dem plass videre eller eventuelt jobber?

[Grønt blad]

Tenker du på å dele inn klasser etter nivå?

Det er ikke lov å ha permanente grupper/klasser på bakgrunn av nivå. I Norge har vi enhetsskolen, noe som innebærer at alle elever skal i samme klasse uavhengig av nivå. Dette går dessverre utover de "sterke" elevene, i ditt tilfelle går det utover alle elevene som behersker norsk språk normalt godt.

Det er billigere for samfunnet at alle klarer seg passe bra og kommer seg gjennom skolen og ender opp med vitnemål, enn at noen blir veldig flinke, mens andre blir tapere.

[AnonymBruker]

Jeg må legge til at jeg er ikke rasist på noen som helst måte, og respekterer hver og ens nasjonalitet osv.

Vet nå ikke helt hvordan jeg kan få frem mitt poeng uten å virke nedlatende mot den ene og den andre, men skal jeg si det slik: Jeg går selv i en klasse med fremmed språklige, og føler det blir hemmende i undervisningen. Jeg mener ikke at man skal plasseres i klasser ved å gå på hudfarge, men hvor godt fremmedspråklige kan norsk.

Dette fordi tempoet av undervisningen blir senket, det går for sakte. Jeg lærer ikke, rett og slett. Også når vi skal diskutere i grupper eller svare på spørsmål i timene, så blir det vanskelig å forstå. Det gjør meg vondt å si det, men det er realitet for meg. Men som sagt, vi skal ikke dele inn klasser etter hvilken hudfarge osv.. Det blir for dumt. Jeg trodde virkelig Norge var kommet litt lenger enn dette....

Hvor har du det fra at klasser deles inn etter hudfarge? Om du sikter til den skolen i Oslo, så var det ikke hudfarge som var temaet, men skillelinjene gikk på minoritetsspråklige og majoritetsspråklige. Kun media har fokus på hudfarge for å manipulere deg med begreper som "blendahvitt" og "brune".

[mysan]

Tenker du på å dele inn klasser etter nivå?

Det er ikke lov å ha permanente grupper/klasser på bakgrunn av nivå. I Norge har vi enhetsskolen, noe som innebærer at alle elever skal i samme klasse uavhengig av nivå. Dette går dessverre utover de "sterke" elevene, i ditt tilfelle går det utover alle elevene som behersker norsk språk normalt godt.

Det er billigere for samfunnet at alle klarer seg passe bra og kommer seg gjennom skolen og ender opp med vitnemål, enn at noen blir veldig flinke, mens andre blir tapere.

Ja... det er dette med enhet og likhet og what not som herjer dette landet. Folk er individer, de lærer på forskjellige måter, noen har klisterhjerner, noen har hode for matte, andre er mer praktisk anlagt... det skolesystemet vi har i dag lager desverre også tapere. Vi har en rekke unge mennesker med gode evner innen for formingsfag for eksempel, men som ikke kommer inn på formingslinjene på VG fordi de med høyest karaktergjennomsnitt kan velge først, og gjerne tar formingsveien fordi det gir lettere studiekompetanse, eller fordi de gjerne liker å bedrive forming av ymse grad selv om de kanskje ikke har sine evner akkurat der.

Enkelte linjer burde ha opptaksprøver. Jeg vet at de som skal inn på videre utdanning etter videregående i formingsretning må avlegge opptaksprøver, og dette kan sikkert skille ut de som ikke har noe der å gjøre, men de som faktisk kunne hatt noe der å gjøre, kommer aldri så langt. De ender opp på almenfaglig på videregående, hvor de ofte heller ikke gjør det særlig godt - og så ruller snøballen.

[Grønt blad]

Ja... det er dette med enhet og likhet og what not som herjer dette landet. Folk er individer, de lærer på forskjellige måter, noen har klisterhjerner, noen har hode for matte, andre er mer praktisk anlagt... det skolesystemet vi har i dag lager desverre også tapere. Vi har en rekke unge mennesker med gode evner innen for formingsfag for eksempel, men som ikke kommer inn på formingslinjene på VG fordi de med høyest karaktergjennomsnitt kan velge først, og gjerne tar formingsveien fordi det gir lettere studiekompetanse, eller fordi de gjerne liker å bedrive forming av ymse grad selv om de kanskje ikke har sine evner akkurat der.

