Når barn blir alvorlig syke

[AnonymBruker]

Dersom noen i din nærhet, omgangskrets, kollega, nabo etc. opplever at barnet deres blir alvorlig syk (f.eks kreft, bilulykke), hvordan reagerer du da? Er det vanlig å gi noen oppmerksomhet eller bør man la dem være i fred?

[vinterspeil]

Dersom noen i din nærhet, omgangskrets, kollega, nabo etc. opplever at barnet deres blir alvorlig syk (f.eks kreft, bilulykke), hvordan reagerer du da? Er det vanlig å gi noen oppmerksomhet eller bør man la dem være i fred?

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men etter å ha opplevd noe lignende selv er jeg ikke i tvil om at jeg ville sendt en hilsen, blomst, sms ... alt ettersom hvor "nær" de er.

[AnonymBruker]

Jeg var i en alvorlig trafikkulykke i tenårene, og foreldrene mine har i ettertid sagt at de satte pris på folk som snakket med dem om det og kommenterte hva som hadde skjedd, eller spurte om det. De syntes det verste var de som snakket som om ingenting hadde skjedd. Jeg fikk masse blomster på sykehuset og satte stor pris på oppmerksomheten. At du viser at du bryr deg er det viktigste, hvor mye oppmerksomhet du velger å gi er vel litt avhengig av situasjonen og hvor godt du kjenner dem.

[Gjest licara]

Det verste er definitivt de som ikke sier noe om det/later som om ingenting har hendt, og de som rett og slett holder seg unna..

Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre og si, men det er vell ikke det man er ute etter som pårørende. Det som betyr noe er at de som vanligvis er rundt deg, er der for deg. Gi blomster, stikk innom på en kopp kaffe, ring, send en sms, inviter.. Bare vær der

[Gjest Gjest]

Det verste er definitivt de som ikke sier noe om det/later som om ingenting har hendt, og de som rett og slett holder seg unna..

Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre og si, men det er vell ikke det man er ute etter som pårørende. Det som betyr noe er at de som vanligvis er rundt deg, er der for deg. Gi blomster, stikk innom på en kopp kaffe, ring, send en sms, inviter.. Bare vær der

Signerer den Verste er å bare late som ingenting.Bare en liten hilsen eller et kort varmer når en er i en sårbar situasjon.

[AnonymBruker]

I en slik vanskelig situasjon opplever jeg at folk holder seg unna. Jeg er ingen supersosial person til vanlig, men nå har jeg særdeles lite kontakt med folk. Selv svigersene har jeg ikke sett siden barnet mitt ble sykt (ikke deres barnebarn) - og de er vanligvis hos oss 3 ganger i uka :/ Har ALDRI følt ensomheten så sterkt før.

[Gjest Gjest]

Niesen min var alvorlig syk og døde da hun var ni år gammel. Om du ikke helt vet hva du skal si- send et kort eller en blomst eller noe. Ikke unngå dem. Det er det vondeste du kan gjøre. Ikke lat som om du ikke vet og snakk og været.