Livspartner vs sex

[AnonymBruker]

Noen her som har gitt opp den beste sexpartneren de har hatt, og blitt sammen med en du ikke passer like godt med seksuelt, men som du passer sammen med på de fleste andre punkter? Er det mulig å bli fornøyd med dårligere sex, når man har hatt bedre? Eller valgte du han som var best i senga, men som hadde andre ting som trakk ned? Hva gjorde du, og hvor fornøyd er du nå?

For jeg sitter her etter ganske mange år, og tenker fortsatt på eksen, og prøver å fortelle meg selv at sex ikke er så viktig. Men jeg tror ikke på det, og greier ikke å gi slipp på tanken. Så hva gjør man da? Dumper sin beste venn og partner og forsøker å finne en som er like fantastisk, og som innfrir seksuelt? Dersom denne personen i det hele tatt er mulig å finne?

[*Numi*]

Har du prøvd å utvikle sexen mellom deg og nåværende partner da? Eller har du bare bestemt deg for at sexen her aldri vil bli bra, så du ser etter grønnere gress?

I retrospekt virker ting ofte bedre enn de var. Det er jo også en grunn for at du og eksen ikke er sammen lenger, og kanskje var ikke sexen fullt så fantastisk som du husker.

Jeg hadde forøvrig aldri valgt en som var en dårligere match på øvrige plan uansett hvor bra sexen måtte være.

[Gjest Doh]

Spørsmålet er vel om du kan leve med sexen med din nåværende partner? Pluss det *Numi* skriver

[Sweet77]

Det hadde sannsynligvis "brent ut" etterhvert med eksen din også - man blir vant til hverandre, det blir forutsigbart og ting er sjelden like stormende hele livet.

Når du nå sitter og tenker på den fantastiske sexen dere hadde, er det kanskje fordi du ikke var sammen med ham lenge nok til å komme over dette stadiet i forholdet deres.

Kanskje ligger vel så godt til rette for å prøve ut nye ting og få litt nytt liv i forholdet med han du er glad i

Endret 18. november 2011 av Flair

[Gjest Illiya]

Noen her som har gitt opp den beste sexpartneren de har hatt, og blitt sammen med en du ikke passer like godt med seksuelt, men som du passer sammen med på de fleste andre punkter? Er det mulig å bli fornøyd med dårligere sex, når man har hatt bedre? Eller valgte du han som var best i senga, men som hadde andre ting som trakk ned? Hva gjorde du, og hvor fornøyd er du nå?

For jeg sitter her etter ganske mange år, og tenker fortsatt på eksen, og prøver å fortelle meg selv at sex ikke er så viktig. Men jeg tror ikke på det, og greier ikke å gi slipp på tanken. Så hva gjør man da? Dumper sin beste venn og partner og forsøker å finne en som er like fantastisk, og som innfrir seksuelt? Dersom denne personen i det hele tatt er mulig å finne?

Virkelig dårlig sex kan slite på et forhold, selv om alt annet er bra. Men er sexen dårligERE enn med eksen, så er den kanskje likevel bedre enn med mange andre.

Dere har vært sammen noen år, hva har du/dere gjort for at sexen skulle bli bedre? Hvis det er ingenting, så kan du bli overrasket over forbedring hvis dere går inn for det. Så spørs det hva problemet er, og om det er mulig å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme, hvor viktig er sex i det lange løpet. En eller annen gang i løpet av voksenlivet blir sex en mindre og mindre del av det man har bygget sammen, og da er det de andre tingene som teller. Det er likevel vanskelig noen ganger, f.eks. hvis en lever med noen som har veldig mye mindre lyst

[Gjest song]

Fra mitt synspunkt og mitt valg ville jeg ha valgt en livspartner. Som får meg til å føle meg vel og forstått. Det og ha en sexpartner du har mye bra sex med, som du kanskje har hatt den beste sexen med, veier fortsatt ikke opp for følelsen av at noen virkelig bryr seg om deg som person, og ikke kroppen din. Har opplevd begge deler iløpet av disse tre årene.

