Hoderegning under stress?

[AnonymBruker]

Hvis ansatte i en butikk ikke klarer vanlig hoderegning, hva i all verden gjør de da i en butikk? Jeg blir egentlig litt sjokkert.

Det er da menneskelig å gjøre feil av og til? Har selv dyskalkuli, og det er jammen meg ikke mange typer jobber jeg kan ha hvis jeg skal unngå alt som krever "enkel" regning innimellom.

[Gjest Aliyyah]

Det er da menneskelig å gjøre feil av og til? Har selv dyskalkuli, og det er jammen meg ikke mange typer jobber jeg kan ha hvis jeg skal unngå alt som krever "enkel" regning innimellom.

Hvis det gjelder mennesker uten slike diagnoser, er det ikke menneskelig å gjøre en slik feil. Når det gjelder enkel matematikk slik som å trekke fra 320 - 220 = 100, så bør man virkelig klare dette med én gang. Hvis man ikke klarer såpass i hodet så vil jeg si jeg lurer på hva det er de har lært, hvorfor har de ikke fått hjelp og hva gjør de da i en slik jobb...

Jeg har selv møtt folk bak butikkdisker som ikke klarer å regne ut 70 + 40... Jeg spurte dem hvor mye 7 + 4 var og personen måtte ta frem kalkulatoren... Da har det gått for langt.

(70 + 40 = 110)

Jeg er selv ikke noe matematikkgeni, jeg hatet matematikk og skjønte ikke bæret. Likevel, enkel hoderegning som ovenfor, er ikke noe problem.

[Lykkelitenen]

Lite forsvar der, jeg må selv trekke frem kalkulatoren på jobb innimellom, ikke fordi jeg ikke er god i matte, men fordi man i løpet av en arbeidsdag blir stresset og ofte lettere ør i hodet. Siden man heller ikke vil risikere feil er det bedre å bruke kalkis for å være sikker enn å gamble og risikere å gi fra seg feil. Vekslesvindel blir også mer og mer vanlig, selv på småbeløper og når kunden ombestemmer seg titt og ofte med hva de vil betale med (noe som også skjer ofte, mennesker er ubesluttsome dyr tydeligvis ) blir man en smule stresset. For all del, vanlig hoderegning hører med, men ofte må man sjekke for sikkerhets skyld eller fordi man rett og slett begynner å bli stresset, tung i hodet og det er lov

[Gjest Daenerys]

Det er da menneskelig å gjøre feil av og til? Har selv dyskalkuli, og det er jammen meg ikke mange typer jobber jeg kan ha hvis jeg skal unngå alt som krever "enkel" regning innimellom.

Joda, men når man trykker så feil på kalkulatoren flere ganger blir jeg litt bekymret.

[AnonymBruker]

Hvis det gjelder mennesker uten slike diagnoser, er det ikke menneskelig å gjøre en slik feil. Når det gjelder enkel matematikk slik som å trekke fra 320 - 220 = 100, så bør man virkelig klare dette med én gang. Hvis man ikke klarer såpass i hodet så vil jeg si jeg lurer på hva det er de har lært, hvorfor har de ikke fått hjelp og hva gjør de da i en slik jobb...

Jeg har selv møtt folk bak butikkdisker som ikke klarer å regne ut 70 + 40... Jeg spurte dem hvor mye 7 + 4 var og personen måtte ta frem kalkulatoren... Da har det gått for langt.

(70 + 40 = 110)

Jeg er selv ikke noe matematikkgeni, jeg hatet matematikk og skjønte ikke bæret. Likevel, enkel hoderegning som ovenfor, er ikke noe problem.

Altså. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere dette, men nå må jeg. Tror du virkelig ikke at personen som stod i kassen ikke kan å regne 7+4? Selvsagt kan personen det, men av og til får man FULLSTENDIG jernteppe. Står det i tillegg en sur kunde og venter og kjefter og maser så blir det KUL umulig å regne ut 1+1.

