Han slo, men jeg er sikker han ikke kommer til å gjøre det igjen!

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen godt over et år nå, vi er forsatt like forelska og glad i hverandre som det vi var fra dag en.

Men på lørdag skjedde det utenklige, vi bestemte oss for en bytur sammen med hotell opphold og store mengder alkohol.

Vi har det det helt fantastisk sammen og jeg prøvde å være en litt kul kjæreste og foreslo strippeklubb.

etter noen timer på strippeklubb og store mengder alkohol dro vi tilbake til hotellet, på vei til hotellet bestemmer min kjæreste seg for at det ville være morsomt å spør ei prostituert om å være med på trekant, men da så jeg svart. Jeg ble illsint og kasta en pizza etter han, løp avgårde og satt med i et hjørnet!

Han kom løpende etter og der sto vi å kjefta hverandre huden full, men plutslig så klapper han til meg og går sin vei.

jeg sitter da helt alene i en storby, aleneog livredd. Etter noen tlf samtaler frem og tilbake så kom han tilake for å hente meg (kunne ikke veien selv)!

på hotellet rommet forsatte hele sernarioet, han kjefta og jeg kjefta, mye stygt ble sagt av begge to. Men plutslig sto han der og dunka hodet mitt i veggen og tok kverlertak på meg, løfta meg opp og rista meg. jeg ville bare dø den kvelden, jeg var redd og følte meg heelt alene (har blitt utsatt for myeeee vold som liten), jeg ville bare dra, men han holdt meg fast, jeg er glad for det nå for jeg kjenner ikke noen der vi var og ville kanskje havna i voldtekt statstikken. Dagen etter kom tårene, han angrer bittert og er helt fra seg, men jeg har egentlig ikke noe sympati for han. Han sier at han elsker meg og at ingen har fått han så sint før, men prøvde å forklare at uannset hvor sint han ble så valgte han selv å ty til vold og at jeg ba aldri han om å slå.

Jeg kjenner han jo, jeg vet jo at han kanskje aldri vile gjort det om han ikke drakk de mengdene med alkohol. Nå har han lovt og bestemte seg for å aldri drikke igjen, på eget intativ, ikke noe jeg krever!

lurer egentlig ikke på noe, men ville bare skrive litt og få sortert tankene mine. Kom gjerne med inspill, vet at jeg egentlig skulle ha pakka tingene mine og dratt min vei, men jeg får ikke meg selv til å gjøre det.

[chikako]

Du vet ingenting om hvorvidt han kommer til å slå deg igjen, men det at han allerede har gjort det en gang tyder på at det faktisk kan skje igjen. Dette virker som et usunt forhold, ikke bare fordi han har slått deg. Jeg håper du kommer deg vekk fra ham.

[Gjest Regza]

javel, det er 100% ditt valg.

[Viljaa]

Stoler du virkelig såppas på din egen dømmekraft når det du forteller om forholdet er såppas ille? Strippere, trekantforslag som ender i storkrangling og pizzakasting? Høyt alkoholinntak er én ting, men de fleste jeg kjenner har vært overstadig beruset minst én gang i livet, og de går jo ikke rundt og slår folk fordi. Tvert om, av de jeg kjenner er det gjerne de med voldelig fortid som slår igjen på fylla. Om dette ikke allerede er et mønster hos kjæresten din, så kan det fort bli det.

Jeg hadde anmeldt forholdet og gått min vei uten å se meg tilbake. Jeg har såppas selvrespekt og integritet at jeg ikke lar meg bli slått, uavhengig av unnskyldning.

[Sveva]

Jeg er enig med Chikako at dette ikke høres ut som et sunt forhold. Min umiddelbare tanke var: Vær så snill, kom deg bort ...

Og jeg vet at "å bare gå" kan være lettere sagt enn gjort.

Men han har slått, tatt kvelertak, ristet deg osv èn gang nå - er det noe en kjæreste skal gjøre med deg??? Han er i stand til det, så da kan han like gjerne gjøre det igjen - tenker jeg.

[AnonymBruker]

Ts her..