Jeg ville heller hatt tilbake det lange og trofaste forholdet mitt, utfria en fuckfriend som leker med følelsene mine og lyver, uansett om vi hadde en avtale om å bare ha det fysisk.

Så for meg er dette et enkelt valg. Sexen blir som oftest bedre når det er noen du bryr deg om. Og man har alltid et valg, du har mange alternativer for å gjøre sexlivet bedre.

Tenk framover, ikke bakover. Selv hvor mye det frister. Du kan alltids finne det du hadde for en stund tilbake nå. Du må bare la deg være åpen for det.

[Gjest Gjest]

Jeg har to tips. Jeg anntar at du ikke så mye refererer til hvor teknisk flink han var i senga eller fetisher, men til hvor mye tente deg. Jeg tipper at eksen din var mere selvsikker, mere sosialt "dominant", mere "dominant" med deg, mere risikovillig, rett og slett litt mere alfa. Mannen du er med har du valgt fordi han virket seriøs omtenksom, hadde god økonomi, var lyttende og forståelsesfull og hadde gode bestevennkvaliteter, dyrket deg etc. Med andre ord mannen din er mere av en beta enn eksen. Det er imidlertid mulig for mannen din å utvikle seg til å bli langt mere alfa generelt og i relasjon til deg spesielt kombinert med mere dominant i senga. En rekke bloggere i den såkalte "manosphere" som er en haug med blogger knyttet til folk som er opptatt av pickupartist litteratur har gjort nettopp det med suksess. De har lært seg å inkorpere mere alpha trekk i sin adferd for å forbedre forholdet til kona de har vært sammen med i årevis. Etter en tids arbeid lykkes de vanligvis godt med det og konas respons endrer seg totalt. Hun begynner å tenne på ham mere enn hun noensinne har gjort før.

Her er noen nyttige ting å lese om dette:

http://gamingmywife.wordpress.com/

http://pua4ltr.wordpress.com/2009/11/10/dave-from-hawaii-on-relationship-game/

Søk også på athol Kay

En rekke kvinner frekventerer også disse bloggene og har fått mennene deres til å begynne å lære av disse bloggene selv og det har gitt gode resultater.

En annen mulighet er å prøve tantra eller karezza. Den formen for sex blir veldig, veldig, veldig bra selv når tenningen på partneren ikke er så stor i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Noen her som har gitt opp den beste sexpartneren de har hatt, og blitt sammen med en du ikke passer like godt med seksuelt, men som du passer sammen med på de fleste andre punkter? Er det mulig å bli fornøyd med dårligere sex, når man har hatt bedre? Eller valgte du han som var best i senga, men som hadde andre ting som trakk ned? Hva gjorde du, og hvor fornøyd er du nå?

For jeg sitter her etter ganske mange år, og tenker fortsatt på eksen, og prøver å fortelle meg selv at sex ikke er så viktig. Men jeg tror ikke på det, og greier ikke å gi slipp på tanken. Så hva gjør man da? Dumper sin beste venn og partner og forsøker å finne en som er like fantastisk, og som innfrir seksuelt? Dersom denne personen i det hele tatt er mulig å finne?