[...]

Først: De med høyest karaktersnitt tar som regel ikke formingsveien til studiekompetanse. De tar studiespesialisering (og gjerne realfag) fordi de skal studere.

Deretter: Jeg er enig i at skolesystemet skaper tapere, men jeg mener man ikke nødvendigvis kan gi enhetsskolen udelt skyld for det. Jeg tror at kravet om at man hele tiden skal prestere og vurderes er mer i veien, samt fokuset på ren teori er verre. Kommer man seg gjennom ungdomsskolen, så venter enda mer teori på vgs, selv om man velger yrkesfag. Hadde man i mye større grad inkludert praksis og det å få prøve ulike ting gjennom hele skolen, så tror jeg flere hadde følt mestring og glede og færre hadde falt av. Dette er dog på siden av trådens tema...

[Mann 42]

Det er nettopp det. Nå er ikke norsk skole kjent for å være særlig god på internasjonal basis i utgangspunktet, og det blir neppe bedre av at elever med dårlig språkforståelse skal senke nivået ytterligere.

Burde ikke egentlig innvandrere som ikke har gått alle sine år i skolen her, eller i hvert fall i mange nok år til at de behersker språket og skolesystemet, plasseres i egne klasser hvor man legger til rette nettopp for dem? Ikke for å diskriminere - og ikke trekk paralleller til USA på 60-tallet, det er en helt annen sak - men til beste for alle parter?

Har innvandrerungdom full nytte av undervisning de i varierende grad ikke får med seg? Burde ikke målet være å få flest mulig gjennom skolen og med et vitnesbyrd i enden som kan skaffe dem plass videre eller eventuelt jobber?

Man burde absolutt kunne vurdere en løsning der barn og unge som ikke hadde tilstrekkelig gode kunnskaper i norsk, fikk et eget opplegg tilpasset det. Nå er ikke mine pedagogiske evner slik at jeg kan skissere innholdet av et slikt undervisningsopplegg, og kanskje hadde det vært tilstrekkelig med ekstra lærere for å kunne bruke mer tid på direkte instruksjon og forklaringer. I tillegg til ekstra norskundervisning, selvsagt.

Og det er tenkelig at man kunne veve norskundervisningen inn i de andre fagene, litt etter mønster av sk lokalsamfunnsbasert undervisning. Den lokalt baserte undervisninga bruker ting i nærmiljøet som eksempler i undervisning, i stedet for standardiserte lærebokeksempler som kan være noe fjerne for ungene. Og hvis elever har problemer med deler av undervisningen pga av språkvansker, så er kanskje akkurat de flaskehalsene steder der man kunne legge inn litt norskundervisning.

Det krever selvsagt lærere som kan konstruere sin egen læreplan, og en studieplan som er fokusert på måloppnåelse og som ellers stiller skolene fritt i fht det konkrete innholdet.

[sebastianen]

Tenker du på å dele inn klasser etter nivå?

Det er ikke lov å ha permanente grupper/klasser på bakgrunn av nivå. I Norge har vi enhetsskolen, noe som innebærer at alle elever skal i samme klasse uavhengig av nivå. Dette går dessverre utover de "sterke" elevene, i ditt tilfelle går det utover alle elevene som behersker norsk språk normalt godt.

Det er billigere for samfunnet at alle klarer seg passe bra og kommer seg gjennom skolen og ender opp med vitnemål, enn at noen blir veldig flinke, mens andre blir tapere.

Det at det ikke er "lov" er jo bare dagens politikk, det endres lett ved ett pennestrøk.

[Drizzt]

Tenker du på å dele inn klasser etter nivå?

Det er ikke lov å ha permanente grupper/klasser på bakgrunn av nivå. I Norge har vi enhetsskolen, noe som innebærer at alle elever skal i samme klasse uavhengig av nivå. Dette går dessverre utover de "sterke" elevene, i ditt tilfelle går det utover alle elevene som behersker norsk språk normalt godt.

Det er billigere for samfunnet at alle klarer seg passe bra og kommer seg gjennom skolen og ender opp med vitnemål, enn at noen blir veldig flinke, mens andre blir tapere.

