Svigerfamilien

[Eatme]

slettet

Endret 26. september 2012 av Eatme

[Gjest badeand1]

De er greie og jeg prater med dem, men føler ikke at jeg har noe forhold til dem akkurat. Prater med bestemora også.

Men den ene søstra til typen ser jeg på som ei venninne.

[Niennas]

Jeg er utrolig glad i min svigerfamilie! Mor, far og lillesøster har ønsket meg velkommen siden dag 1, og jeg føler meg virkelig som en del av familien.

det samme har farssiden til mannen min, to sett onkler/tanter og de har to barn hver.

Den eneste jeg ikke føler meg i familie med er storebroren, som jeg enda ikke har hatt en ordentlig samtale med. Han viser null interesse for å bli kjent, og svarer kun med korte svar hvis jeg først spør han om noe... Men etter at han selv fikk seg kjæreste, og hun har en liten sønn, så er han blitt litt bedre. Jeg har et stort håp om at kontakten tar seg opp når han blir onkel

[AnonymBruker]

Har tenkt en del på det her jeg og, og grunnen til det er fordi jeg også har en "vanskelig" familie. Når jeg får barn så kommer jeg aldri til å la ungene få sove over hos mine foreldre alene, ungene kommer heller ikke til å få være alene med foreldrene mine. Det er ikke snakk om at det er like alorlig som med din kjærestes familie, men jeg har definitivt ikke hatt en god oppvekst.. Når det gjelder min mormor og mine søsken, så er de kjempe fine mennesker.

Men det betyr jo at barnas fars foreldre(hehe) kommer til å bli de besteforeldrene barna har. Og for min del så er det helt greit.

[Orchideae]

Jeg har verdens beste svigerforeldre, svigerbror osv. Har god kontakt med alle, iallefall til at vi bare har vært sammen i et år. Ingen "svigermonster" her i gården. Kunne virkelig ikke vært mer fornøyd.

Men ikke tenkt sånn på dette med barnepass o.l. De får jo møte besteforeldrene sine, og når de blir store nok vil de forstå hvorfor ting er som de er.

[bittelura]

Har alltid vært fornøyd med min "svigerfamilie"

Nå er det snart ut på tur med svigermor, svigerinne og mamma til det stoore utland:)

Min nåværende svigermor er bare så herlig. Verdens beste svigermor:)

[AnonymBruker]

Svigerfamilien min er veldig koselige, det eneste problemet er at de røyker inne (og i bilen) hele tiden Jeg er allergisk møt røyk (begynner å klø, får utslett og problemer med å puste skikkelig hvis det går for langt), og det tok lang tid før de faktisk trodde det var sant. Min mann sa det til dem, men de feide det vekk med at "ingen er vel allergisk mot røyk".

I en periode virket det som om de faktisk ville slutte for de trappet ned, og røykte ute hvis de tok seg en røyk. Så begynte det bli kaldere i været og da ble det røyking på kjøkkenet (åpen kjøkkenløsning i vinkel så det er jo i samme rom, utgjør ingen forskjell), og nå er det tilbake til der det var. Allerede nå er det sånn at jeg ikke har spesielt lyst å besøke dem pga røykingen. Ikke bare tåler jeg det ikke, men absolutt alt stinker røyk etter at vi har vært der. Vi har en hund som de er veldig glad i, men jeg kvier meg for å ha den med/la de passe den fordi den stinker etterpå og må bades etter hvert besøk.

Hvis jeg blir gravid så er jeg redd jeg ikke kan komme på besøk til dem. Det samme hvis vi får barn så kan ikke barnet være der med mindre de faktisk slutter å røyke inne. Synes det er utrolig trist å tenke på at noe så teit kan eventuelt ødelegge så mye. Selvfølgelig kan de jo komme på besøk til oss, men vi har ikke så veldig god plass til å ta imot gjester.

[Gjest Illiya]

Da jeg så "Alle elsker Raymond" for første gang, ble jeg bare sittende og gape. Det var jo MITT liv jeg så der! Alt passet inn, både familien, svigerfamilien og broren.

