Er det lov å si "alt" når man krangler?

[^me^]

hvis han er glad i deg og ønsker og ordne opp i problemene dere har og ikke klarer og diskutere ting saklig selv, går han med på et samlivskurs eller familieterapi.

[AnonymBruker]

hvis han er glad i deg og ønsker og ordne opp i problemene dere har og ikke klarer og diskutere ting saklig selv, går han med på et samlivskurs eller familieterapi.

Jeg skjønner han egentlig, for det er ikke vår greie å legge frem livet for et ukjent menneske. Tor ikke noen av oss hadde klart å være helt ærlige og sagt hele sannheten. Og da blir det bortkastet. Vet ikke helt om han er villig til å gjøre noe for å få det bedre heller, tror egentlig ikke det når han sier han er fornøyd

[^me^]

da må dere lære dere og diskutere skikkelig når dere har noe på hjertet og klare å holde dere i skinnet.

her er en link med krangleregler dere kan forholde dere til:

http://www.kk.no/517991/10-krangleregler-for-kjaerester

som sagt, klarer dere ikke og holde dere til disse trenger dere hjelp av andre.

[AnonymBruker]

Men jeg vet ikke om vi noengang kommer til å få tilbake den kjærligheten vi en gang hadde. I gode perioder kan det gå uker uten krangel, men fortsatt ingen kjærkighet. Tror egentlig forholdet er dødt selvom vi er glad i hverandre. Føler bare at det beste for barna er at vi forblir sammen, i og med at dette ikke går utover barna. For når vi ikke krangler går vi rundt og later som ingenting har skjedd.

[^me^]

men har dere prøvd??

hvor lenge siden var det dere hadde en mamma og pappa helg bare for dere selv hvor dere bare hadde hverandre og omgivelsene?

det hørtes ut som at dere har totalt gitt opp håpet, men hvis dere er glade i hverandre og vil vise barna et godt eksempel på et godt forhold mellom en mamma og en pappa (som barna ofte tar etter når de selv blir voksne og kommer i et forhold) så PRØVER dere iallefall og finne tilbake gnisten og lærer dere og snakke åpent sammen uten og lage noe stor balluba ut av det.

hva har dere og tape på og prøve?det kan jo egentlig bare gå opp, kan det ikke?

[Gjest Blondie65]

Det vil han ikke gå med på, for han sier han er fornøyd med sånn ting er nå. For når alt kommer til alt er han jo glad i meg sier han.

Da får du si til han at du er ikke fornøyd, og har det vondt og at samlivskurs/terapi er for at dere BEGGE skal ha det bra. Hvis han fortsatt ikke vil gå med på det får du ta deg en alvorlig tenkepause og tenke grundig igjennom hva det forteller om han og hans vilje til å bygge et forhold der begge har det godt.

Og for å svare på det du spør om:

Nei det er ikke greit å komme med personkarakteristikker under en krangel. Det sier imidlertid langt mer om han enn om deg, for han er helt tydeligvis totalt tom for saklige argumenter.

Jeg kan diskutere saklig - men ganske heftig - med en kollega. Og vi diskuterer kun sak, og vi ender alltid opp med å løse problemet eller være enige om å forbli uenige. Slik bør man også kunne diskutere i et ekteskap.

Kanskje du skal heve deg litt over det han sier neste gang og forlate rommet mens du sier: jeg diskuterer ikke mer med deg når du kaller meg XXX. Og så går du bare. Neste gang akkurat det samme - etc. Etter en stund vil han vel se at disse kallenavnene ikke gjør noe annet enn å drepe diskusjonen og at HAN må forandre seg for at det skal bli saklig diskusjon om det man er uenig om.

[AnonymBruker]

Vi har prøvd i et år nå. Hvis vi er alene koser vi oss veldig, men det skal så lite til før vi er tilbake på null igjen..

En av grunnene til at vi er sammen er barna, ingen av oss hadde holdt ut hvis ikke det hadde vært for dem.

[Gjest Blondie65]

Vi har prøvd i et år nå. Hvis vi er alene koser vi oss veldig, men det skal så lite til før vi er tilbake på null igjen..

En av grunnene til at vi er sammen er barna, ingen av oss hadde holdt ut hvis ikke det hadde vært for dem.

Men ...

Jeg vokste opp i et ekteskap der man var sammen kun pga barna. Det var et helvete for å si det slik. Den ene forelderen flyktet og den andre skjelte ut den flyktende. Det var fullstendig kaldt mellom dem og det merket vi.

Hvis dere skal være sammen for barna må dere klare å finne en metode for å leve sammen og da nytter det ikke med en holdning "får ikke til", "vil ikke", "men vi har allerede prøvd i et år", "vil ikke på samlivskurs" etc.

Dere skylder barna deres at dere enten gir opp og går fra hverandre slik at dere har energi til å ta dere av barna eller at dere får frem et system i forholdet som gjør at dere har det godt.

[^me^]

men det må jo ta veldig på psyken og livsgnisten om dere ikke er lykkelige sammen?

jeg ville absolutt prøvd og løftet på hver eneste stein, inkl. samlivsterapi for livsgnistens skyld og ikke minst barnas skyld!de fortjener en mamma og pappa som er lykkelige sammen!

dere taper INGENTING på å prøve!