Det er en ting jeg er flau på Norges vegne over. Alle skal være like dårlige og ja, det går utover de som klarer seg best. Det er veldig trist at norske elever og halv-norske (med norsk mor eller far) som kan norsk godt nok, skal lide på grunn av de andre. Det senker nivået ytterlige og er veldig urettferdig. Dessverre skaper norsk skole mange tapere med slik holdning. Hva med tilpasset undervisning kravet? Tilpasset hvem? Alle eller bare noen?

[AnonymBruker]

Det at man ikke skal ha lov til å dele elevene inn etter faglig nivå er jo i seg selv en fin tanke. Men det er det som er det store problemet med store deler av norsk politikk. Det høres så fint og flott ut på papiret og i ideologien at alle skal få tilpasset opplæring til sitt nivå i en og samme klasse slik at alle skal føle seg inkludert i det samme fellesskapet.

Men det er jo ikke slik det fungerer i praksis. Når forskjellene i utgangpunktet er så store som de er når det gjelder norskspråket - som jo er meget grunnleggende for å kunne henge med i de andre fagene også - så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke skulle kunne dele litt inn. Resultatet av at alle skal i den samme klassen blir jo da at de svakeste faktisk ikke får den samme inkluderinga som man så fint ønsker å oppnå.

Jeg mener at den opprinnelige tanken bak enhetsskolen henger igjen her - alle skal fremstå som mest mulig like. Men det resulterer i større grad i en fysisk integrering (JA, alle befinner seg i samme klasse), men spørsmålet er om det resulterer i inkludering, både faglig og sosialt). Det er to forskjellige ting det.

Er det faktisk en fordel for de elevene som ikke kan norsk, å presses inn i samme klassen? Får de følelsen av inkludering, når mest sannsynlig de andre blir sure og frustrerte fordi progresjonen til klassen blir ødelagt?

Jeg mener at det er stor forskjell på et tilfelle som her, når det er snakk om store grupper med barn som ikke kan norsk - det har jo ikke noe nødvendigvis med evnene deres og gjøre. Saken blir ganske annerledes når det er snakk om såkalt lavere evner, eller særskilte behov på annet grunnlag.

[AnonymBruker]

Det at man ikke skal ha lov til å dele elevene inn etter faglig nivå er jo i seg selv en fin tanke. Men det er det som er det store problemet med store deler av norsk politikk. Det høres så fint og flott ut på papiret og i ideologien at alle skal få tilpasset opplæring til sitt nivå i en og samme klasse slik at alle skal føle seg inkludert i det samme fellesskapet.

Men det er jo ikke slik det fungerer i praksis. Når forskjellene i utgangpunktet er så store som de er når det gjelder norskspråket - som jo er meget grunnleggende for å kunne henge med i de andre fagene også - så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke skulle kunne dele litt inn. Resultatet av at alle skal i den samme klassen blir jo da at de svakeste faktisk ikke får den samme inkluderinga som man så fint ønsker å oppnå.

Jeg mener at den opprinnelige tanken bak enhetsskolen henger igjen her - alle skal fremstå som mest mulig like. Men det resulterer i større grad i en fysisk integrering (JA, alle befinner seg i samme klasse), men spørsmålet er om det resulterer i inkludering, både faglig og sosialt). Det er to forskjellige ting det.

Er det faktisk en fordel for de elevene som ikke kan norsk, å presses inn i samme klassen? Får de følelsen av inkludering, når mest sannsynlig de andre blir sure og frustrerte fordi progresjonen til klassen blir ødelagt?

Jeg mener at det er stor forskjell på et tilfelle som her, når det er snakk om store grupper med barn som ikke kan norsk - det har jo ikke noe nødvendigvis med evnene deres og gjøre. Saken blir ganske annerledes når det er snakk om såkalt lavere evner, eller særskilte behov på annet grunnlag.

Glemte jo å skrive - at i dagens skole som forøvrig omtales mer som fellesskolen enn enhetsskolen så er jo de store honnørdordene mangfold og forskjellighet. Man skal anerkjenne at alle er forskjellige og det skal være en bra ting, i motsetning til hva det var før, da alle skulle assimileres og bli like.

