Klikker for meg snart!

[Gjest Gjest]

Har ei venninne som jeg har begynt å gå tur med. Vi har holdt på noen uker, går ca en time hver dag. Problemet er at hun henger på mobiltelefonen i tide og utide, i løpet av den timen kan det være et par telefonsamtaler som tar 10-20 min, pluss et par tre meldinger hun må svare på. Vi går jo for å trene, men det som skjer er jo at det omtrent ikke går framover når hun holder på sånn. Ikke er det viktige ting heller. Merker at det begynner å irritere meg noe vanvittig! Opp mot halvparten av tida vi går, er hun altså opptatt av mobilen, og sinker. Jeg VET jeg bare skulle sagt det rett ut til henne, men det er så vanskelig! I tillegg kjenner jeg meg såpass hissig inni meg nå, at det fort kommer feil ut. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Gå på. Ikke sakk ned selv om hun får en telefon/begynner å trykke. Havner hun bak, så får hun løpe for å ta deg igjen.

Eller så kan du si ifra direkte en gang du er rolig. Å foreslå at dere legger igjen mobilene hjemme kan også gå an.

[LadyStarlight]

Jeg ville nesten ha holdt tempoet oppe, slik at hun blir hengende etter, og håpe hun tar et hint. Om hun klager over at du går så fort kan du jo nevne at hun går tregt pga mobilen?

Eller du kan jo bare si det rett ut, at du f.eks synes det er hyggelig å gå tur og snakke sammen?

[Gjest Gjest]

Gå på. Ikke sakk ned selv om hun får en telefon/begynner å trykke. Havner hun bak, så får hun løpe for å ta deg igjen.

Eller så kan du si ifra direkte en gang du er rolig. Å foreslå at dere legger igjen mobilene hjemme kan også gå an.

Takk for svar! Å gå på har jeg prøvd, men da sier hun at jeg må vente, for hun MÅ bare svare. Hun MÅ ikke det, for det gjelder ikke ting som krever umiddelbart svar. Ihvertfall anser jeg ikke som liv om å gjøre å svare dattera på 16, som sitter på skolen, om hva de skal ha til middag. Har også tenkt på å foreslå å legge igjen mobilene. Men det er så vanskelig..( Verste er at det er HUN som maser om denne gåinga.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Å gå på har jeg prøvd, men da sier hun at jeg må vente, for hun MÅ bare svare. Hun MÅ ikke det, for det gjelder ikke ting som krever umiddelbart svar. Ihvertfall anser jeg ikke som liv om å gjøre å svare dattera på 16, som sitter på skolen, om hva de skal ha til middag. Har også tenkt på å foreslå å legge igjen mobilene. Men det er så vanskelig..( Verste er at det er HUN som maser om denne gåinga.

Og da svarer du "Nei, jeg går."

[Gjest jomfrua]

Takk for svar! Å gå på har jeg prøvd, men da sier hun at jeg må vente, for hun MÅ bare svare. Hun MÅ ikke det, for det gjelder ikke ting som krever umiddelbart svar. Ihvertfall anser jeg ikke som liv om å gjøre å svare dattera på 16, som sitter på skolen, om hva de skal ha til middag. Har også tenkt på å foreslå å legge igjen mobilene. Men det er så vanskelig..( Verste er at det er HUN som maser om denne gåinga.

Jeg skjønner at hun må være tilgjengelig for barna. Jeg hadde også alltid svart barna om de ringte. Men hadde telefonen dreid seg om menyen osv - så hadde jeg forklart for barna mine at jeg er opptatt og bruker ikke tiden på slike tulleting akkurat nå.

For meg så har det litt med en oppdrager-rolle også. Sette ting i perspektiv.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at hun må være tilgjengelig for barna. Jeg hadde også alltid svart barna om de ringte. Men hadde telefonen dreid seg om menyen osv - så hadde jeg forklart for barna mine at jeg er opptatt og bruker ikke tiden på slike tulleting akkurat nå.

For meg så har det litt med en oppdrager-rolle også. Sette ting i perspektiv.

Har barn selv, jeg, og jeg prøver selvsagt å være tilgjengelig for dem. Men det er, som du er inne på, noe med å lære dem at man faktisk ikke alltid kan slippe alt man har i hendene så fort de gir en lyd fra seg. Det kan da ikke være nødvendig å ringe i ett sett, og om de ringer, går det an å svare raskt på det det dreier seg om og forklare at en er litt opptatt. Her er det snakk om ti min koseprat. Irriterende.

