Gå til innhold

Utnyttet han meg? Hva ville han egentlig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kjemi er selvsagt noe som eksisterer mellom to mennesker. Det er oftest den som gjør at to mennesker i det hele tatt finner hverandre. Når det er sagt så er kjemien noe som videreutvikles i en eller annen retning etterhvert som personene lærer hverandre bedre å kjenne. Ikke nødvendigvis alltid til det bedre.

Man kan ikke gå inn i et forhold med mistanker om at den andre kun spiller med for å "få seg noe". Det blir helt feil, etter min mening. Føler man at der er "noe" så må man følge sitt hjerte. Det er slik man skaffer seg erfaring, og så gjør man forhåpentlig ikke samme feil mere enn tre ganger :)

Jeg skjønner godt at dette ble veldig sårt for deg, TS, men jeg synes ikke du har gjort noe feil. Synes nesten det største problemet er at du ikke har fått vite hva som gikk galt i det som så ut til å kunne bli et godt forhold. Det forteller en del om hvilken type person denne gutten er, og med stor sannsynlighet kan du etter hvert føle deg glad over at det ikke ble noe mere. Han har vist noe som jeg synes ligner svært mye på dårlige karaktertrekk. Mitt beste råd er; legg dette bak deg, og se fremover. Den du skal dele livet med finnes der ute!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lovte han deg gull og halve kongeriket?

Det er mange mennesker som forveksler fascinasjon/å være betatt med forelskelse - så det er en mulighet.

Det er jo også en mulighet at du ble så utrolig seriøs og dyp, så utrolig fort.

Betatthet/fascinasjon er i mange tilfeller som en flash-fire. Det brenner fort og intenst, men har det ikke noe mer matnyttig å feste seg til, imploderer den.

Nei, han lovet meg ingenting. Er det normalt da? Å drive å love hverandre ting når man forelsker seg? Ting bare skjer. Jeg ville ikke ha noe av han, annet enn han. Forelskelser går over, jeg hadde tålt å høre det fra han, men fikk jo aldri høre noen ting.

Men du har nok rett, han var kanskje heller veldig bettatt av meg, og sjarmerte meg så mye, og jeg ble forelsket i han.

Også kombinert med at jeg var så åpen og alt, så gikk bettattheten over for hans del. Han hadde kanskje ikke trodd når han begynnte med dette, at jeg skulle like han så mye, og fotelle han så mye. Ble sikkert livredd.

Jeg føler at jeg burde lære noe viktig av dette, men hva? Aldri være så åpen og vise så mye av deg selv for en gutt som det jeg gjorde? ts

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må jenter føle seg utnytta fordi de har hatt det ålreit med noen en begrenset periode? Trenger alt å være for evig og alltid? Han kan godt ha ment det der og da, men det hender at følelser går over, og det gjør han ikke autmatisk til en fæl fyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevd omtrent det samme selv. Ble vartet ganske mye opp, men fant etterhvert ut av det personen ikke var den han ga seg ut for å være når jeg ble kjent med han for mange år siden, og utifra den opplevelsen jeg fikk av å kjenne han gjennom dette. Jeg fortalte han heldigvis ikke mine dypeste hemmeligheter, fordi jeg følte jeg ikke kjente han godt nok, og stolte derfor ikke på han. Noe jeg gjorde rett i.

Har lært nok av at om jeg skal ha noe seriøst eller er skeptisk til en fyr, så blir jeg heller bedre kjent med han før jeg gjør noe, mye lettere og takle at det ikke går slik du vil om du ikke går så fort frem.

Det er flere fisk i havet. Etterhvert så kommer det noen som behandler deg bra, bare vent og se. Til meg skjedde det ganske fort. Bare ikke ta noen for gitt heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff nei, jeg mener ikke at han er en fæl fyr fordi vi hadde det fint en stund og så tok det slutt, dere misforstår. Jepp, det var supert, og jeg har ingen problemer med å forstå at forelsker/ bettatthet (som det vel heller var) går over. Det har jeg opplevd selv flere ganger, og jeg gjør det klart for den andre. Det er kjipt, men jeg hadde vel vært lei meg en stund og så kommet over det. Nå skjønner jeg bare ingenting.

Det som er det kjipe her, er at det tok slutt så brått, og at han er så kald mot meg nå, og mest det at jeg aldri fikk vite hvorfor. Eller bare noe tull han fant på som at "sorry men skal så mye i sommer så vi kan ikke henge sammen" Jeg skjønner bare ikke hva som skjedde. Menere også at det er litt feigt, når han dropper meg så brått og brutalt, og late som det er "ingenting" "hehe, neida, det er ingenting, absolutt ingenting" var omtrent det jeg fikk til svar.

Jeg føler at det her er veldig urettferdig, men føler meg også så super naiv!

Og nei, han lovet ikke noe fremtid. Men det var ganske mye hint og bare hvordan alt var, som tilsa at dette ikke var noe pulevenn-greie. Det tok tid før vi hadde sex, og ofte var vi sammen uten å ha sex, men det var mye sex også da, skal ikke legge skjul på det.

Men takk for mange gode svar :) Føler at jeg greier å se det hele fra en litt annen vinkel nå, og føler ikke sånn veldig bitterhet ovenfor han, litt mer likegyldig liksom. ts

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...