Jeg har hatt samme deltidsjobben i 8 år nå (ved siden av videregående skule og studier). I den jobben arbeider vi med store summer og vi har ikke kasse som regner ut hva vi skal gi tilbake til kunden. Vi må regne på masse rabatter (på kalkis) og forholde oss til mange personer samtidig. I tillegg er det (av natrulig årsaker) flere perioder der vi har opp mot 150 personer i kø, og da MÅ det går fort. Poenget mitt: Jeg er god til å regne i hodet, og har blitt en kløpper til å å finne kjappe "veksle"løsninger. Men, selv om det ikke er like ofte som før, noen ganger stopper det helt opp. Hjernen kobler ut og alt er helt svart. Dette er typisk på en stressende dag med mange kunder, jeg er sliten og ting skal gå fort. Etter en kjapp restart av hjernen og litt regning på kalkis så går det som regel greit igjen. Da sier jeg bare "oi, nå stoppet det helt opp her" eller "her ble rot i systemet gitt" og kundene tar det med godt humør.

Men av og til er det folk som klikker i vinkel eller skal stå og regne for meg på en veldig nedlatende måte. Da blir det enda verre. Så slutt opp med det.

[AnonymBruker]

Joda, men når man trykker så feil på kalkulatoren flere ganger blir jeg litt bekymret.

Hun var sikkert stressa fra før av når hun skjønte at dette var noe hun egentlig burde ha klart å regne ut i hodet. Jeg er slik at når jeg først trykker feil på kalkisen, så trykker jeg ofte feil flere ganger på rad.

[Gjest Aliyyah]

Altså. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere dette, men nå må jeg. Tror du virkelig ikke at personen som stod i kassen ikke kan å regne 7+4? Selvsagt kan personen det, men av og til får man FULLSTENDIG jernteppe. Står det i tillegg en sur kunde og venter og kjefter og maser så blir det KUL umulig å regne ut 1+1.

Men av og til er det folk som klikker i vinkel eller skal stå og regne for meg på en veldig nedlatende måte. Da blir det enda verre. Så slutt opp med det.

Nå har faren min i en rekke år vært sensor for folk oppe i muntlig eksamen i matematikk, studenter som skal bli matematikklærere for grunnskolen, og han er dypt sjokkert over at såpass mange ikke klarer det enkleste av det enkle. Andre sensorer har utdypt det samme- at det er tragisk at såpass mange ikke klarer å regne i hodet selv de enkleste stykker. En av matematikkstudentene, fikk spørsmål om hva halvparten av hundre er. Jeg synes faktisk ikke at man i et slikt tilfelle kan skylde på jernteppe. Det er noe som burde vært indoktrinert for lenge siden.

Det er på en måte enda verre at barn i grunnskolen får lærere som ikke klarer å regne ut 100 delt på 2 i hodet.

Mulig jeg er nedlatende da...men det er faktisk ikke spesielt bra at man ikke klarer å regne ut enkle matematiske stykker i hodet. Hva gjør man hvis man ikke har kalkulator tilgjengelig?

[AnonymBruker]

Mulig jeg er nedlatende da...men det er faktisk ikke spesielt bra at man ikke klarer å regne ut enkle matematiske stykker i hodet. Hva gjør man hvis man ikke har kalkulator tilgjengelig?

Ja, du er nedlatende. Jeg vet at jeg er flink i hoderegning, men hvis det står noen og stirrer på meg og forventer svar på sekundet kan jeg bli stresset av det og svare feil. Når jeg jobbet i klesbutikk hendte det seg dessuten at jeg brukte kalkulator på "opplagte" regnestykker bare for å være på den sikre siden.

[Gjest Aliyyah]

Ja, du er nedlatende. Jeg vet at jeg er flink i hoderegning, men hvis det står noen og stirrer på meg og forventer svar på sekundet kan jeg bli stresset av det og svare feil. Når jeg jobbet i klesbutikk hendte det seg dessuten at jeg brukte kalkulator på "opplagte" regnestykker bare for å være på den sikre siden.