Du tok ditt valg og mannen din har levd opp til forventningene dine. Du regnet med at han vil være en god livspartner, men ikke en veldig god sexpartner og han har tydeligvis vært en god livspartner, men ikke en veldig god sexpartner. Du fikk altså akkurat det du trodde du valgte. Om du hadde valgt en mann fordi du trodde du fikk noe som det viste seg du ikke fikk som at du trodde han var snill, men han var slem eller du trodde han vil være oppmerksom eller leve ett spennende liv eller whatever og det viste seg at det ikke stemte da kan man i teorien si at det ligger en slags feil hos mannen. Men, i og med at du valgte en mann hvor du fikk akkurat det du forventet deg så er mannen din fullstendig uskyldig i et eventuelt brudd. Den eneste skylden til bruddet er at du har ombestemt deg. Du tok et valg du viste hva var, men kunne ikke leve med det. Konsekvensen av det er at du knuser din flotte mann med en skillsmisse han overhodet ikke har fortjent. Det bør du huske på om du faktisk forlater ham. Hvis du gjør det så skylder du ham å påta deg all skyld og å gjøre det så smertefritt som overhodet mulig. Du bør også huske på dette når du snakker med venninene dine og andre etter bruddet. Da vil det føles så godt å på en eller annen måte legge skyld over på ham, men realiteten er at du har all skyld og du skylder ham å påta deg den og ikke gjøre ting være ovenfor din "bestevenn". Det samme gjelder ovenfor barna dere eventuelt har. Tenk så grusom du er om du legger skyld for skillsmissen over på mannen din når du snakker om dette med barna dine. Han har vært akkurat som du trodde, men du har bare ombestemt deg og villet ha noe annet.

[AnonymBruker]

Ts igjen, får utdype litt, blei mye rare antagelser her:

For å presisere, sexen er ikke dårlig med kjæresten, den er veldig god, vi finner på mye forskjellig sammen, og leker mye. Det er bare at den seksuelle kjemien mellom meg og eksen fortsatt sitter, og mer enn ti år etterpå greier jeg ikke å legge det fra meg.

Jeg har også tenkt tanken om at jeg glorifiserer ting, men har nylig møtt han igjen, og funnet ut at det faktisk er like bra som jeg husker. I tillegg har han irriterende nok blitt voksen, og lagt av seg de tingene som gjorde forholdet vårt dårlig. Så de tingene som gjorde at jeg valgte bort ham har altså falt bort, og da er jeg ikke like sikker lenger, siden jeg også vet at det er realistisk å få han tilbake, dersom jeg vil.

Til #8: Dine antagelser er gale. Begge er mer i retning typiske alfamenn, som er både selvsikre og tilfredsstiller mitt behov for risiko, og utad virker de litt "badboy" og røffe i kantene. Samtidig som begge er voksne, ansvarlige, praktiske menn med en ryddig økonomi, og begge har gode bestevennkvaliteter ved at de er lyttende og forståelsesfulle. Det eneste som skiller dem er at eks vinner rent seksuelt, og nåværende vinner på felles interesser utover sex.

#9: Jeg synes egentlig ikke det er så relevant hva man valgte for mer enn ti år siden, siden alle forandrer seg en del i løpet av så lang tid. Men siden de er såpass like føler jeg ikke at jeg har investert i en god livspartner i bytte for dårlig sex, siden både nåværende og eks byr på begge deler, men jeg har alltid slitt med å velge en av dem. Nettopp fordi de byr på så mye av det samme. Da jeg var sammen med ex klarte jeg ikke å legge nåværende til side, og nå har jeg bare snudd dilemmaet. Har forøvrig ingen barn, hadde jeg hatt det hadde jeg nok prioritert forholdet til barnefar veldig mye høeyre pga det.

Ser at mange som taler for livspartner, og ofrer sexen argumenterer med at sex blir mindre viktig med årene. Og jeg føler ikke at det gjelder meg i det hele tatt. Jeg prioriterer sex høyt, og finner det vanskelig å trekke på skuldrene og tenke at jaja, det finnes viktigere ting, selv om det unektelig hadde gjort ting mye lettere.

[Gjest Illiya]

Ts igjen, får utdype litt, blei mye rare antagelser her:

For å presisere, sexen er ikke dårlig med kjæresten, den er veldig god, vi finner på mye forskjellig sammen, og leker mye. Det er bare at den seksuelle kjemien mellom meg og eksen fortsatt sitter, og mer enn ti år etterpå greier jeg ikke å legge det fra meg.