Derfor syns jeg det skurrer at man med disse fine ordene om at forskjellighet skal være greit og man skal kommunisere at det ikke er negativt at alle kan forskjellig, så skal man likevel på død og liv kjempe alle inn i det samme like opplegget. Er ikke det et paradoks og dobbelkommunikasjon av budskap? Det er jo ikke anerkjennelse av forskjellene når man fortsatt likevel prøver å feie forskjellene under teppet?

[Haddy]

.

Endret 26. november 2011 av Haddy

[Adonis]

Min erfaring etter skolegang på både private skoler og offentlig skoler er at nivåinndeling helt klart er den beste måten for både svake og sterke elever å lære mest mulig.

[Xaphan]

Jeg skjønner problemstillingen din TS, det er synd at du føler at nivået blir dratt ned på grunn av de fremmedspråklige. Samtidig tror jeg det er viktig å ikke skille klasser på den måten.

Det vil alltid være ulikheter når det kommer til kunnskap, også blant etniske nordmenn. Jeg slet med matte på ungdomsskolen, og hadde blitt fryktelig lei meg og umotivert dersom jeg skulle ha blitt puttet i en annen klasse på grunn av det. Ofte fikk jeg de flinke elevene til å hjelpe meg, og det er kjent at man lærer mye ved å lære bort til andre. I mattebøkene hadde vi også tre ulike nivåer på oppgavene, så man kunne velge etter evne slik at de flinkeste fikk en utfordring samtidig som de som slet kunne henge med i undervisningen.

For øvrig hadde vi også noen fremmedspråklige i klassen, og de fikk ekstra timer på siden samtidig som de fikk være i klasse med oss. Samme med de som hadde dysleksi. Jeg tror ting som dette er viktig både for å lære på best mulig måte og for å føle at man er inkludert og er en del av fellesskapet. Å hele tiden skulle bli "satt til siden" fordi du ikke er flink nok tror jeg ikke har noe godt ved seg. Det er mange ting som bør forbedres ved den norske skolen, men jeg tror som sagt ikke skiller som dette er løsningen.

[Gjest asi]

Jeg må legge til at jeg er ikke rasist på noen som helst måte, og respekterer hver og ens nasjonalitet osv.

Vet nå ikke helt hvordan jeg kan få frem mitt poeng uten å virke nedlatende mot den ene og den andre, men skal jeg si det slik: Jeg går selv i en klasse med fremmed språklige, og føler det blir hemmende i undervisningen. Jeg mener ikke at man skal plasseres i klasser ved å gå på hudfarge, men hvor godt fremmedspråklige kan norsk.

Dette fordi tempoet av undervisningen blir senket, det går for sakte. Jeg lærer ikke, rett og slett. Også når vi skal diskutere i grupper eller svare på spørsmål i timene, så blir det vanskelig å forstå. Det gjør meg vondt å si det, men det er realitet for meg. Men som sagt, vi skal ikke dele inn klasser etter hvilken hudfarge osv.. Det blir for dumt. Jeg trodde virkelig Norge var kommet litt lenger enn dette....

Og jeg mener at mine barn som ikke har etnisk norsk bakgrunn skal slippe å gå i samme klasse med etnisk norske unger som ikke leser flytende som 6-åringer. For mine har begynt å lese og skrive da de var 5, og stakkars jenetene mine måtte hele tida vente på de andre ungene i klassen. Kanskje vi skal dele klassene etter intelligensen, eller etter hvor flinke foreldrene er til å stimulere ungene sine?

Hilsen fra en innvandrerkjerring med eksotiske unger som kjeder seg på skolen

[Antlers]

Jeg skjønner problemstillingen din TS, det er synd at du føler at nivået blir dratt ned på grunn av de fremmedspråklige. Samtidig tror jeg det er viktig å ikke skille klasser på den måten.

Det vil alltid være ulikheter når det kommer til kunnskap, også blant etniske nordmenn. Jeg slet med matte på ungdomsskolen, og hadde blitt fryktelig lei meg og umotivert dersom jeg skulle ha blitt puttet i en annen klasse på grunn av det. Ofte fikk jeg de flinke elevene til å hjelpe meg, og det er kjent at man lærer mye ved å lære bort til andre. I mattebøkene hadde vi også tre ulike nivåer på oppgavene, så man kunne velge etter evne slik at de flinkeste fikk en utfordring samtidig som de som slet kunne henge med i undervisningen.

