Hvordan uttales pescetarianer?

[Gjest Ludovie]

Hovedgrunnen er at begrepet har skapt enormt mye frustrasjon for vegetar-miljøet. Det hjelper ikke lenger å si at man er vegetarianer, fordi godt over 50% tror allikevel at du spiser fisk (noen ganger til og med kylling). Resultatet er at meningen med hele begrepet har bortfalt. Det er ikke lenger lettvint og forklare hva man spiser og ikke spiser, og folk forstår tydeligvis heller ikke de etiske begrunnelsene (for i såfall burde det være ganske lett å skille mellom mat som har vært levende og mat som ikke har det).

Jeg skjønner veldig godt at det må være frustrerende. For øvrig er jeg ikke vant med begrepet "pescetarianer" (selv om jeg selvfølgelig kjenner til det), for alle dem jeg kjenner som faller inn under denne kategorien, pleier å si at de ikke spiser kjøtt, men at de spiser fisk og skalldyr. De kaller seg altså ikke for "pescetarianere", men beskriver i stedet dietten sin. Det er mer informativt, synes jeg.

Jeg er for øvrig enig med brukeren litt lengre oppe som mener at det er et litt tullete begrep rent etymologisk sett. For pescetarianere spiser jo ikke bare fisk, slik navnet gir inntrykk av, for de spiser jo også vegetarmat. På samme måte er også "vegetarianer" litt tullete, ettersom det språklig sett indikerer at man bare lever på vegetabilsk kost, mens det jo er slik at mange/de fleste vegetarianere også spiser egg og melkeprodukter. Så dermed måtte de som bare lever på plantekost, finne opp et helt nytt begrep, nemlig "veganer".

Hehe, det skal ikke være lett!

[Gjest Yellow Taxi]

Nå finner jeg det litt komisk at dette står på wikipedia:

The Vegetarian Society, founded in 1847, says that the word "vegetarian" is derived from the Latin word vegetus meaning lively or vigorous.[13] Despite this, the Oxford English Dictionary (OED) and other standard dictionaries state that the word was formed from the term "vegetable" and the suffix "-arian".[14] The OED writes that the word came into general use after the formation of the Vegetarian Society at Ramsgate in 1847, though it offers two examples of usage from 1839 and 1842.[15]

Noe som enten reduserer vegetarianere til folk som er livlige/"i vigør", eller noen som bare spiser grønnsaker (det er jo heller ikke sant).

Jeg tror vi må akseptere at alle disse begrepene er mer eller mindre langt unna de opprinnelige ordenes betydninger.

Det som også kompliserer dette, er jo at folk har ulike begrunnelser for å spise som de gjør. Du sier at det er forskjellen på hva som har vært levende og hva som ikke har vært det som avgjør hva du (eller ikke du, hva vet jeg) spiser, men det finnes jo kjempemange andre variasjoner.

Mange ser på industrien som en grunn til å unngå visse typer mat, og er ikke nødvendigvis imot inntak av alt som har vært levende. På bakgrunn av dette velger en del å bli vegetarianere, men de har i bunn og grunn ingen innvendinger når det gjelder viltkjøtt, fisk som ikke kommer fra oppdrettsanlegg, snegler og andre bløtdyr og så videre.

I og med at "jeg vil ikke spise noe som har vært levende" ikke lenger er den vanligste grunnen til å unngå kjøtt, blir det mer legitimt (og viktigere) å stille spørsmål for å få klarhet i om vedkommende unngår absolutt alt som har vært levende.

Æsj, jeg føler ikke at jeg får fram det jeg mener nå, merker jeg...

Ja, jeg kjenner til det latinske opphavet og mener da at det styrker det jeg har sagt. Lacto er melk.

"Lacto-vegetarianer" - altså "melke-grønnsak-spiser". Noe som er veldig treffende for den faktiske betydning.