Jeg har en gang tideligere gått ut av forhold pga vold, men dette her var ikke det samme. Han har aldri tatt i meg i sinne før, vi har aldri krangla på denne måten heller.

strippe klubb var vi på for morroskyld, jeg som foreslo det!

Han har aldri slått før, hverken meg eller andre ha har vært i forhold til. Jeg vet at det sitter damer på krisesenter idag som kanskje tenkte på samme måte som jeg gjør nå, første gang de ble utsatt for det, men ville det vært dumt å gi det en ny sjanse og heller gå om det gjentar seg?

[chikako]

Han har ikke slått før, men han har gjort det nå! Han HAR slått deg, han HAR tatt i deg i sinne. Det er opp til deg om du vil la det bli med den ene gangen og komme deg vekk eller bli og risikere at han skader deg enda mer.

[Gjest SnowLeopard]

Jeg kan bare snakke for meg selv. Var sammen med "verdens snilleste, herligste, mest fantastiske...." mann, og han slo meg ved en anledning. Selvsagt ville han ikke gjøre det igjen, tenkte jeg.

Hvor dum kan man være, tenkte jeg til syvende og sist - der jeg lå på legevakten med brukket kjeve etter nok et slag, et av mange etter "første gang". Har man først slått, er terskelen lavere for at det skjer igjen, uansett om man er kvinne eller mann - mener jeg.

[Gjest Spinell]

Jeg synes det virker som du unnskylder oppførselen hans, og legger skyld på deg selv, TS.

Ingen av oss kan vite om det kommer til å skje igjen eller ikke, om angeren hans medfører at han aldri kommer til å gjøre liknende ting eller ei. Det er lett å være full av anger dagen derpå. Love at man aldri skal drikke igjen eller aldri legge hånd på noen igjen. Når episoden er kommet på avstand er det noen som holder det de har lovet og noen som slett ikke gjør det.

Jeg synes ikke det virker som noe sunt forhold, jeg heller.

[Gjest like barn]

Vold avler vold; du sier selv TS at du har vokst opp med familievold og har med det lært at dette er en måte å oppføre seg på, og å løse konflikter på – det er velkjent at man repeterer atferd man er vant til.

Forklaringen ligger i bevissthetens grensesnitt og at fordi hjernens prosesser er utilgjengelige, har voldsutsatte ikke mulighet til å gå før hjernene deres er klare for det og tilstanden lar seg ikke framtvinge.

Følelseslivet lærer at den kjærligheten de kan vente seg ikke er ubetinget, de må fortjene kjærlighet gjennom spesifikk, men likevel tidvis uforutsigbar adferd, og jo lengre dette mønstret får sette seg fast jo mer overbevist blir følelseslivet om at kjærlighet er underkastelse og i høyeste grad betinget.

Et liv med en voldelig mann kan oppleves som trygt fordi kvinnene har årevis med trening i å omgås voldelige personer. De kjenner mønsteret. De vet hva som kommer. De vet hva de skal gjøre, ikke skal gjøre, bør gjøre og ikke bør gjøre. De vet hva som utløser slagene, men de vet også at unnskyldningene kommer – at det vil vanke ros, nærhet, “kjærlighet” som en direkte følge av volden.

Dette handler mest om å søke trygghet og lykke, men TS vet ikke andre steder å lete enn blant det som kan gjenkjennes. Det er dette livet TS til en viss grad føler at en mestrer gjennom årelang trening i å tolke signaler og stemninger. Bare at denne gangen vil det gå bedre.

Så egentlig er det ikke så rart at noen blir redd og stikker når de møter en snill ikke-voldelig potensiell partner, det er nemlig skummelt. En vet ikke hvordan de skal tolke signalene for man kjenner dem ikke. En blir usikker og preges av det mønseret som har limt seg fast, og er ikke vi alle slik at vi gjerne trekkes mot mennesker vi føler vi kjenner og forstår, og som vi får en opplevelse av trygghet sammen med?

[DesiGirl1988]

Kom deg ut av dette forholdet, jeg forstår at det er vanskelig å gå fra han, men jo mer du venter, jo verre blir det å gå fra han. Jeg snakker ut ifra erfaring, det tok meg 5 år for å komme meg vekk fra en voldlig forhold, og da var jeg helt ødelagt.