[Gjest Ruphus]

Dette handler veldig mye om respekt og folkeskikk. Jeg tør påstå at vi siden mobiltelefonen kom til hvermannsen glatt kan utpeke de som har/ikke har en tilstrekkelig dose av dette innabords.

Bare se deg om i hverdagsbildet, enten du sitter på trikken, venterommet hos tannlegen, i butikken, på konserter. Du ser de overalt, skravlende i mobilen, høyt, utilslørt og sjenerende så det holder. Eller så er det dette med å MÅ svare en innkommende SMS, der og da! Uansett om de er alene, eller som i ditt tilfelle, sammen i en sosial setting.

Det er bare renspikka nerdete, egoistisk og fullstendig urespektabelt å la den j... (unnskyld) mobilen få førstepri hvor og når den enn ringer/SMS`er...

Sjøl har jeg ved flere anledninger rapportert en kollega på jobben, og senere nektet mer samarbeid med h*n pga dette, da det omtrent ikke var opphold på ringing/SMS`ing.

Jeg har null respekt for slike mennesker, og ber de nå glatt stappe den faens telefonen i lomma, om det forstyrrer i en eller annen sammenheng.

Heldigvis er ingen av mine omgangsvenner altfor rammet av denne utingen, så det har så langt gått bra.

Du får manne (ehh.. kvinne, hehe..) deg opp, og si fra til venninna di at dette må stoppe, ellers må treningsturen foregå hver for dere heretter

[loffen]

Jeg hadde bare gått på, så må hun løpe for å ta deg igjen.Til pass for henne.

Ellers får dere gå hver for dere.

Hun har jo tydeligvis egentlig ikke tid.

[kareen]

Neste gang hun spør om ut å gå så sier du bare at du heller vil gå alene i tempo enn med henne når hun er så opptatt med mobilen sin og du må vente på henne. Eller eventuelt bare gå fra henne. Det hun gjør er uansett mer respektløst ^^

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare rappe tlf hennes og kaste den i skogen ?

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare rappe tlf hennes og kaste den i skogen ?

Hahaha, ja, det er det jeg får lyst til, vettu! Og hoppe på den for sikkerhets skyld.

[AnonymBruker]

Enig med Ruphus i at det er den nye folkesykdommen innen mangel på folkeskikk. Jeg er så lei av å høre på når andre kosesnakker at det vrenger seg i meg. Hvordan kan de tro at det har noen som helst interesse for andre? Enkelte mangler sosiale antenner så det holder.

Har ei venninne som ligner mistenkelig på det som ts opplever, så jeg føler med deg! Vanskelig å si ifra også, men du må bare øve deg på å bli mer bestemt.

Sist jeg var hos ei snakkesalig, lå hun på sofaen og kosesnakket med en såkalt kjæreste, og det var over et halvt år siden vi hadde sett hverandre. Det var en halvtime til jeg skulle gå og hun kunne fint sagt at de kunne snakkes senere.

Jeg reiste meg opp, takket for meg og gikk. Hun henger i en tynn tråd som nær venninne.

Virker som om noen må demonstrere hvor veldig opptatte og viktige de er.

Og jeg foreslåt at ts revurderer sitt vennskap med denne snakkesalige venninnen. Som attpåtil hindrer henne i å få gått en skikkelig tur. Finn ei anna turvenninne.

[Personlig12]

Da hadde jeg tatt min egen mobil, putta i øreproppene og skrudd på musikken for så å traska i mitt eget tempo.

[Wonders]

Da hadde jeg tatt min egen mobil, putta i øreproppene og skrudd på musikken for så å traska i mitt eget tempo.

[Gjest Apophis]

Det enkleste er å si at om dere skal fortsette, så må nesten mobilen ligge igjen heime eller være på lydløs i lomma den timen dere er ute å går, du er der for å trimme, ikkje for å høre på ho snakke i telefonen/se på mens ho sender meldinger.

Hadde tatt med meg mp3, satt på musikk og gått videre i samme tempo (kanskje til og med litt fortere, kun fordi det hadde irritert meg sånn) hver gang det skjedde.