Javel, så kan jeg være nedlatende da. Men jeg kan ikke noe for at jeg synes det er teit å se folk som bruker en kalkulator for de enkleste regnestykker hvis de jobber i en butikk. Jeg forventer faktisk at folk kan regne, like mye som jeg forventer at folk vet noe om varen de skal selge.

Hvis jeg kommer til en butikk hvor dette skjer (at de må bruke kalkulator) så bare snur jeg meg og venter til de blir ferdige. Men jeg går dit aldri igjen.

Når det gjelder hersketeknikker som mange bruker- da mister jeg respekten, rett og slett fordi personen ikke respekterer meg, og da blir jeg nedlatende. Lev med det.

Endret 16. november 2011 av Aliyyah

[Gjest Sunshine23]

Javel, så kan jeg være nedlatende da. Men jeg kan ikke noe for at jeg synes det er teit å se folk som bruker en kalkulator for de enkleste regnestykker hvis de jobber i en butikk. Jeg forventer faktisk at folk kan regne, like mye som jeg forventer at folk vet noe om varen de skal selge.

Hvis jeg kommer til en butikk hvor dette skjer (at de må bruke kalkulator) så bare snur jeg meg og venter til de blir ferdige. Men jeg går dit aldri igjen.

Når det gjelder hersketeknikker som mange bruker- da mister jeg respekten, rett og slett fordi personen ikke respekterer meg, og da blir jeg nedlatende. Lev med det.

jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille at noen velger å bruke kalkulator? Er ikke det bedre enn at de skal regne feil? Jeg synes det er ganske sært å ikke ville dra dit igjen pga en av de ansatte måtte bruke en kalkulator. Krise liksom.

[Gjest Daenerys]

jeg skjønner ikke hvorfor det er så ille at noen velger å bruke kalkulator? Er ikke det bedre enn at de skal regne feil? Jeg synes det er ganske sært å ikke ville dra dit igjen pga en av de ansatte måtte bruke en kalkulator. Krise liksom.

Problemet er ikke å måtte bruke kalkulator, det gjør jeg selv av og til! Problemet er når man sier "320 -100 er jo 220", og de krangler på det etter å ha regnet på kalkulatoren. Jeg fikk 50 kroner, og måtte krangle meg til mine 100 jeg skulle ha, og si "tast 320, trekk fra 220, se hva du får) før den ansatte forstod. Problemet var ikke kalkulatoren dessverre, uten at jeg skal si så mye mer. Det var heller ingen andre kunder i butikken, skyldes ikke stress. Den ansatte kan ha hatt en veldig dårlig dag, men ikke krangle med meg om at du selv har rett før du har dobbeltsjekket..

Så kalkulator er helt ok, men man må nesten kunne bruke den også.

[Gjest Sunshine23]

Problemet er ikke å måtte bruke kalkulator, det gjør jeg selv av og til! Problemet er når man sier "320 -100 er jo 220", og de krangler på det etter å ha regnet på kalkulatoren. Jeg fikk 50 kroner, og måtte krangle meg til mine 100 jeg skulle ha, og si "tast 320, trekk fra 220, se hva du får) før den ansatte forstod. Problemet var ikke kalkulatoren dessverre, uten at jeg skal si så mye mer. Det var heller ingen andre kunder i butikken, skyldes ikke stress. Den ansatte kan ha hatt en veldig dårlig dag, men ikke krangle med meg om at du selv har rett før du har dobbeltsjekket..

Så kalkulator er helt ok, men man må nesten kunne bruke den også.

Okey da misforsto jeg litt.

[Gjest Vampen]

Nå har faren min i en rekke år vært sensor for folk oppe i muntlig eksamen i matematikk, studenter som skal bli matematikklærere for grunnskolen, og han er dypt sjokkert over at såpass mange ikke klarer det enkleste av det enkle. Andre sensorer har utdypt det samme- at det er tragisk at såpass mange ikke klarer å regne i hodet selv de enkleste stykker. En av matematikkstudentene, fikk spørsmål om hva halvparten av hundre er. Jeg synes faktisk ikke at man i et slikt tilfelle kan skylde på jernteppe. Det er noe som burde vært indoktrinert for lenge siden.