Nå er de eks-svigerfamilie, men ikke pga det;)

Min nåværende svigerfamilie er stor, mannen min har mange søsken. Han var en skikkelig attpåklatt, så moren er over 80, men sprek og glad. Hun er et veldig klokt og godt menneske, som jeg trives godt sammen med. Faren er død. Trives også godt med søsknene og deres familier, så det er en herlig storfamilie.

Døtrene mine er samboere, og de har også vært heldige med svigerfamiliene sine. Inkluderende og jordnære familier.

[AnonymBruker]

Eg har ein... OK svigerfamilie. Det kunne vært verre, men det kunne vært betre også. Den er dessverre rimlig dysfunksjonell. Svigerfar døydde for nokre år siden, så det er berre svigermor, svigerinne og ein svoger. Svoger er narkoman og dummere enn eit brød, forsvinner av og til i dagevis mens mora sitter å bekymrer seg mens tårene triller og han bryr seg ikkje. Han har stjelt masse verdifulle ting fra familien for å bytte mot narkotika, elektronisk utstyr (laptop, mp3, etc) og bunadsøljer f.eks. Svigerinne er alltid sjuk, er supersutrete, er egoistisk, blir ofte sint på mor si over tåpelige ting som ho ikkje har noe med og oppfører seg verre enn ein bortskjemt drittunge til tross for at ho er eldre enn meg. Ho sover omtrent 90 % av dagen, til tross for at ho har eit husdyr å ta seg av (ansvar blir overlatt til mora istede). Eg misliker begge to, til tider føler eg det ganske sterkt for svigerinna mi. Svigermor er egentlig ei flott dame, men ho er veldig følsom og griner for den minste ting (får ho kritikk, sitter ho og griner som ein unge i minst ein time etterpå) i tillegg til at ho hater krangling og gjør det meste for å unngå surskap og konfrontasjon. Eg taklar ikkje slikt, hater grining og folk med null ryggrad som ikkje eingang står opp for seg sjølv til sine egne born. I tillegg bur mor og datter sammen, så eg orker ikkje å besøke dei heller siden svigerinna mi KUN sutrer og syns synd i seg sjølv, for ho har det sååå mykje verre enn alle andre og ingen andre enn ho i heile verda veit kva smerte er eingang. Svigerinne ligger dessutan alltid og purker (sover) på sofa, slik at det ikkje er mulig å besøke de og slik at mora ikkje får se på tv, høre på musikk eller ha besøk. Alle røyker som industriskorsteiner, men svigermor sier ho må slutte og huff og fysj, men ingenting skjer sjølvsagt. Eventuelle fremtidige borneborn får ikkje besøke eller overnatte før dei slutter å røyke inne konstant (ein av de sitter alltid med ein røyk i kjeften) og dei klarer å oppføre seg som folk.

[AnonymBruker]

Jeg har en herlig svigermor, svigersøstre og svigerstefar(?). Hele familien hans på morssiden er kjempehyggelige mennesker jeg gjerne vil ha i livet mitt, og til et eventuelt barn. Hadde ikke nølt et sekund med å la noen av dem være barnevakter. Forholdet til svigerfar (og dermed hans familie) er litt mer komplisert fordi han var i en ulykke rett etter samboerens fødsel og siden har vært ganske handikappet med begrenset språk og virkelighetsoppfatning, noe som gjør det veldig vanskelig å etablere et ordentlig forhold til han.. Men jeg prøver, og så får vi se.. Barn er nok mange år frem i tid, men jeg håper at det innen den tid vil være like naturlig å ta med et barn dit som til svigermor. Resten av familien til samboers far er også veldig hyggelige, men har av naturlige årsaker mindre kontakt med dem.

[louise1]

Jeg har blitt såå glad i svigers iløpet av dette året.. Før jeg møtte dem så hadde jeg noen sinnsyke nerver, siden jeg hadde veldig dårlig erfaring med familien til min eks. Klemmen jeg fikk av mammaen til sambo første gangen jeg møtte henne sa mye om hvordan det kom til å bli framover. Og jeg hadde så absolutt rett Det at man er komfortabel i selskapet dems er veldig viktig og jeg er definitivt meget komfortabel i hjemmet og selskapet dems. Søstra hans er utrolig hyggelig, med en nydelig unge som kaller meg for tante Det er så mye å nevne, men jeg kunne ikke bedt om en bedre svigerfamilie.

