Forventer jeg for mye av henne?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en veldig tøff barndom, og hadde til tider et ubalansert forhold til en venninne der hun var en stor støtte for meg. Dette var tøft for henne, når hun var såpass ung og uerfaren i livet.

Etter at jeg ble bevisst på dette, og i tillegg har blitt litt eldre og har det bedre generelt, så har dette forholdet blitt rimelig balansert. Hun bruker fortsatt meg lite til støtte, men det er fordi hun har kjæreste og en trygg, fin familie når ting er tungt. Jeg klager sjeldent til henne, og de gangene jeg vil ha råd, så spør jeg om ting som man bør spørre venninner om: gutter og lesing til eksamen og venninneproblemer. Vi er bestevenner, og begge er "enige" om at vi er de beste venninnene vi har osv.. Altså, jeg gir henne masse jeg også, det er ikke et forhold der jeg kun tar. (jeg går også til psykolog, noe som selvsagt hjelper litt, sånn at jeg slipper å ta opp alt det "store" med henne)

Nå har jeg det ganske tungt, ikke som i deprimert, men har hatt et par tunge dager nå. Prøvde å ringe henne, men hun var på jobb. Sendte en melding litt senere på kvelden der jeg skrev at jeg gjerne ville snakke litt med henne, og på en ydmyk måte fortalte henne at jeg føler meg litt ensom(men skrev også at kommer til å gå over). Etter en liten stund sendte jeg en melding der jeg skrev at jeg er så redd for å være negativ for tiden, og at jeg helst ville trukket tilbake meldingen. Hun svarte ikke på noen av dem, og kjenner jeg henne rett så hører jeg ikke fra henne i dagene fremover heller.

Er dette for mye å kreve av en venninne? Jeg er så redd for å legge for mye press på henne, og jeg skjønner at det er vanskelig for henne at hun er den viktigste tryggheten jeg har i livet, men jeg er tross alt mest positiv for tiden. Jeg har det generelt veldig bra, og vi har veldig sjeldent negative stunder sammen. Nå har jeg dårlig samvittighet ovenfor henne, da jeg vet hun har eksamen om to uker, og jeg vil ikke være en byrde for henne.

Jeg synes det er så vanskelig å vite hva som er greit i relasjonene mine. Jeg er så moden på så veldig mange områder i livet, men akkurat når det kommer til det sosiale så henger jeg litt etter, da barndommen handlet mer om andre ting enn det å være barn og det som følger med det.

Noen?

[Gjest badeand1]

Syns ikke du krever noe. Ei venninne burde stille opp når du spør om dere kan snakke sammen. Ihvertfall svare på meldingene du sendte.

Syns hun er en dårlig venninne.

[aphelion]

Jeg skjønner både henne og deg

Jeg hadde en venninne jeg lente meg veldig på under skilsmissen min. Hun var en enorm støtte for meg. Så mye at jeg egentlig vet at det var litt for mye. Spesielt fordi hun var venner med oss begge.

Vi er fortsatt gode venner, og vi snakker om det aller meste, men det som er av tøffe tak nå (mange år etter skilsmissen) tar jeg ikke med henne. Jeg føler bare at hun gav så mye at selv om det er mange år siden, har jeg overforbrukt henne, og at vårt samvær skal være hyggelig. Uten at det betyr at det er overfladisk.

Jeg ville ventet litt om jeg var deg. Det kan være mange grunner til at man ikke svarer på meldinger. Men hvis det er sånn at hun trekker seg litt tilbake når du trenger henne på den måten, ville jeg tatt det som et uttrykk for at hun ikke har det som skal til akkurat nå. Sånn er det noen ganger.