Det er på en måte enda verre at barn i grunnskolen får lærere som ikke klarer å regne ut 100 delt på 2 i hodet.

Mulig jeg er nedlatende da...men det er faktisk ikke spesielt bra at man ikke klarer å regne ut enkle matematiske stykker i hodet. Hva gjør man hvis man ikke har kalkulator tilgjengelig?

Jeg vet ikke om du er nedlatende, men jeg blir sjokkert av at verken du eller faren din ser ut til å skjønne at det er mange som får fullstendig dilla av muntlig eksamen og ikke er i nærheten av å fungere optimalt. Muntlig eksamen er en stressituasjon, å legge det til grunn for å påstå at folk "ikke kan regne de enkleste stykker i hodet" er latterlig. Det burde også faren din vite om han var en rutinert sensor. Så, ikke for å være nedlatende, men jeg er med all respekt å melde glad for at jeg aldri har hatt faren din som sensor. Oppegående sensorer er nemlig klar over hva stresset rundt muntlig eksamen gjør med mange.

[Gjest Aliyyah]

Jeg vet ikke om du er nedlatende, men jeg blir sjokkert av at verken du eller faren din ser ut til å skjønne at det er mange som får fullstendig dilla av muntlig eksamen og ikke er i nærheten av å fungere optimalt. Muntlig eksamen er en stressituasjon, å legge det til grunn for å påstå at folk "ikke kan regne de enkleste stykker i hodet" er latterlig. Det burde også faren din vite om han var en rutinert sensor. Så, ikke for å være nedlatende, men jeg er med all respekt å melde glad for at jeg aldri har hatt faren din som sensor. Oppegående sensorer er nemlig klar over hva stresset rundt muntlig eksamen gjør med mange.

Sikkert. Jeg kan vel legge til noe jeg ikke gjorde lenger oppe i tråden, det at dette gjaldt master, og at den matematikkstudenten som ble spurt var 45 år med endel år i skolen på baken...

Når man da IKKE klarer 100 delt på 2, da blir man sjokkert.

Saken er jo den at man skal jo LÆRE bort matematikk til unge og når man da som voksen og lærer ikke klarer enkle matematikkstykker- da skjønner jeg ikke hvorfor man tar en slik utdanning.

Og, det er faktisk en del sensorer som deler min fars meninger- meningene kommer bare ikke så mye til synet i det offentlige.

Apropos det, masterstudenter som er sensorer er de minst oppegående som finnes...

Hvis man forøvrig er nervøs foran eksamen, så er det fordi man ikke kan stoffet godt nok, mener jeg. Kan man stoffet godt nok, så får man ikke jernteppe. Det har jeg merket. En gang jeg var oppe i muntlig, kunne jeg ikke stoffet godt nok og det gikk ikke bra. En annen gang hadde jeg pugget og pugget og pugget og kunne absolutt ALT, og det gikk strålende.

Det til tross for at jeg ikke kan fordra å sitte og face to-tre mennesker som graver og spør om det ene og det andre.

Endret 20. november 2011 av Aliyyah

[Lykkelitenen]

Det stemmer kanskje for deg, men det stemmer absolutt ikke for alle! Jeg fungerer ikke i munntlig okke som, selv i de fagene hvor jeg er sterk og "kan alt" har jeg opplevd å virkelig slite på munntlig. Jeg får gode karakterer, men også beskjed om at jeg er så nervøs og stresset at de blir bekymret for meg. Også opplevd å stryke på eksamen av samme grunn, kunne stoffet, skrev notater i forberedelsestiden på 10 minutter og var så sikker på at jeg skulle klare enn B, minst, men når jeg kom inn til sensor knakk jeg helt sammen og selv det grunnleggende gikk rett vest, tror ikke jeg kunne delt 100 på 2 og fått 50 da for å si det slik...

Vi er ulike og takler press svært ulikt, at noen takler stressende situasjoner dårlig gir ikke andre grunn til å tro dårlig om dem og deres kunnskaper.

