Innlegges på psykiatrisk

[AnonymBruker]

Jeg vet at de fleste som innlegges er en fare for seg selv eller andre, eller har alvorlige personlighetsforstyrrelser eller depresjoner, eller psykoser osv.

Men går det ann å innlegges hvis det ikke er et så alvorlig tilfelle?

Hvis noen sliter med selvskading, uten at det er noe særlig alvorlig, men at personen sliter med å slutte. Og er ganske deprimert, men IKKE suicidal. Og hvis personen har bra tider av og til, og kanskje er den som fungerer best, samtidig som det er noen dager h*n bare ikke takler å gjøre noe som helst.

Eller hvordan er det egentlig?

Og hvordan kan egentlig de hjelpe?

[Inger88]

Hei!

Viss det er deg selv du prater om, først vill jeg bare si at jeg skjønner at det er vanskelig for deg, selv om jeg ikke vet akkurat hvordan du har det. Vill anbefale deg å kontakte fastlegen din som kan henvise deg videre til psykolog. Det hjelper utrolig å ha noen å snakke med som kan hjelpe en til å gjøre de forandringene som trengs. Så kan du sammen med psykologen din vurdere om en innleggelse kan være nyttig for deg. Men til syvende og sist er det du som må gjøre jobben, men du kan få hjelp og støtte. Du må ikke tenke at det sikkert ikke er alvorlig nok, for har du det j****g så er det alvorlig nok. Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest Bomullsdott]

Legges du inn på psykiatrisk avdeling, skal tilfelle ditt være særdeles alvorlig.

Det fins veldig mange alvorlig deprimerte mennesker, men de færreste av dem blir lagt inn. Har du derimot hatt et seriøst selvmordsforsøk eller kuttet deg så dypt at du mistet flere liter blod, kan det være du blir lagt inn.

Men det er ikke stor kapasitet på psykiatriske sykehus, derfor tar de bare inn de aller mest "nødvendige". Vanligvis er det tvangsinnleggelse, og det er sjelden man kan bestemme selv om man får legges inn eller ei, det blir vurdert nøye av psykolog/psykiater.

I første omgang må du oppsøke hjelp for problemene dine via fastlege eller liknende.

[Perle123]

Vi mennesker reagerer så forskjellig, så en ting som er veldig alvorlig for en person, trenger ikke være så alvorlig for en annen. Det er viktig å lytte til seg selv og be om hjelp når man føler behov for det. Det er ingen som har større eller mindre rett til innleggelse, om man selv føler at ting blir for vanskelig å takle alene, skal man ta imot all hjelp man kan få.

Jeg har selv vært innlagt en gang, og det var en positiv erfaring. Jeg var til en viss grad til fare for meg selv, men i langt mindre grad enn mange andre som var innlagt. Var der i tre mnd og lærte mye på den tiden jeg var der. Nå står jeg sterkere på dårigere dager da jeg har fått med meg en del "redskap" til å håndtere dem.

Da jeg var innlagt hadde vi fast timeplan med foskjellige aktiviteter og grupper. Timeplanen var lagt opp slik at man skulle lære en del ting som feks avspenning, mindfullness og trene riktig. Noen ganger hadde vi også undervisning om feks depresjon, selvskading osv. De har også flinke leger som vurderer en evt medisinering.

Snakk med fastelegen el psykolog så kan de hjelpe til med å vurdere hva som er best behandling. Er ikke alle som har like mye igjen for innleggelse. Kanskje behandling i poliklinikk kan være et bedre alternativ.

[AnonymBruker]

Du har noe som heter avlastning også. Da legges du inn på en avdeling for inntil to uker og det er bemanning der hele døgnet, men ikke aktiv behandling. P77 (Pilestredet 77) i Oslo er et slikt sted og du kan få henvisning dit via DPS.

[AnonymBruker]

Legges du inn på psykiatrisk avdeling, skal tilfelle ditt være særdeles alvorlig.

Det fins veldig mange alvorlig deprimerte mennesker, men de færreste av dem blir lagt inn. Har du derimot hatt et seriøst selvmordsforsøk eller kuttet deg så dypt at du mistet flere liter blod, kan det være du blir lagt inn.

Men det er ikke stor kapasitet på psykiatriske sykehus, derfor tar de bare inn de aller mest "nødvendige". Vanligvis er det tvangsinnleggelse, og det er sjelden man kan bestemme selv om man får legges inn eller ei, det blir vurdert nøye av psykolog/psykiater.