For øvrig hadde vi også noen fremmedspråklige i klassen, og de fikk ekstra timer på siden samtidig som de fikk være i klasse med oss. Samme med de som hadde dysleksi. Jeg tror ting som dette er viktig både for å lære på best mulig måte og for å føle at man er inkludert og er en del av fellesskapet. Å hele tiden skulle bli "satt til siden" fordi du ikke er flink nok tror jeg ikke har noe godt ved seg. Det er mange ting som bør forbedres ved den norske skolen, men jeg tror som sagt ikke skiller som dette er løsningen.

Jeg slet også med matte på ungdomsskolen, men havnet heldigvis i spesialgruppen for de som var dårlige i matte. Matte ligger overhodet ikke for meg, og det er ikke noe jeg kan kan bli "verdensmester" i, samme hvor mye jeg leser eller øver. Det læreren på spesialgruppen gjorde, var å sørge for at vi lærte nok til å karre oss til en G, fremfor LG eller NG som vi ellers ville fått. De vanskelige oppgavene (som det var mest fokus på i den vanlige klassen), hoppet vi bare over for å få mer tid til å lære oss det grunnleggende.

Om vi skulle hatt matteundervisning sammen med den vanlige klassen, måtte det gått på bekostning av enten oss eller dem (eller kanskje begge grupper). Det er selvsagt greit å hjelpe en klassekamerat når vedkommende sitter fast med en oppgave, men når hele timen blir fylt av "Hæ? Hvordan i all verden fikk du til det?", "Nei, det skjønner jeg ikke. Kan du forklare en gang til?", eller terping på ting som burde være helt basic, går det utover de som i utgangspunktet ikke sliter noe særlig med faget. Morten som sliter litt med den vanskelige oppgaven får ikke hjelpen han trenger, fordi Ida, Henrik og Frode nok en gang har glemt hvordan man dividerer, og må få et lite foredrag om det. Vi kunne selvsagt bare holdt kjeft og gjort så godt vi kunne på egenhånd, men da måtte vi også ha nøyd oss med LG, når det med riktig hjelp var fullt mulig å oppnå en G.

For meg var det faktisk motiverende å bli plassert i spesialgruppen, fordi jeg da hadde håp om å lære mer, og ikke minst få bedre karakterer. Det var ingen som så ned på oss fordi vi var på spesialgruppe (selv om det var mye mobbing på skolen), og mange av de matteflinke var selv på spesialgruppe i engelsk. Jeg ser ikke noe galt i å dele inn elever etter matchende kunnskapsnivå/evne til å lære, men det kommer selvsagt litt an på hvordan det blir gjennomført.

Hudfargen har fint lite å si, men er man dårlig i norsk vil man automatisk slite mer i de fleste fag, og trenge mer hjelp av læreren - noe som fort kan bli til stor ulempe for de andre elevene. Er det i tillegg et flertall av elever som sliter, vil det bli nødvendig å terpe på ting man egentlig skal kunne fra før av - noe som fører til at de gjennomsnittlige/flinke elevene ikke lærer det de skal.

Man kan selvsagt bli flinkere til å snakke/forstå norsk av å høre/bruke det mest mulig, men det er ikke riktig at det skal gå på bekostning av andres læring

[Xaphan]

Jeg slet også med matte på ungdomsskolen, men havnet heldigvis i spesialgruppen for de som var dårlige i matte. Matte ligger overhodet ikke for meg, og det er ikke noe jeg kan kan bli "verdensmester" i, samme hvor mye jeg leser eller øver. Det læreren på spesialgruppen gjorde, var å sørge for at vi lærte nok til å karre oss til en G, fremfor LG eller NG som vi ellers ville fått. De vanskelige oppgavene (som det var mest fokus på i den vanlige klassen), hoppet vi bare over for å få mer tid til å lære oss det grunnleggende.