"Pescetarianer" derimot antyder i mitt hode (og tydeligvis de fleste andre sitt siden det er så mye forvirring) "fiske-grønnsaks-spiser". - Som om det var et underbegrep av vegetarianer i likhet med "lacto-vegetarianer", men det er det jo ikke. Det er missvisende. Det har egentlig ingen ting med vegetarisme å gjøre.

Jeg er helt enig i at folk har alle mulige forskjellige grunner til å spise vegetarisk, og det påpeker jo ikke begrepet direkte nei. Men det er allikevel er poeng at et begrep får en mye større tyngde når det har en så stor filosofi ("moral filosofi om du vil) i ryggen. Det er denne filosofien som er opphavet til begrepet og som er utgangspunkt for hele kulturen. Man sier jo ikke bare at man "spiser vegetarisk", man sier man "er vegetarianer". Dette antyder at det er noe mer enn diett dette begrepet handler om. Ved å kalle seg pescetarianer antyder man det samme, men uten at det faktisk er en tung, omfattende filosfi bak begrepet. Jeg mener altså ikke at disse menenskene er noe mindre verdt eller noe slikt, jeg påpeker bare at begrepet i seg selv har langt mindre "validitet."

[Gjest Yellow Taxi]

På samme måte er også "vegetarianer" litt tullete, ettersom det språklig sett indikerer at man bare lever på vegetabilsk kost, mens det jo er slik at mange/de fleste vegetarianere også spiser egg og melkeprodukter.

Det er egentlig ikke missvissende for da heter det strengt tatt "lacto-ovo-vegetarianer", som jo betyr "melke-egg-vegetarianer" og som navnet antyder faller inn under samlebegrepet "vegetarianer". Pescetarianer antyder det samme, men faller ikke inn under samlebegrepet.

Endret 21. november 2011 av Yellow Taxi

[Gjest Ludovie]

Det er egentlig ikke missvissende for da heter det strengt tatt "lacto-ovo-vegetarianer", som jo betyr "melke-egg-vegetarianer" og som navnet antyder faller inn under samlebegrepet "vegetarianer". Pescetarianer antyder det samme, men faller ikke inn under samlebegreper.

Joda, sikkert, men jeg har aldri hørt eller sett lacto-ovo-vegetarianere omtale seg selv om annet enn "vegetarianer".

[Gjest Yellow Taxi]

Joda, sikkert, men jeg har aldri hørt eller sett lacto-ovo-vegetarianere omtale seg selv om annet enn "vegetarianer".

Nei, fordi de faller inn under samlebegrepet. Ergo kan de kalle seg vegetarianer akkurat som veganere. Det er jo ikke noe galt påkalle seg et overordnet samlebegrep når dette er gyldig for den spesifikke gruppen du tilhører.

Veganere er norske menn som ofte bare kaller seg "norsk"

Lacto-ovo-vegetarianere er norske kvinner som ofte bare kaller seg "norsk"

Pescetarianere derimot er svenske kvinner som bare kaller seg "norsk". (i tilfeller hvor de adopterer samlebetegnelsen)

Endret 21. november 2011 av Yellow Taxi

[Gjest Herr Drue]

hvor er du oprinnelig fra herr drue?

Send meg en PM som registrert bruker, så får du kanskje svar

[AnonymBruker]

Jeg uttaler det med ch-lyd, siden det er italiensk. Hvorfor uttaler man ikke dette ord, tullete som det muligens er, med italiensk uttale når man (i teorien) uttaler andre italienske ord med italiensk uttale? Vi sier jo ikke cappukkino eller kiabatta?

[Gjest Herr Drue]

Forskjell på sc, sch og cc... Jeg tror italiensk uttale er sh-lyd, og ikke ch-lyd.

[AnonymBruker]

Forskjell på sc, sch og cc... Jeg tror italiensk uttale er sh-lyd, og ikke ch-lyd.

Beklager, jeg 'transkriberte' det feil fordi jeg glemte s'en foran, jeg mente sh. Men det forklarer ikke hvorfor man skal uttale det med k, for det gjør man jo ikke på italiensk. Da skulle det ha vært en h der.