Oj, her trengs det en klargjøring. For det første må vi skille mellom akuttinnleggelser på akuttpsykiatrisk avdeling på sykehus og planlagte innleggelser på DPS f.eks. Det stemmer at det på akuttavdelinger kun legges inn de aller sykeste, og det skal være veldig akutt. Men mange av disse innleggelsene er også frivillige, bare så det er sagt.

Så har man innleggelser på Distriktpsykiatriske sentre, hvor man kan søkes via fastlege. Da trenger ikke situasjonen å være så akutt, man legges inn frivillig og det er åpne avdelinger (mulig det fins noen av disse avdelingene som er lukkede, men det er hvertfall ikke det vanlige). Da skal man fortsatt ha det dårlig psykisk og tap av normalfunksjon, og det man kan tas i mot der hvis man tenker at det ikke hjelper med polikliniske samtaler akkurat nå. Det er mao. ikke et sted hvor man kan få mer intensiv behandling i seg selv, men noe som gjøres hvis man har en spesielt dårlig periode som gjør at det er vanskelig å fungere hjemme.

Til ts, så ville jeg diskutert dette med fastlegen din. Han/hun bør vite hva som skal gjøres og om det er riktig å tenke på innleggelse.

[AnonymBruker]

Du har noe som heter avlastning også. Da legges du inn på en avdeling for inntil to uker og det er bemanning der hele døgnet, men ikke aktiv behandling. P77 (Pilestredet 77) i Oslo er et slikt sted og du kan få henvisning dit via DPS.

Det heter forresten døgnrehabilitering.

[Gjest uAnonymBruker]

Du ber bare legen din sende en henvisning til døgnenheten, eller du kan fylle ut en søknad, da tar de deg inn om de har plass. Jeg skal inn i to måneder om ikke så lenge, da har jeg stått på venteliste i ca to måneder, og jeg er ikke til fare for hverken meg selv eller andre.

[Gjest Wanted]

Du behøver ikke å bli tvangsinnlagt, med mindre det er helt klart at du står i fare for å drepe deg selv eller ødelegge helsa di på det mest brutale.

Men du kan bli ilagt tvungen observasjon (tatt fra notatene mine, så unnskyld rotet):

Tvungen observasjon

legen som foretar personlig undersøkelse etter § 3-1 eller den faglig ansvarlige i det psykiske helsevesenet, kan være i tvil om vilkårene omtalt ovenfor for tvungent psykisk helsevern er oppfylt; det er tvil om pas har en alvorlig sinnslidelse, eller om det er nødvendig med tvungent psykisk helsevern. Dersom lege anser at videre undersøkelse er nødvendig for å klarlegge dette, kan han bestemme tvungen observasjon i inntil 10 dager. Hensikt er å bringe på det rene om vilkårene er oppfylt for tvungen innleggelse. Observasjonene må foregå på godkjent institusjon, jf phlsvl § 3-2, og det må tas hensyn til bestemte prosedyrer som følger av bestemmelsen.

Av phlsvl § 3-2 går det nærmere fram hvilke vilkår som må være oppfylt for å bestemme tvungen observasjon. Vilkårene er de samme syv som omtalt ovenfor for å bestemme tvungent psykisk helsevern, med ett unntak: ved tvungen observasjon er det ikke nødvendig å konstatere at pas alvorlig sinnslidelse og nødvendig behov for psykisk helsevern for å hindre at pas pga sinnslidelsen enten a) får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b) utgjør trussel for eget eller andres liv og helse. Det er nok at det er «overveiende sannsynlig» at pas er i denne tilstanden.

[Gjest Wanted]

Her er vilkårene for tvungent psykisk helsevern:

bestemte kumulative vilkår må være oppfylt for å bestemme tvungent psykisk helsevern, jf lovens § 3-3.

for det første må frivillig psykisk helsevern først være forsøkt, uten at det har ført fram, eller det må være vurdert som åpenbart formålsløst å forsøke det.

For det andre må pas være undersøkt av to leger, hvorav én skal være uavhengig av institusjonen det er aktuelt å legge inn pasienten.

3. personen må ha alvorlig sinnslidelse. Med alvorlig sinnslidelse menes i utgangspunktet psykoser.

Men også alvorlige karakteravvik som medfører tap av mestrings-og realitetsvurderingsevne, kan falle inn under begrepet. Nærmere om dette begrep og tilleggsvilkårene i bestemmelsene, vises til Ot prp nr 11 (1998-99) s 76-81.

4. behandling må anses som nødvendig for å hindre at vedkommende pga sinnslidelsen enten a) får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, elelr det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær fremtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b) utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv og helse.

