Depresjon?

[Gjest denten]

.

Endret 11. mars 2012 av denten

[Gjest Daenerys]

Det tar tid å bli vant til å bo i en ny by, brukte over et halvt år sist jeg flyttet Det er ganske vanlige tanker du har. Men prøv å aktivisere deg mer. Begynn å tren, vær mer sosial, gjør en større innsats for deg selv Det blir som oftest bedre, men det kan ta litt tid.

[Gjest Elisabeth_88]

Hei! Jeg følte det akkurat likt som deg da jeg flyttet fra en mindre plass og til en større by 5 timer unna plassen jeg vokste opp på. Jeg var vant til å bo på et ganske lite sted, der jeg hadde vokst tett opp sammen med vennene mine og jeg hadde mange jeg kunne henge med hele tiden. Så kom tiden da det var på tide å forlate redet. Det var ikke bare jeg som flyttet, men vennene mine spredde seg også utover hele landet. De fleste flyttet til byer som Oslo, Bergen og Trondhiem. Jeg flyttet til en by jeg ikke kjente en levende sjel. Jeg angret så utrolig mange ganger i løpet av det første semesteret at jeg hadde flyttet, og skulle ønske at alt kunne være som før. Jeg forsto etter hvert at det ikke kunne bli som før, for nå begynte jo det "hjemme" jeg kjente å bli litt ukjent det også. De samme menneskene bodde ikke der, så det ville ikke vært det samme å flytte hjem.

Redningen min ble studentklubbene jeg meldte meg inn i! Jeg bestemte meg sånn helt plutselig en dag for at jeg måtte gjøre noe med det, jeg hadde lenge gått å håpt på en mirkel, men det kommer ikke av seg selv. Jeg hadde alltid siden jeg slutta på vollyball som 14åring hatt en drøm om å begynne å spille igjen... og da jeg fant ut at dette var en av idrettene som ble tilbudt ved skolen min, da måtte jeg bare slå til. Uten at jeg rakk å tenke meg stort om var jeg på min første trening. Allerede da oppvarmingen var over var jeg inkludert og det virket som alle syntes at det var topp å få en ny jente på laget.

Etterhvert spurte et par av jentene om jeg ikke kunne tenke meg å være med på spillkvelder gennom en annen organisasjon, og jeg tenkte "hvorfor ikke..." og vips var en inni enda et miljø!

Jeg har lært at man ikke må sitte å vente på at noe skal skje, man må gjøre noe med det selv! Kast deg utidet :takke:

! til deg! Lykke til. Håper det ordner seg!

[Gjest Whitebird]

den gangen jeg flytta for å studere til en ny by så var jeg så heldig at jeg kjente et parr stykker i byen jeg flyttet til for å studere. Jeg fikk raskt venner på studie men følte ikke at det var personer jeg kunne være med på fritiden som naturlig, de var mer sånne mennesker jeg hadde på skolen og ikke var med på fritiden. Jeg følte det veldig ganske som deg. Så plutselig fant jeg ut at en jente i klassen min jeg ikke kjente egentlig også var utrolig glad i å se på musikaler på dvder! Vi begynte å snakke litt om det. Plutselig hadde vi avtalt musikal marraton hjemme hos meg. Dette ble til fast en gang i månden. I tillegg var jeg så rastløss at ejg måtte ha noe som jeg kunne gjøre hver dag, så jeg lagde en time plan der jeg skrev hva jeg skulle gjøre hver dag så jeg hadde noe å gjøre hver dag. Det kunne være alt fra trening, kafe besøk med bekjente(men også gode venner), teater, kunstutstilling og besøk med middag hos venner og meg. etter 8 måneder på studet jeg gikk på var fremdeles de i klassen venner jeg hadde på skolen. men så hadde jeg et ganske stort kontaktnettverk utenom. disse ble jeg kjent med gjennom idrett og en amatørmusiaklgruppe som satt opp musikaler. her var alle kjempekoselige, og er blant de beste vennene jeg har på lik linje med de andre beste vennene jeg har også.

Mange av de jeg ble kjent med tenkte faktisk helt likt som meg, og jeg som trodde jeg var den eneste som følte det var vanskelig å finne en plass. Mange har jo allerede kontaktnettverk, men det betyr ikke at de ikke er åpne for nye mennesker. En veldig god venn av meg intrudserte meg for noen mennesker som ble mitt kontaktnettverk etter vært også. Det var en kristen studentforening, tror jeg man kaller det. Der trente dem, sammenkommster, turer og ble bedre kjent med jesus. I tilleg var han på undervvisningsgrupper og sånn. Han satt i sosialstyret der, de planla en stor happening i måneden. Nå vet jeg ikke hva som intresserer deg, men jeg vil bare fortelle at det finnes mange muligheter for å bli kjent med mennesker og muligheter for å bli kjent med de på ulike måter. De planlegget blant annet utkledningskarnevall, akedager, maskeradeball og sånn. Finnes nok mange sånne foreninger og det vil gjøre at man har noe å se fremm til mens man ikke ser frem til noe kanskje dagen etterpå. Det han var med på het http://www.studentkrikoslo.krik.no

Jeg var med et semester på innebandy med studenter, men sluttet da jeg fikk skade i anklen. jeg var også aktiv i røde kors ungdom, der fikk jeg mange venner fordi menneskene der er veldig åpne for mennekser.

mine tips til deg:

- Planlegg dagene dine. Da slipper du å sitte på hyblen din så mye. Spør dagen før om noen i klassen f.eks vil ta en kafe etter skolen. da blir man bedre kjent.

- Fin deg en aktivitet der du møter andre. Lagidrett, dasegruppe(om du liker å danse er det gøy), malekurs, matlagingskurs, debatter.

- finn deg en stamm kafe, mange mennesker går alene på kafer.

- spør om noen vil være me dpå kino, da slipper man snakke så mye og det blir mer leidback!

- Engasker deg

[Gjest guest]

Jeg slet med det samme

løsningen min var

å flytte i ett kollektiv/leilighet med med tre andre mennsker !

da hadde jeg alltid noen "familie" rundt meg. vi lagde litt mat noen ganger, så film

og kunne ha gjester hos oss og samles sammen. ett rom hver!