[Gjest Hoppetau]

Her i huset gjelder de samme reglene når vi krangler som når vi ikke krangler. Vi sier IKKE stygge ting til hverandre uansett. Ikke utsagn som tosk, idiot, drittsekk osv. Vi kan bli høyrøstede det kan vi nok av og til, men vi holder oss til temaet for kranglingen uten å gå på personbeskrivelser. Krangler vi om at han ikke rydder, sier jeg at det plager meg at han ikke gjør sin del av arbeidet i stedet for å kjefte på ham og si at han er lat feks. Vi holder oss til tema uten å angripe person.

Å kalle partneren for stygg, feit osv er på ingen måte å behandle en person man er glad i. Det er ikke ok å si slike ting i en krangel, for de forsvinner ikke bare fordi man har sakt unskyld etterpå.

[Gjesten]

Jeg synes overhodet ikke det er greit å si alt når man krangler. Man skal kun si ting man faktisk mener, og de bør forøvrig også være relevante for den aktuelle krangelen.

[AnonymBruker]

Jeg mener at

1.navnekalling og utskjelling m/karakteristikker er psykisk vold, og at det er helt uakseptabelt. De som utøver slik vold bør enten aktivt gå inn i en prosess hvor de forandrer dette på egen hånd eller sammen med andre.

2. det er alt for lite fokus på den slags type vold. Jeg er helt overbevist om at det er like skadelig for barn å vokse opp med foreldre som utøver slik vold som der det utøves fysisk vold.

3. Foreldre skal aldri holde sammen bare "for barnas skyld". Det er forbanna egoistisk og tafatt. Unger merker hvordan det er fatt.

4. Du kan ikke forandre ham, men du kan forandre deg selv. Med andre ord: Du kan begynne å oppføre deg annerledes i situasjonen. Vær tydelig og gå, slik det beskrives i et innlegg over. Følger han etter deg/skriker/fortsetter må du revurdere dine alternativer.

Jeg vil forøvrig anbefale dere å bli enige om "krangleregler" som gjelder for dere og holde dere til dem. Det krever trening, men det går - om dere vil.

[Alvina]

Etter min mening er det skilsmissgrunn hvis noen sier noe galt, men heldigvis leder ikke hysterika hodet.

Jeg er flink til å si fra at nå ble jeg såret, og sånn opplevde jeg det.

Ord er ofte fattige, da må man ha evnen til å spørre hva som skjedd og prate om hva man tenker.

Men tilbake til spørsmålet, alle kan si noe dumt uten å mene det.

[Mus-Katt]

Nei.. altså..her i gården dukker ikke slike stygge ord opp en gang hvis det en gang hvert skuddår oppstår en krangel. Vi har aldri sagt noe stygt til hverandre, er vel fordi disse tankene ikke engang eksisterer?

Hva har kranglene deres med å gjøre at han kaller deg feit? Handler kranglene om vekt? Hvis ikke så er det jo noen han bare sier for å såre deg mest mulig.

Jeg forstår ikke hvorfor man ønsker å såre sin kjær ebare fordi man krangler om noe, og misbruke noe slikt sensitivt som f.eks dette med vekt og utseende, forventninger etc, ting man kanskje har tatt opp i fortrolighet, til å brukt under en krangel.

Hva ligger i ordet kjæreste? Og hvorfor vil man med vilje såre denne personen bare for å føle seg som en vinner i en krangel?

[Gjest Dunderungen]

Jeg lurer på om det er vanlig at kjæresten sier det de kan finne på av stygge ting når man krangler? Er man liksom unnskyldt siden det ble sagt under en krangel?

Feks, kjæresten min pleier å fortelle meg hvor feit jeg er hver gang vi krangler, og jeg vet jo at jeg har noen kilo ekstra etter to svangerskap, men jeg føler ikke behov for å få det servert i trynet hver gang vi krangler.

Er det greit å oppføre seg sånn?

Det er fortsatt ingen grunn til å kalle deg feit eller andre stygge ting. Det er ikke saklig, med mindre det er vekt dere krangler om da..

[Roo]

Dette er ikke ok. Når man krangler bør man holde seg til saken.

[Gjest dårlig selvbilde]

Det vil han ikke gå med på, for han sier han er fornøyd med sånn ting er nå. For når alt kommer til alt er han jo glad i meg sier han.

[Gjest dårlig selvtillt]

Er ikke lov å si slike ting om en krangler. Jeg har mistet all selvtillit etter at jeg har vært sammen med ei jente i snart 4 år. Hun kun kalle meg di styggeste ting, gris, fjott, feit.. etter hvert gikk det på sexen og at jeg hadde liten pikk. Så ble jeg redd for å ikke være god nok i sengen og fikk prestasjons angst.. dertil å ikke få den stiv, den lille jeg hadde.. nå sitter jeg alene og tror jeg bli alene resten av livet.

[Belle de Jour]

Å begynne med helt irrelevante personangrep kun ment for å såre motparten er et tegn på at man mangler argumenter. Det er selvfølgelig forskjell på en krangel og en saklig diskusjon - det er lett å si noe dumt i "kampens hete". Men når man bevisst sier noe for å såre og sette den andre ut av spill er det IKKE OK. Ikke forstår jeg hvordan man kan "lette på trykket" ved å si slike ting heller, for min del hadde det nok resultert i dårligere selvtillit og en misnøye med forholdet.

Edit:skrivefeil

Endret 14. november 2011 av Belle de Jour

[Papirfly]

Jeg og samboeren min kan krangle heftig av og til. Det kan bli litt skriking da. Men vi sier aldri stygge ting til hverandre eller kaller hverandre ting. Man kommer lenger med å si: "Du forstår meg ikke" enn å si: "Idiot!"