Om vi skulle hatt matteundervisning sammen med den vanlige klassen, måtte det gått på bekostning av enten oss eller dem (eller kanskje begge grupper). Det er selvsagt greit å hjelpe en klassekamerat når vedkommende sitter fast med en oppgave, men når hele timen blir fylt av "Hæ? Hvordan i all verden fikk du til det?", "Nei, det skjønner jeg ikke. Kan du forklare en gang til?", eller terping på ting som burde være helt basic, går det utover de som i utgangspunktet ikke sliter noe særlig med faget. Morten som sliter litt med den vanskelige oppgaven får ikke hjelpen han trenger, fordi Ida, Henrik og Frode nok en gang har glemt hvordan man dividerer, og må få et lite foredrag om det. Vi kunne selvsagt bare holdt kjeft og gjort så godt vi kunne på egenhånd, men da måtte vi også ha nøyd oss med LG, når det med riktig hjelp var fullt mulig å oppnå en G.

For meg var det faktisk motiverende å bli plassert i spesialgruppen, fordi jeg da hadde håp om å lære mer, og ikke minst få bedre karakterer. Det var ingen som så ned på oss fordi vi var på spesialgruppe (selv om det var mye mobbing på skolen), og mange av de matteflinke var selv på spesialgruppe i engelsk. Jeg ser ikke noe galt i å dele inn elever etter matchende kunnskapsnivå/evne til å lære, men det kommer selvsagt litt an på hvordan det blir gjennomført.

Hudfargen har fint lite å si, men er man dårlig i norsk vil man automatisk slite mer i de fleste fag, og trenge mer hjelp av læreren - noe som fort kan bli til stor ulempe for de andre elevene. Er det i tillegg et flertall av elever som sliter, vil det bli nødvendig å terpe på ting man egentlig skal kunne fra før av - noe som fører til at de gjennomsnittlige/flinke elevene ikke lærer det de skal.

Man kan selvsagt bli flinkere til å snakke/forstå norsk av å høre/bruke det mest mulig, men det er ikke riktig at det skal gå på bekostning av andres læring

Først må jeg bare påpeke at eksempelet ditt ble litt morsomt fordi navnet mitt er Ida - og jeg har alltid vært dårlig på deling

Jeg skjønner at oppdeling av klasser har sine fordeler, og det er bra det funket for deg. Jeg vet ikke, kanskje det bare er jeg som absolutt ikke hadde likt å bli luket ut av klassen på grunn av mine mangler på kunnskaper. Men jeg liker uansett ikke konseptet med å dele opp klasser, fordi jeg syns det er et steg i feil retning. Hvis man syns det er greit å dele folk etter kunnskap, så blir det kanskje lettere å begynne å godta egne skoler for de dumme og for de smarte, for de norske og de fremmedspråklige, og det syns jeg er feil.

Da syns jeg heller at tiltak som flere lærere per elev (selv om jeg skjønner at det er vanskelig når det er mangel på lærere) er et bedre tiltak. Jeg tror også det å ha en time etter skolen hvor eleven gjør lekser selvstendig - men med tilbud om hjelp fra en lærer - er noe som kan bidra til å viske ut kunnskapskløften uten at vi trenger å gjøre så store skiller mellom folk. Altså at alle kan være en del av en felles klasse, men samtidig få den hjelpen de trenger, selv om det innebærer mange utfordringer.

Det kommer også litt an på hva TS mener med at klasser skal deles inn etter kunnskap. Jeg er tilbøyelig til å godta at hver enkelt klasse har ulike nivåer (som du nevner, men én spesialgruppe for matte og én for engelsk), men ikke at alle de "dumme" blir puttet i en klasse mens de "smarte" er i en annen, slik at det blir tydelige skiller. Da jeg leste førsteinnlegget tolket jeg det som at TS mente at vi kan ha en A-, B- og C-klasse, hvor f.eks A er de smarteste og C er de dummeste. Det syns jeg i så fall er synd, for da er sjansen stor for at vennegjenger dannes innenfor den klasse du er i, og at du dermed aldri kan få utfordret deg selv fordi vennene dine er like dumme eller smarte som deg selv. Å ha spesialgrupper i hvert enkelt fag, samtidig som man har andre fag sammen, er noe annet. Det er mulig jeg tolket TS feil i denne sammenhengen.