5. tvungent psykisk helsevern kan bare gjennomføres dersom ansvarlig institusjon faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende pasient tilfredsstillende behandling og omsorg. Det må altså tilbys pas kvalitativt noe annet og mer enn bare frihetsberøvelse og kontroll.

6. pas må ha fått anledning til å uttale seg om hva hun/han selv mener om tvangsinnleggelse.

7. må være slik at psykisk helsevern «etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han el hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv og helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.» det må altså være et rimelig forhold mellom nytte og belastning ved tvangsinngrepet.

Når alle vilkårene er oppfylt samtidig, kan det utøves tvungent psykisk helsevern.

Forut for en tvangsinnleggelse skal pas være undersøkt av lege som ikke er en del av systemet der pas blir innlagt, for å vurdere om vilkår for tv.innleggelse er tilstede. Tvang kan ikke etableres uten at legen først personlig har undersøkt personen. Legen som foretar undersøkelse, skal gi skriftlig uttalelse.

Om nødvendig kan også denne undersøkelsen gjennomføres ved tvang (phlsvl § 3-1). dersom det foreligger behov for undersøkelse, men vedkommende unndrar seg dette, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra en «annen offentlig myndighet» elelr fra vedkommendes «nærmeste pårørende», vedta at det skal foretas personlig undersøkelse hos lege for å bringe på det rene om lovens vilkår er oppfylt. Vedkommende kan da avhentes og undersøkes med tvang og bistand fra annen offentlig myndighet.

[Gjest uAnonymBruker]

Det er mye bedre å legge seg inn frivillig før det går så langt at du må hentes med tvang, for det er søren meg ikke noe hyggelig.

[Gjest Wanted]

Det er mye bedre å legge seg inn frivillig før det går så langt at du må hentes med tvang, for det er søren meg ikke noe hyggelig.

De som er innen kategorien der tvang overveies, er vel også ofte de som ikke legger seg inn frivillig.

[Gjest uAnonymBruker]

De som er innen kategorien der tvang overveies, er vel også ofte de som ikke legger seg inn frivillig.

Det er nok sant. I mitt tilfelle visste jeg ikke engang at det var en mulighet, hadde ikke vært snakk om noen form for innleggelsesmuligheter før de plutselig stod på døra mi.

[Gjest Wanted]

Det er nok sant. I mitt tilfelle visste jeg ikke engang at det var en mulighet, hadde ikke vært snakk om noen form for innleggelsesmuligheter før de plutselig stod på døra mi.

Du har min dypeste empati. Må ha vært helt forferdelig.

Dette er jo egentlig et brudd på loven. Pasient skal informeres om evt tvangsinnlegging og tilbys frivillig først.

Det er nok dessverre slik at det er mye grums ennå innen psykiatrien. Det er en skam og et brudd på menneskets integritet og verdighet.

[Gjest NozMonster]

Oj, her trengs det en klargjøring. For det første må vi skille mellom akuttinnleggelser på akuttpsykiatrisk avdeling på sykehus og planlagte innleggelser på DPS f.eks. Det stemmer at det på akuttavdelinger kun legges inn de aller sykeste, og det skal være veldig akutt. Men mange av disse innleggelsene er også frivillige, bare så det er sagt.

Så har man innleggelser på Distriktpsykiatriske sentre, hvor man kan søkes via fastlege. Da trenger ikke situasjonen å være så akutt, man legges inn frivillig og det er åpne avdelinger (mulig det fins noen av disse avdelingene som er lukkede, men det er hvertfall ikke det vanlige). Da skal man fortsatt ha det dårlig psykisk og tap av normalfunksjon, og det man kan tas i mot der hvis man tenker at det ikke hjelper med polikliniske samtaler akkurat nå. Det er mao. ikke et sted hvor man kan få mer intensiv behandling i seg selv, men noe som gjøres hvis man har en spesielt dårlig periode som gjør at det er vanskelig å fungere hjemme.

Til ts, så ville jeg diskutert dette med fastlegen din. Han/hun bør vite hva som skal gjøres og om det er riktig å tenke på innleggelse.

enig i denne! i et av de første svarene som ts har fått her, hvor ts lurte på om h*n er syk nok for at om man legges inn så må man være en fare for seg selv og andre... - dette gjelder Kun på akutten! lukket avdeling!

altså- de som er en fare for seg selv eller andre, kommer på lukket akuttmotak!

men det finnes maaange andre avdelinger ts!

og det finnes rom for selvskadere på psykriatriske sykehus!

det vet jeg!!

det finnes bla a åpne avdelinger for mye av terapien foregår i grupper og et par timer samtaler alene med behandler.

men første steg uansett- er gjennom fastlegen din!