Jeg har også tenkt tanken om at jeg glorifiserer ting, men har nylig møtt han igjen, og funnet ut at det faktisk er like bra som jeg husker. I tillegg har han irriterende nok blitt voksen, og lagt av seg de tingene som gjorde forholdet vårt dårlig. Så de tingene som gjorde at jeg valgte bort ham har altså falt bort, og da er jeg ikke like sikker lenger, siden jeg også vet at det er realistisk å få han tilbake, dersom jeg vil.

Til #8: Dine antagelser er gale. Begge er mer i retning typiske alfamenn, som er både selvsikre og tilfredsstiller mitt behov for risiko, og utad virker de litt "badboy" og røffe i kantene. Samtidig som begge er voksne, ansvarlige, praktiske menn med en ryddig økonomi, og begge har gode bestevennkvaliteter ved at de er lyttende og forståelsesfulle. Det eneste som skiller dem er at eks vinner rent seksuelt, og nåværende vinner på felles interesser utover sex.

#9: Jeg synes egentlig ikke det er så relevant hva man valgte for mer enn ti år siden, siden alle forandrer seg en del i løpet av så lang tid. Men siden de er såpass like føler jeg ikke at jeg har investert i en god livspartner i bytte for dårlig sex, siden både nåværende og eks byr på begge deler, men jeg har alltid slitt med å velge en av dem. Nettopp fordi de byr på så mye av det samme. Da jeg var sammen med ex klarte jeg ikke å legge nåværende til side, og nå har jeg bare snudd dilemmaet. Har forøvrig ingen barn, hadde jeg hatt det hadde jeg nok prioritert forholdet til barnefar veldig mye høeyre pga det.

Ser at mange som taler for livspartner, og ofrer sexen argumenterer med at sex blir mindre viktig med årene. Og jeg føler ikke at det gjelder meg i det hele tatt. Jeg prioriterer sex høyt, og finner det vanskelig å trekke på skuldrene og tenke at jaja, det finnes viktigere ting, selv om det unektelig hadde gjort ting mye lettere.

Er enig med deg i at sex teller mye i et forhold, og ser at både du og jeg har vært heldig der. Ettersom du også har har mye glede av sexen med din nåværende. Så da har du jo et godt sexliv, uansett hva eksen skulle finne på, enten det er å vokse opp eller annet.

Så nå har han altså vokst opp. Fint for han. De tingene som gjorde at du valgte han bort er ikke til stede lenger.

Synd for deg, for du tok et annet valg enn å satse på han den gangen, du satset på han du nå er sammen med, og som du (etter det du sier) har et godt forhold til.

Teller det ingenting det dere har sammen? Er du virkelig villig til å gå tilbake til eksen etter alle de år du og din kjæreste har investert sammen? Ser du hva det vil gjøre med din nåværende? Er du så overfladisk, tankeløs og kald at du kan gjøre det, kun fordi du igjen har sjans på eksen?

[AnonymBruker]

Teller det ingenting det dere har sammen? Er du virkelig villig til å gå tilbake til eksen etter alle de år du og din kjæreste har investert sammen? Ser du hva det vil gjøre med din nåværende? Er du så overfladisk, tankeløs og kald at du kan gjøre det, kun fordi du igjen har sjans på eksen?

Det er jo disse spørsmålene jeg stiller meg selv også. Men jeg er uenig i at man nødvendigvis er overfladisk og følelsesløs fordi man tenker på seg selv først i kjærlighetslivet. Hva det vil gjøre med nåværende kan jeg ikke ta hensyn til, livet er for kort til å være sammen med noen bare for hans skyld. Og at jeg er en egoistisk bitch har jeg på sett og vis forsonet meg med.

Så det jeg er på jakt etter er andres erfaringer med tilsvarende valg, i forhold til egen lykke i etterkant. Alle andre hvisomatte som har kommet opp så langt er jeg klar over, og har det med i vurderingen min.