Hva er det som feiler meg, er jeg psykisk sliten?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år som er sliten og trøtt hele tiden. Broren min (22) er begynnt å ruse seg igjen (etter 3 år rusfri), og jeg tenker på dette hele tiden. Går å bekymrer meg og er redd. i tillegg til dette jobber jeg kjempe mye. Har time hos legen i morgen, skal med noe annet. Men burde jeg nevne dette til legen? er redd for at jeg er psykisk sliten og utmattet

[Gjest badeand1]

Ja, det syns jeg du skal. Kanskje du er utbrent?

[saltvann]

Ja det burde du si til legen

Er nok mye som skjer for tiden med mye jobbing og bror som ruser seg som gjør at det blir litt for mye..

Håper broren din slutter å ruse seg snart

[AnonymBruker]

Hva mener du med utbrent? Jobber jo 100% normalt som de fleste, eneste er bare at jeg tenker på broren min så å si døgnet rundt.. kan man bli utbrent av det? Ja kanskje jeg skal høre med legen imorgen.. TS

[AnonymBruker]

Takk saltvann Men samtidig så liker jeg ikke å snakke med om det til noen, føler som om det bare er syting.. Men leger er vell vant til litt av hvert ? -TS

[Gjest badeand1]

Hva mener du med utbrent? Jobber jo 100% normalt som de fleste, eneste er bare at jeg tenker på broren min så å si døgnet rundt.. kan man bli utbrent av det? Ja kanskje jeg skal høre med legen imorgen.. TS

Tenkte på utbrent siden du er trøtt og sliten hele tiden.

[The Kitten]

Du bør nevne for legen at du er bekymret for din bror, og tenker mye på ham. Hvorfor jobber du så mye? Er det for å få fokuset over på noe annet eller er du en person som i utgangspunktet trives godt med å jobbe en del?

Kanskje er du sliten og trøtt pga vitamin- eller mineralmangel, det må sjekkes.

Hva gjorde du for å håndtere situasjonen da din bror ruste seg tidligere? Kan noe av det du gjorde da være til nytte nå?

[AnonymBruker]

ok.

Men er det noen her som vet hvordan jeg skal si dette til legen min? skal liksom med noe helt annet. og som jeg skrev i et svar lengere opp, så liker jeg egentlig ikke å snakke noe om dette, føler at det blir syt. så når folk spørr meg hvordan det går med meg, så sier jeg at det går bare bra.. Så tips?

[vinterspeil]

Jeg mener det er feil å kalle det du føler for å være utbrent. Men at du er sliten er jo en annen ting, og kanskje trenger du hjelp til å sortere tankene dine litt. Eller kanskje er du blodfattig? Det kan være så mangt. Snakk med legen din og la han stille diagnose

[AnonymBruker]

The kitten: jeg vet ikke hvorfor jeg jobber så mye, er bare det jeg er vant til. jeg blir veldig innesluttett og snakker ikke om dette til noen, i frykt for at andre skal synes at det bare er klag og syt ifra min side. ''hva er så galt med det liksom, ingen grunn til å bli sliten å trett osv osv''.. samme måte gjorde jeg det forige gang da han var rusavhengig..

[AnonymBruker]

Vinterspeil: har ikke blodmangel, jernmangel eller noe i den duren. skjekket det forige gang da jeg var hos legen. var der da pga trett og sliten, men fortalte han ikke om hvordan jeg har det privat da. _TS

[The Kitten]

The kitten: jeg vet ikke hvorfor jeg jobber så mye, er bare det jeg er vant til. jeg blir veldig innesluttett og snakker ikke om dette til noen, i frykt for at andre skal synes at det bare er klag og syt ifra min side. ''hva er så galt med det liksom, ingen grunn til å bli sliten å trett osv osv''.. samme måte gjorde jeg det forige gang da han var rusavhengig..

Jeg ville iallfall ikke oppfattet det som klag og syt. Storebroren til en god kamerat av meg, har vært rusavhengig, og han hadde i alle fall et stort behov for å prate om hvordan han hadde det.

Hvordan fungerte det forresten forrige gang?

[AnonymBruker]

Hva mener du med fungerte? han bodde på fosterhjem fra han var 14, til han ble 18 år. Prøvde å ta livet sitt flere ganger, og hadde null kontroll på livet. han fikk seg ei datter når han var 18-19 år, og det har gådd strålende helt til nå. nå er han havnet på kjøret igjenn.

Jeg for min del er en slik person som snakker lite om problemene mine, men tenker mye på de.. -TS

[AnonymBruker]

Hva mener du med fungerte? han bodde på fosterhjem fra han var 14, til han ble 18 år. Prøvde å ta livet sitt flere ganger, og hadde null kontroll på livet. han fikk seg ei datter når han var 18-19 år, og det har gådd strålende helt til nå. nå er han havnet på kjøret igjenn.

Jeg for min del er en slik person som snakker lite om problemene mine, men tenker mye på de.. -TS

[The Kitten]

Hva mener du med fungerte? han bodde på fosterhjem fra han var 14, til han ble 18 år. Prøvde å ta livet sitt flere ganger, og hadde null kontroll på livet. han fikk seg ei datter når han var 18-19 år, og det har gådd strålende helt til nå. nå er han havnet på kjøret igjenn.

Jeg for min del er en slik person som snakker lite om problemene mine, men tenker mye på de.. -TS

Ok, jeg kunne ikke vite at han bodde i fosterhjem. Det jeg lurer på er om du ikke fikk bearbeidet problemene dine på et vis tidligere? For å gå å tenke på det til man blir svimmel, er ikke nødvendigvis et tegn på styrke eller på at man håndterer ting.

[Gjest gjest]

ok.

Men er det noen her som vet hvordan jeg skal si dette til legen min? skal liksom med noe helt annet. og som jeg skrev i et svar lengere opp, så liker jeg egentlig ikke å snakke noe om dette, føler at det blir syt. så når folk spørr meg hvordan det går med meg, så sier jeg at det går bare bra.. Så tips?

Kanskje du kan printe ut det du skrev i det første innlegget ditt, eventuelt flere av de du har skrevet her. Det er i hvert fall lurt å snakke med legen om det, så er det lettere for han/hun å hjelpe deg på best mulig måte. Kanskje vil det hjelpe deg å ha noen støttesamtaler med legen din med jevne/ujevne mellomrom, der du kan slippe ut litt "damp" rundt det som sliter på deg?

[AnonymBruker]

eller, ikke fosterhjem. det ble feil. Jeg mente avrusning institusjoner Nei jeg bearbeidet det ikke dette på noe vis, var kun i tankene..

[Ethereal]

Si det til legen, ja. Dersom du føler dine problemer går ut over hverdagen din, burde du få hjelp til å takle det. Lykke til