Endret 20. november 2011 av Lykkelitenen

[Gjest Vampen]

Sikkert. Jeg kan vel legge til noe jeg ikke gjorde lenger oppe i tråden, det at dette gjaldt master, og at den matematikkstudenten som ble spurt var 45 år med endel år i skolen på baken...

Når man da IKKE klarer 100 delt på 2, da blir man sjokkert.

Saken er jo den at man skal jo LÆRE bort matematikk til unge og når man da som voksen og lærer ikke klarer enkle matematikkstykker- da skjønner jeg ikke hvorfor man tar en slik utdanning.

Og, det er faktisk en del sensorer som deler min fars meninger- meningene kommer bare ikke så mye til synet i det offentlige.

Apropos det, masterstudenter som er sensorer er de minst oppegående som finnes...

Hvis man forøvrig er nervøs foran eksamen, så er det fordi man ikke kan stoffet godt nok, mener jeg. Kan man stoffet godt nok, så får man ikke jernteppe. Det har jeg merket. En gang jeg var oppe i muntlig, kunne jeg ikke stoffet godt nok og det gikk ikke bra. En annen gang hadde jeg pugget og pugget og pugget og kunne absolutt ALT, og det gikk strålende.

Det til tross for at jeg ikke kan fordra å sitte og face to-tre mennesker som graver og spør om det ene og det andre.

Dette er med all respekt å melde BS!

Du ser fortsatt ikke ut til å skjønne at hva man får til, eller ikke får til på en muntlig eksamen ikke alltid er representativt for hva man kan. At du ikke vet det er en ting, men at faren din ikke vet det, som sensor, og heller snakker dritt om kunnskapsnivået til studentene overfor sin datter, er hårreisende. Han høres ut som en elendig sensor, og jeg priser meg nok en gang lykkelig for at jeg ikke har hatt "gleden" av å ha en slik sensor. En slik grunnleggende kunnskap om hva eksamensformen gjør med mange er ihvertfall noe vi har lært på lærerutdanningen.

Jeg er en av de som er så heldig at jeg fikser muntlig eksamen bra. Men jeg vet ikke at alle er så heldig. At nerver på muntlig eksamen kommer utelukkende av at man ikke kan stoffet er noe du trekker ut av din egen ræv. Jeg studerer sammen med flere som får helt hjerneteppe av muntlig eksamen. En av de besvimer til og med. Og beklager å måtte ødelegge bobla du og faren din lever i, dette er studenter som kan stoffet. Det vet jeg, ikke bare fordi jeg har lest til eksamen med noen av dem, men også fordi jeg er i praksis med dem. Noen glemmer mer eller mindre alt de kan i det de går inn døra på muntlig eksamen. Det betyr ikke at de ikke kan det, eller at de har vansker med å bruke denne kunnskapen ellers.

Det er også latterlig om du tror du finner lærerstudenter som normalt ikke klarer å regne ut 100 delt på to. I de fleste utdanninger er det en del arbeid som må bestås før man i det hele tatt får lov til å gå opp til eksamen. Er mattekunnskapene så elendig at du ikke klarer å regne ut halvparten av 100, vel, så klarer du heller ikke disse oppgavene. Jeg har 30 stp i matte, og vi hadde 3-4 obligatoriske arbeidskrav før eksamen. Stryker du på et, så får du ikke gå opp til eksamen. Vi hadde heller ikke lov til å bruke kalkulator på verken skriftlig eksamen, eller mange obligatoriske oppgaver. De som eventuelt hadde hatt problemer med å regne ut et enkelt delestykke hadde aldri kommet seg forbi første semester. Langt mindre masternivå.

[Gjest Aliyyah]

Hovedsakelig så anser min far det som en skam at man ikke takler muntlig eksamen når man er voksen. Og stryker man, bør man virkelig være skamfull.

Jeg har en tremenning som strøk i noen fag og familien hans snakker ikke om ham mer.