Han kan slå igjen, uansett unnskyldning, ingen skal slå deg!!!

Du bestemmer hva du gjør, men jeg hadde gått!

Ikke ødelegg livet ditt.

[AnonymBruker]

Høres ut som om du tiltrekkes av denne type mannfolk. Om du går ut av forholdet finner du nok bare en ny.

[Gjest Madelene1]

Jeg og samboer har vært sammen godt over et år nå, vi er forsatt like forelska og glad i hverandre som det vi var fra dag en.

Men på lørdag skjedde det utenklige, vi bestemte oss for en bytur sammen med hotell opphold og store mengder alkohol.

Vi har det det helt fantastisk sammen og jeg prøvde å være en litt kul kjæreste og foreslo strippeklubb.

etter noen timer på strippeklubb og store mengder alkohol dro vi tilbake til hotellet, på vei til hotellet bestemmer min kjæreste seg for at det ville være morsomt å spør ei prostituert om å være med på trekant, men da så jeg svart. Jeg ble illsint og kasta en pizza etter han, løp avgårde og satt med i et hjørnet!

Han kom løpende etter og der sto vi å kjefta hverandre huden full, men plutslig så klapper han til meg og går sin vei.

jeg sitter da helt alene i en storby, aleneog livredd. Etter noen tlf samtaler frem og tilbake så kom han tilake for å hente meg (kunne ikke veien selv)!

på hotellet rommet forsatte hele sernarioet, han kjefta og jeg kjefta, mye stygt ble sagt av begge to. Men plutslig sto han der og dunka hodet mitt i veggen og tok kverlertak på meg, løfta meg opp og rista meg. jeg ville bare dø den kvelden, jeg var redd og følte meg heelt alene (har blitt utsatt for myeeee vold som liten), jeg ville bare dra, men han holdt meg fast, jeg er glad for det nå for jeg kjenner ikke noen der vi var og ville kanskje havna i voldtekt statstikken. Dagen etter kom tårene, han angrer bittert og er helt fra seg, men jeg har egentlig ikke noe sympati for han. Han sier at han elsker meg og at ingen har fått han så sint før, men prøvde å forklare at uannset hvor sint han ble så valgte han selv å ty til vold og at jeg ba aldri han om å slå.

Jeg kjenner han jo, jeg vet jo at han kanskje aldri vile gjort det om han ikke drakk de mengdene med alkohol. Nå har han lovt og bestemte seg for å aldri drikke igjen, på eget intativ, ikke noe jeg krever!

lurer egentlig ikke på noe, men ville bare skrive litt og få sortert tankene mine. Kom gjerne med inspill, vet at jeg egentlig skulle ha pakka tingene mine og dratt min vei, men jeg får ikke meg selv til å gjøre det.

Du burde komme deg bort fra han.

Jeg har vært i et voldelig forhold, og for å si det sånn, så kommer nok ikke dette til å være den eneste gangen han slår deg.

Lykke lykke til.

[Nuttapia]

Han slo deg, og du sier at du selv ikke har sympati for ham.

Hvordan skal du bygge et forhold på det grunnlaget? Reis bort, iallfall for et par uker. Oppsøk andre som har vært i samme situasjon. Sorter tankene dine, som du sier, og få annen input. Kontakt lege og få sykemelding, få hjelp på krisesenteret selvom du føler at det kanskje "ikke betyr så mye".

Han må se konsekvensen av sin oppførsel. Nå du ikke drar, så skjønner han at han er tilgitt, derfor blir terskelen lavere og lavere.

Lykke til

[AnonymBruker]

Det vil nok aldri skje igjen, så lenge du føyer deg etter han og ikke krangler med han. Du har ingen som helst anelse om hva som trigger han, og du har ingen som helst garanti for at dette aldri vil skje igjen. Du kan risikere å si noe til han en dag som får han til å gå til angrep, og ønsker du virkelig å leve med en sånn usikkerhet?

Det er noe med enkelte kvinner som går fra et voldelig forhold, men som havner inn i et nytt et. Du må verdsette deg selv høyere, for en slik behandling en gang hadde vært mer enn nok for meg.

