Hoderegning under stress?

[Gjest alille]

Jeg er selv relativt god i matte, med seksere fra R-matten, og A i flere mattefag ved høyere utdanning. Hoderegning er som regel ikke noe problem, og jeg synes ikke familien min har noe å skamme seg over.

Likevel har jeg også opplevd å få jernteppe når jeg har stått i kassa og har måttet regne ut noe i hodet. Ikke alltid en kalkulator hjelper noe særlig heller. Det er ikke selve regninga som er problemet, det er tallene som rett og slett ikke synker inn når jeg har stått 9 timer i kassa og er kanonsliten.

At 100 delt på 2 er 50 vet jeg jo alltid, men i noen situasjoner klarer rett og slett ikke hjernen min å koble sammen at 1 0 0 er 100. Eller at ordet hundre betyr 100. Det blir helt stopp, og jeg sitter bare og tenker "hundre? Delt på to? Hundre? Hva er hundre?". Da hjelper det heller ikke så mye hvis en hjelpsom kunde etterhvert skal komme med sin fremgangsmåte hvis den kræsjer helt med min egen. Det er ikke dumskap, det er å være sliten. Akkurat samme prinsipp som hvis en kunde spør når vi stenger og jeg bare tenker "hæ? stenge? hva da for noe?".

Dette har skjedd meget sjelden (og med litt mer kompliserte regnestykker), men det er forferdelig når det skjer. Men jeg skammer meg ikke, selv om jeg antakeligvis hadde fått visse brukere her til å snu i døren. Uffameg, for et tap.

Samme effekten oppstår når jeg bruker 12 timer en dag på å lese til eksamen i et matematikkfag. Da kan en uskyldig brøkstrek plutselig bli et helvete for meg, og jeg bestemmer meg for at det er nok lesing den dagen (eller på tide med mat!). Dessverre kan jeg ikke ta samme avgjørelse på jobb.

[Gjest zeppelin]

Samme effekten oppstår når jeg bruker 12 timer en dag på å lese til eksamen i et matematikkfag. Da kan en uskyldig brøkstrek plutselig bli et helvete for meg, og jeg bestemmer meg for at det er nok lesing den dagen (eller på tide med mat!). Dessverre kan jeg ikke ta samme avgjørelse på jobb.

Kjenner til den. Leser til eksamen nå. De siste timene har jeg bare sett i matteboken. Det virker som om jo mer jeg leser, desto mer kunnskap blir "dyttet" ut igjen.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du er nedlatende, men jeg blir sjokkert av at verken du eller faren din ser ut til å skjønne at det er mange som får fullstendig dilla av muntlig eksamen og ikke er i nærheten av å fungere optimalt. Muntlig eksamen er en stressituasjon, å legge det til grunn for å påstå at folk "ikke kan regne de enkleste stykker i hodet" er latterlig.

Dette gjelder mange situasjoner! Jeg har en venninne med mastergrad i statsvitenskap og som jobber i det offentlige og hun møtte en autoritetsperson fra den tyske ambassaden som var utrolig nedlatende og var helt tydelig overbevist over at han var flere steg over henne på en hver stige, det være seg økonomisk, faglig eller sosial status. Han spurte henne hva statsministeren i Norge het og hun fikk totalt hetta og klarte overhodet ikke å komme på det (hun er medlem av AP!), men klarte til slutt å stotre frem Jens Stoltenberg samtidig som hun faktisk var livredd for at det var feil, og hodet hennes begynte å surre rundt både Bondevik og Jagland.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke problemer med hoderegning når det er stille og rolig rundt meg, men når jeg snakker med kunder og det er mennesker som bråker rundt meg, da blir det rett og slett vanskelig å konsentrere seg. Om man har en skikkelig kjekk kunde blir det i alle fall håpløst

[AnonymBruker]

Huff, håper jeg aldri faren din som sensor. Jeez.

[Meridian]

Hvis det gjelder mennesker uten slike diagnoser, er det ikke menneskelig å gjøre en slik feil. Når det gjelder enkel matematikk slik som å trekke fra 320 - 220 = 100, så bør man virkelig klare dette med én gang. Hvis man ikke klarer såpass i hodet så vil jeg si jeg lurer på hva det er de har lært, hvorfor har de ikke fått hjelp og hva gjør de da i en slik jobb...

Jeg har selv møtt folk bak butikkdisker som ikke klarer å regne ut 70 + 40... Jeg spurte dem hvor mye 7 + 4 var og personen måtte ta frem kalkulatoren... Da har det gått for langt.

(70 + 40 = 110)

Jeg er selv ikke noe matematikkgeni, jeg hatet matematikk og skjønte ikke bæret. Likevel, enkel hoderegning som ovenfor, er ikke noe problem.