[Gjest uAnonymBruker]

Du har min dypeste empati. Må ha vært helt forferdelig.

Dette er jo egentlig et brudd på loven. Pasient skal informeres om evt tvangsinnlegging og tilbys frivillig først.

Det er nok dessverre slik at det er mye grums ennå innen psykiatrien. Det er en skam og et brudd på menneskets integritet og verdighet.

Takk

Det var en dritskummel opplevelse, så denne gangen legger jeg meg inn frivillig

Men det kan godt hende at de spurte på sykehuset da jeg kom dit om jeg ville legge meg inn frivillig. Men da var jeg allerede så redd og oppløst i tårer og tusen tanker at jeg ikke kunne gjøre rede for noe.

[AnonymBruker]

Du har min dypeste empati. Må ha vært helt forferdelig.

Dette er jo egentlig et brudd på loven. Pasient skal informeres om evt tvangsinnlegging og tilbys frivillig først.

Det er nok dessverre slik at det er mye grums ennå innen psykiatrien. Det er en skam og et brudd på menneskets integritet og verdighet.

Du tar feil. Det er for det første forskjell på en tvangsinnleggelse og en tvungen legeundersøkelse. Dersom pasienten ikke vil la seg undersøke, kan kommunelegen utstede begjæring om tvungen legeundersøkelse, og en lege kan da undersøke pasienten mot sin vilje, med formål å avklare om det er grunnlag for en innleggelse med tvang. Pasienten skal selvsagt informeres om hva som skjer underveis, men det er ikke plikt til å varsle om at legen kommer for å gjøre en undersøkelse på forhånd. Det er imidlertid en fordel, fordi mange mennesker vil la seg undersøke frivillig når det kommer til stykket, noe som er å foretrekke.

Så har man dette med at frivillighet skal være forsøkt, hvis mulig. Men om pasienten vurderes å ikke være samtykkekompetent, f.eks. pga. en alvorlig sinnslidelse (gjelder hovedsaklig psykotiske, men også noen få andre grupper), og man ikke kan regne med at personen selv klarer å vurdere hva som ligger i en frivillig innleggelse, skal personen legges inn til tvungen observasjon/tvungent vern. Dette handler også om at noen personer kan finne på å skrive seg ut med en gang de kommer inn, hvis det er en frivillig innleggelse, og det skal ekstremt mye til for å holde igjen en person som er frivillig innlagt. Er personen f.eks. manisk, kan ikke pasienten sies å være samtykkekompetent, og skal følgelig ikke legges inn frivillig selv om personen selv gir sitt ja til innleggelse.

[Gjest Wanted]

Du tar feil. Det er for det første forskjell på en tvangsinnleggelse og en tvungen legeundersøkelse. Dersom pasienten ikke vil la seg undersøke, kan kommunelegen utstede begjæring om tvungen legeundersøkelse, og en lege kan da undersøke pasienten mot sin vilje, med formål å avklare om det er grunnlag for en innleggelse med tvang. Pasienten skal selvsagt informeres om hva som skjer underveis, men det er ikke plikt til å varsle om at legen kommer for å gjøre en undersøkelse på forhånd. Det er imidlertid en fordel, fordi mange mennesker vil la seg undersøke frivillig når det kommer til stykket, noe som er å foretrekke.

Så har man dette med at frivillighet skal være forsøkt, hvis mulig. Men om pasienten vurderes å ikke være samtykkekompetent, f.eks. pga. en alvorlig sinnslidelse (gjelder hovedsaklig psykotiske, men også noen få andre grupper), og man ikke kan regne med at personen selv klarer å vurdere hva som ligger i en frivillig innleggelse, skal personen legges inn til tvungen observasjon/tvungent vern. Dette handler også om at noen personer kan finne på å skrive seg ut med en gang de kommer inn, hvis det er en frivillig innleggelse, og det skal ekstremt mye til for å holde igjen en person som er frivillig innlagt. Er personen f.eks. manisk, kan ikke pasienten sies å være samtykkekompetent, og skal følgelig ikke legges inn frivillig selv om personen selv gir sitt ja til innleggelse.

Du har helt rett.

Mulig jeg ordla meg på en uforståelig måte, men jeg snakket om selve tvangsinnleggelsen, ikke legeundersøkelsen.