Det er også dumt å legge skylden på alkoholen, og selv om han slutter å drikke vil sinne hans ligge latent likevel. Jeg tror at på et eller annet tidspunkt vil du trigge han igjen, og da smeller det igjen. Om du da ikke bare føyer deg og lar hans tyre alt, for da slipper dere å krangle.

Ta vare på deg selv, for han er egentlig ikke verdt det før han ber om hjelp for sinnet sitt.

[KatteLatte]

Du foreslo strippeklubb for å være en kul kjæreste. Er dette noe du selv hadde lyst til å gå på? Er det mye av dette i forholdet deres, at du gjør ting fordi du vil at han skal være fornøyd? Jeg får et inntrykk av at du er litt for opptatt av å "please" kjæresten din, og dermed blir litt selvoppofrende. Hvis han er vant til dette, at du tøyer dine egne grenser for å tilfredsstille han og være en god kjæreste, så var det kanskje en av grunnene til at han klikka sånn den kvelden når du ikke ville gå med å trekant med en prostituert? Han er vant med at du gjør som han vil, og tåler det ikke når du setter egne grenser.

Dette blir bare spekulasjoner, men du kan jo tenke på det og svare på det om du ønsker. Hvis det stemmer, så er dette forholdet ganske usunt, selv om det ikke er så lett for deg å se det selv. Jeg er ikke det minste i tvil om at jeg vil råde deg til å forlate ham, så fort som fy.

[AnonymBruker]

TS HER

Takk for svar og råd!

At han spurte den prostituerte om å være med på trekant var ment som spør og ikke alvor. Han trodde han var morsom.

Strippeklubb hadde jeg lyst til å reise til for jg har aldri vært på et før, men å sitte der hele kvelden var mer for å være kul, han var også med meg på homsebar før vi dro ned dit, noe kun jeg hadde lyst til.

Jeg er veldig i tvil og redd for at det ska skje igjen og det vet han, har sagt også at jeg ikke kan gå på tå hev itilfelle han klikker igjen for da vil jeg bli ødelagt som menneske. vurderer å reise bort noen dager og få det på avstand, men jeg har ingen jeg kan fortelle dette til. venniner vil bare lage drama og en stor sak ut av det.

nå er han på jobb, han vil at vi bare ska glemme det og legge det bak oss, men jeg har sagt ifra at jeg ikke kan bare glemme, men at vi å jobbe med det her og snakke om det, er ikke lett dette her, føler rådløs til tross for gode råd fra dere.

[AnonymBruker]

Har han fått hjelp? Med tanke at han har opplevd vold i fortiden... Det er noe du bør tenke nøyaktig gjennom. Man vet jo ikke hva som skjer. Hva hvis han drikker igjen? Og dere skal kanskje ha barn sammen? Mulig samlivterapi er noe?

[Lumpelure]

Måten dere behandler hverandre på tilsier at dere ikke er modne nok til å ha et forhold. Vold på toppen - og fullstendig fravær av edruelig refleksjon over tema er bare trist. Jeg gidder ikke gi noe råd du kommer til å ignorere men en gang i fremtiden kommer du til å tenke på dette øyeblikket som et hvor du skulle stoppet opp og valgt anderledes. Jeg håper du da klarer å lære tilstrekkelig til at du ikke går inn i noe tilsvarende igjen.

[AnonymBruker]

Jeg har muligens ett litt annereldes svar enn majoriteten her. Men selv var jeg i ett forhold hvor ekskjæresten min kastet en stol i holdet på meg og senere på kvelden dyttet meg så hardt at jeg slo holdet i gulvet. Dette var i forbindelese med alkohol, og veldig situasjonsbestemt.

Han var sjalu (helt uten grunn), og hisset seg opp da jeg ikke ville snakke mer om det og gikk hjem. I vårt tilfelle utøvet han aldri vold i igjen. Og han hadde aldri gjort det tidligere. Derfor mener jeg i motsetning til de andre her, at det kan finnes tilfeller som ikke gjenspeiler statistikken.

Det som bekymrer meg litt her, er at han har sagt at han ikke skal drikke igjen. Er det fordi slike ting skjer når han er full? I så tilfelle kreves total avstand fra alkohol, noe som er lettere sagt enn gjort i dagens samfunn.