[Gjest Ludovie]

Jeg uttaler det med ch-lyd, siden det er italiensk. Hvorfor uttaler man ikke dette ord, tullete som det muligens er, med italiensk uttale når man (i teorien) uttaler andre italienske ord med italiensk uttale? Vi sier jo ikke cappukkino eller kiabatta?

Tja. Jeg er ikke spesielt for å uttale utenlandske ord annerledes enn i opprinnelsesspråket, men det er jo en gang sånn at mange uttaler f.eks. "bruschetta" som "brusjetta". Så det er altså ganske vanlig. Dessuten, "ch-lyd" på italiensk er /k/, mens det på andre språk uttales annerledes. I engelsk uttales jo "ch" /tʃ/, mens det i fransk, f.eks. uttales /ʃ/. Og i norsk forekommer ikke denne konsonantsekvensen, annet enn i lånord. Så det at det er litt sånn forvirring her, er ganske forståelig.

[AnonymBruker]

Tja. Jeg er ikke spesielt for å uttale utenlandske ord annerledes enn i opprinnelsesspråket, men det er jo en gang sånn at mange uttaler f.eks. "bruschetta" som "brusjetta". Så det er altså ganske vanlig. Dessuten, "ch-lyd" på italiensk er /k/, mens det på andre språk uttales annerledes. I engelsk uttales jo "ch" /tʃ/, mens det i fransk, f.eks. uttales /ʃ/. Og i norsk forekommer ikke denne konsonantsekvensen, annet enn i lånord. Så det at det er litt sånn forvirring her, er ganske forståelig.

Jo, jeg vet at ch på italiensk uttales /k/, jeg mente ch mer som i en sibyllantlyd som selvsagt skulle være mer /ʃ/ (det er mange, mange år siden jeg drev med fonetikk og transkripsjon, og jeg lærte italiensk i Italia, så jeg har aldri hatt bruk for å transkribere italienske ord).

Men da er konklusjonen altså at man sier 'pesketarianer' på norsk fordi tilfeldigheter spiller inn og noen ting uttales som de gjør på italiensk (cappuccino, ciabatta, lasagna) og andre ting fornorskes og blir til pesketarianer og brusjetta?

[Gjest Ludovie]

Men da er konklusjonen altså at man sier 'pesketarianer' på norsk fordi tilfeldigheter spiller inn og noen ting uttales som de gjør på italiensk (cappuccino, ciabatta, lasagna) og andre ting fornorskes og blir til pesketarianer og brusjetta?

Ja, dessverre. (Nå vet jeg ikke om det finnes en anbefalt uttalemåte av "pescetarianer" fra Språkrådets side, men jeg har inntrykk av at det er vanligst å uttale det med /k/.) Og 'brusjetta' grøsser jeg av, for øvrig. Jeg sier forresten 'brusketta', (men, det må innrømmes, jeg uttaler det med norsk 'u', og altså ikke med 'o', som jo er mer korrekt i henhold til italiensk uttale), og jeg vil da tro at /sk/ her er anbefalt uttalemåte fra offisielt hold (dersom det da finnes en).

Men, det er som sagt ofte litt tilfeldig, ja. For eksempel uttales jo "prosess" med /s/ til slutt, mens "suksess" uttales uten, til tross for at begge uttales uten i fransk (og med i engelsk, for øvrig). Hvordan lånord til slutt blir uttalt når de blir helt integrert i språket, kommer jo an på hva slags uttale som brer om seg blant talerne av det aktuelle språket. Dette er for øvrig også litt avhengig av utdannelsesnivå og opplysningsnivå. For eksempel var 'sjianti' en svært vanlig uttale av "chianti" for noen år siden, mens det nå, hvor folk reiser mer til Italia, og dessuten har mer kjennskap til italiensk vin, er 'kianti' som dominerer.