[Nika_83]

Når jeg ble sammen med gubben kviet meg litt til hvordan dette skulle bli siden han har skilte foreldre. Jeg er vokst opp i en skikkelig kjernefamilie og mine foreldre har vært gift i 30 år. Så for meg er det ennå merkelig å ha to sider å forholde seg til på hans side.

Moren til min kjære er veldig koselig, men som single lever hun livet litt for mye. Hopper mellom menn uten å tenke seg om i det hele tatt. Dette til stor fustrasjon for min kjære! Men som sagt; veldig koselig og jeg har fått et godt forhold til henne

Av søsknene hans er det den ene søstra jeg har best kontakt med. Veldig trivelig og søt jente. Nå bor vi i samme by også, så det gjør jo at vi har litt mer kontakt enn de andre søsknene. Broren er en morsom kar, men har ikke kommet så veldig nært innpå ham og den yngste søsteren er veldig sjenert og stille av seg. Er 10 år yngre enn meg, så har kanskje litt å si det også.

Svigerfar har jeg ikke så mye kontakt med. Han er en stille, rolig og veldig snill mann.

Hele familien til min kjære er egentlig en stor kontrast til min familie. Vi er kanskje en litt høylydt familie (prater mye, ler, stor omgangskrets alle sammen, engasjerte osv) mens hans familie er mer stille og rolig av seg, har få (men gode venner og det er ingenting galt i det) og er generelt ikke så veldig engasjert av seg.

Første middag hos svigermor syntes jeg var helt forferdelig! Det var omtrent inga snakk under middagen, alle satt og spiste og det føltes som at eneste gangen det ble snakket var når noen trengte å få noe tilsendt. Husker jeg tenkte at dette kom aldri til å gå bra! Min familie skravler jo bare som det under middagen, forteller om dagen, om planer for ettermiddagen osv.

Nå er vi kommet dit at vi snakker om barn og da har det jo dukket opp ting jeg tenker litt på. Her røykes det også inne og det kommer jeg til å gi klar beskjed om at ikke er akseptabelt når vårt barn er på besøk. Jeg bekymrer meg om at svigermor/svigersøsken kan komme til å legge ut bilder av barnet på Facebook eller andre nettsider (det er heldigvis noe min kjære også er veldig enig i ikke må skjer så han kommer til å gi beskjed om det til dem og jeg til mine), jeg bekymrer meg for at man ikke skal klare å legge til rette til et godt forhold til min manns familie pga avstand og også om interessen kommer til å være der til å ta litt initiativ selv siden jeg kjenner på at de er litt initiativløse. Og ikke minst min svigermors raskt utskiftende kjærester! Kommer ikke til å akseptere at vårt barn blir presentert for gud og hvermann uten at det er noe stabilt og fast der.

Nei, nå ble det visst mye klaging på svigerfamilien min. De er flotte mennesker, men veldig forskjellig fra min familie så det er kanskje der det ligger at jeg bekymrer meg litt for småting. Jeg er glad i dem og har generelt sett vært veldig heldig

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke min så godt. Syns de er veldig sjefete, dominante og "bruker" barna på en slavete måte. De har ikke tid til de, får ikke med seg hva som skjer, får ikke med seg at de har 2 barn som snuser og drikker som bare det selvom de er KJEEEMPE IMOT det, de kjefter og smeller hele tiden og hver gang et av de er lei seg er det baaaare tull og tøys og fantasier som ikke stemmer overens med virkeligheten (når det kommer til de). De maser veldig mye om ting de ikke har noe med og legger seg opp i alt de ikke skal og de snakker såvidt med barna sine. Kjenner de tydeligvis overhodet ikke.

[Gjest Katten.]

Jeg har faktisk en awesome svigerfamilie

[micromaya]

Jeg vil også si pretty awesome!

Nå kjente jeg forsåvidt litt til dem fra før, siden de er godt "kjent" i byen vår pga yrkene sine - men makan til varme, hjertegode og humoristiske folk skal man lete lenge etter .

De har tatt i mot barna jeg hadde fra før som sine egne barnebarn, og inkluderer dem 100%.

Herlig gjeng!