Jeg er veldig flink i matte, men ikke under press! Hadde jeg jobbet i butikk ville jeg bare stolt på kalkulatoren/kassaapparatet, fordi jeg blir så nervøs at jeg ikke klarer å tenke og er redd for å regne feil. Vet det er mange som meg der ute.

Så har vi de som ikke er flinke i matte, men de må da få lov til å jobbe i butikk? Matte trengst i de aller fleste jobber. Å ikke være flink i matte er dårlig grunn til ikke å jobbe! Så lenge de har en kalkulator må de søren meg får lov til å bruke den så de vet det blir rett!

Liker ikke å si dette, men nå ble jeg veldig provosert - du som startet tråden må være dummere i hodet enn en som ikke klarer enkle mattestykker i hodet!

Endret 27. november 2011 av Bølle

[Anglofil]

Jo, det synes jeg fryktelig merkelig.

Det betyr vel bare at du ikke klarer å sette deg inn i vår situasjon.

Jeg er nemlig en av dem som virkelig virkelig får angst av muntligeksamen. Jeg kaster opp, jeg har besvimt, jeg får kjempevondt i magen, jeg klarer omtrent ikke å snakke, ja, i det hele tatt. Det er rett og slett en forferdelig situasjon.

Allikevel, jeg tar nå da en mastergrad i engelsk, jeg skal bli lærer og har aldri hatt noen problemer med å undervise, selv i praksisperioder der 4-5 voksne sitter og vurderer deg, jeg har vært politisk aktiv i lang tid og gått på talerstolen foran 500 mennesker. I det hele tatt, jeg ser på meg selv som en sterk person på mange måter, men det er én ting som er helt forjævlig, unnskyld uttrykket, og det er muntligeksamen.

Angående ts:

Jeg kjenner meg godt igjen i problemstillingen som tas opp her, rett og slett fordi jeg har jobbet i butikk. Jeg var sånn som kunne regne feil ti ganger etter hverandre hvis jeg ble stresset, spesielt hvis du merker at personen du møter egentlig ikke har de høyeste tankene om deg. De oppgavene som jeg da gjorde hver eneste dag så enkelt som bare det plutselig stoppet opp i enkelte situasjoner. Og ja, jeg følte meg ekstremt dum i etterkant.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det betyr vel bare at du ikke klarer å sette deg inn i vår situasjon.

Heller dårlig i hoderegning under press enn å ikke ha empati. Jeg tror du kommer lenger her i verden med sistenevnte...

[Anglofil]

Heller dårlig i hoderegning under press enn å ikke ha empati. Jeg tror du kommer lenger her i verden med sistenevnte...

Ja, jeg er ikke uenig i dette. Samtidig ser jeg ikke helt relevansen til det jeg skrev, hvor jeg kommenterte ift de av oss som sliter med muntligeksamen. Hva jeg ville frem til er at det er naturlig å ikke forstå hva man selv ikke opplever, samtidig så finnes det de av oss som fungerer ganske greit i samfunnet forøvrig og samtidig sliter når det gjelder muntligeksamen.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Liker ikke å si dette, men nå ble jeg veldig provosert - du som startet tråden må være dummere i hodet enn en som ikke klarer enkle mattestykker i hodet!

Hvem er det du sikter til? Den som står som TS av denne tråden, skrev:

Det er da menneskelig å gjøre feil av og til? Har selv dyskalkuli, og det er jammen meg ikke mange typer jobber jeg kan ha hvis jeg skal unngå alt som krever "enkel" regning innimellom.

[Grønt blad]

Man reagerer ulike under stress. At man ikke klarer enkel hoderegning når man blir stressa synes jeg ikke er rart. Og man blir gjerne enda mer stressa av å ikke få til noe som i utgangspunktet er så enkelt. Er man sliten etter en lang dag kan også hjernen spille en et puss. Det er vel helt normalt.

[AnonymBruker]

Hovedsakelig så anser min far det som en skam at man ikke takler muntlig eksamen når man er voksen. Og stryker man, bør man virkelig være skamfull.

Jeg har en tremenning som strøk i noen fag og familien hans snakker ikke om ham mer.

Min bror og jeg er oppdratt til å ikke føre skam over familien og gjør vi det eventuelt dårlig på eksamen (ikke stryk) er det kun vår egen skyld og vi kan ikke legge skylden på noe annet. Da har vi rett og slett ikke pugget nok.

I vår familie ligger det ære i å gjøre det bra på alle eksamener og det vi eventuelt måtte slite med psykisk MÅ legges til side når eksamensdagen er der.

Hardbarka muslimer?