Min bror og jeg er oppdratt til å ikke føre skam over familien og gjør vi det eventuelt dårlig på eksamen (ikke stryk) er det kun vår egen skyld og vi kan ikke legge skylden på noe annet. Da har vi rett og slett ikke pugget nok.

I vår familie ligger det ære i å gjøre det bra på alle eksamener og det vi eventuelt måtte slite med psykisk MÅ legges til side når eksamensdagen er der.

[AnonymBruker]

Sikkert. Jeg kan vel legge til noe jeg ikke gjorde lenger oppe i tråden, det at dette gjaldt master, og at den matematikkstudenten som ble spurt var 45 år med endel år i skolen på baken...

Når man da IKKE klarer 100 delt på 2, da blir man sjokkert.

Saken er jo den at man skal jo LÆRE bort matematikk til unge og når man da som voksen og lærer ikke klarer enkle matematikkstykker- da skjønner jeg ikke hvorfor man tar en slik utdanning.

Og, det er faktisk en del sensorer som deler min fars meninger- meningene kommer bare ikke så mye til synet i det offentlige.

Apropos det, masterstudenter som er sensorer er de minst oppegående som finnes...

Hvis man forøvrig er nervøs foran eksamen, så er det fordi man ikke kan stoffet godt nok, mener jeg. Kan man stoffet godt nok, så får man ikke jernteppe. Det har jeg merket. En gang jeg var oppe i muntlig, kunne jeg ikke stoffet godt nok og det gikk ikke bra. En annen gang hadde jeg pugget og pugget og pugget og kunne absolutt ALT, og det gikk strålende.

Det til tross for at jeg ikke kan fordra å sitte og face to-tre mennesker som graver og spør om det ene og det andre.

Off topic, men du har selvsagt mye rett i dette. Selv har jeg hatt problemer med matematikk siden jeg gikk på barneskolen, på tross av alt jeg var meget skoleflink i andre fag. I dag har jeg mastergrad og fast jobb, men mattekunnskapene er fremdeles ikke spesielt gode. Jeg bærer faktisk nag til mine tidligere mattelærere som har latt dette skure og gå siden jeg var liten. Dersom faren sin underviser, vil jeg du skal fortelle han dette. Altfor mange mattelærere gjør en ræva jobb!!

[pinar]

Hovedsakelig så anser min far det som en skam at man ikke takler muntlig eksamen når man er voksen. Og stryker man, bør man virkelig være skamfull.

Jeg har en tremenning som strøk i noen fag og familien hans snakker ikke om ham mer.

Min bror og jeg er oppdratt til å ikke føre skam over familien og gjør vi det eventuelt dårlig på eksamen (ikke stryk) er det kun vår egen skyld og vi kan ikke legge skylden på noe annet. Da har vi rett og slett ikke pugget nok.

I vår familie ligger det ære i å gjøre det bra på alle eksamener og det vi eventuelt måtte slite med psykisk MÅ legges til side når eksamensdagen er der.

Jeg syns faktisk det er mer skam at din far dømmer folk han ikke kjenner.

Jeg er voksen og hadde jeg hatt en muntlig eksamen nå og blitt spurt om hva 2+2 på var, så skal du ikke se bort i fra at jeg hadde stoppet opp.

Og ja, jeg vet så klart hva svaret er.

[Lykkelitenen]

Hovedsakelig så anser min far det som en skam at man ikke takler muntlig eksamen når man er voksen. Og stryker man, bør man virkelig være skamfull.

Jeg har en tremenning som strøk i noen fag og familien hans snakker ikke om ham mer.

Min bror og jeg er oppdratt til å ikke føre skam over familien og gjør vi det eventuelt dårlig på eksamen (ikke stryk) er det kun vår egen skyld og vi kan ikke legge skylden på noe annet. Da har vi rett og slett ikke pugget nok.

I vår familie ligger det ære i å gjøre det bra på alle eksamener og det vi eventuelt måtte slite med psykisk MÅ legges til side når eksamensdagen er der.

Jeg tror dette sier mer om din familie og deres syn på ære enn noe annet. Blir rett og slett skremt av å lese dette med tremenningen din!